Heine Totland: «Tough Times For Gentlemen»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Heine Totland, «Tough Times For Gentlemen»
(Sony/BMG)
Hvis du ikke er veldig musikkinteressert eller vanker i miljøet selv, er sjansen relativt stor for at du ikke vet hvem Heine Totland er.
Ok, så kanskje har han ikke verdens beste artistnavn, men Totland har blant annet gjort seg bemerket i det dyktige mannskoret Gli Scapoli (aktive på 90-tallet) samt i spinoff-bandet State (bestod av medlemmer av Gli Scapoli).
Likevel er det kanskje hans ektefelle de aller fleste vil forbinde med Totland. Totland er nemlig gift med Norges ukronede dronning av kosejazz, Silje Nergaard!
Totland, som visstnok er en av Norges mest brukte frilansvokalister, har nå trommet sammen en gjeng musikalske venner for å solodebutere med albumet «Tough Times For Gentlemen».
Flinke folk
La en ting være klart: Heine Totland utviser noen kurante musikalske kvaliteter på «Tough Times For Gentlemen», og først og fremst har han en fin og «varm» stemme med bra spennvidde, samtidig som han også har bidratt til enkelte oppegående låter.
Hovedsakelig gjelder dette den den uptempo popsaken «Happy As I Am» og den meget solide og iørefallende «Threedognight». Her viser Totland at han har noe å fare med, og spesielt sistnevnte er bevis på dette.
«I Don't Want To Go There» må også sies å inneholde interessante musikalske kvaliteter (vokal, blåsere, groove).
Videre må det sies at Totland har fått med seg en uhyre flink og ekstremt kompetent gjeng med jazzmusikere som omtrent kan sies å utgjøre en hvem-er-hvem i norsk jazzmusikk.
Til tross dette må det desverre sies at Totland i relativt stor målestokk leverer superglatt, sjelløs og jazzet pop av den heller pusete sorten.
Påtatt
Det hele blir nærmest en smule påtatt , noe den kule og storbandjazzete «I Won't Do It» og monstersvisken «Crying Shame» er ypperlige eksempler på. Det samme kan også sies om den noe poengløse koseduetten med Silje Nergaard («We Were Runners»).
Er det noe Heine har behov for, så er det vel å etablere en klar nok artistisk avstand fra kona.
Jeg kunne forsåvidt nevnt flere av låtene, men problemet er stort sett at de er for like, altfor ufarlige og setter få eller ingen varige inntrykk!
Det må også sies at «The Band», som Totland kaller musikerne sine, ikke akkurat viser måtehold, men pøser på med det de er flinke for. Det blir helt enkelt litt drøyt, og lytteren blir utsatt for en aldri så liten «overkill» i form av strykere, sviskepiano, flinkisbass og -gitar («I Won't Do It» er i så måte kanskje det beste eksempelet).
Less is more. Hørt den?
Den nye Silje?
Heine Totland har helt sikkert de beste intensjoner med albumet «Tough Times For Gentlemen», og selv om dette langt på nær er et dårlig produkt, blir det alt for kjedelig og ufarlig til at vi vil huske han som noe annet enn den mannlige utgaven av Silje...
Likevel må det innrømmes at Totland nok vil få sine fans blant de som ynder å trekke seg tilbake til sofaen med en varm kopp te en hustrig høstkveld.
Urkjedelig treer.
Heine Totland: Hjemmeside
Låter
:
1. Atlantis
2. Happy As I Am
3. Crying Shame
4. We Were Runners
5. Out Of Nowhere
6. I Don't Want To Go There
7. Threedognight
8. Who's To Say
9. Don't Regret
10. I Won't Do It
11. Tough Times For Gentlemen
Spilletid
: 44.03
