Høstslipp for Nintendo DS

Vi har testet noen av høstens viktigste utgivelser. Disse er alle svært forskjellige spill, med bare to ting til felles; alle er spesialutviklet for DS, og alle holder en svært høy kvalitet.

Nintendogs: Chihuahua & Friends

(DS) (Nintendo/Bergsala)

Nintendogs er ikke et «spill» i vanlig forstand. Når du først starter opp må du velge deg ut en valp blant et gitt utvalg. Hvilke hunderaser kennelen først har tilgjengelig avhenger av hvilken versjon av spillet du kjøper.

Spillet geleider deg så pent og rolig gjennom dine første timer som hundeeier. Du må gi hunden et navn, noe du gjør ved å si navnet gjentatte ganger inn i DS-mikrofonen.

Litt kosing og leking må så til, før hunden blir trygg på deg. Når man først finner tonen åpner spillet seg opp og du får muligheten til selv å fylle din og hundens dag med forskjellige aktiviteter.

Sitt!

En stor del av spillet består i dressur. Du må lære hunden din å utføre triks på kommando via en kombinasjon av berøring (pennekontroll) og stemme (mikrofon).

Dette er ganske artig, og hundene er veldig søte når de prøver seg på de etterhvert kompliserte triksene.

Videre må du stelle hunden, gi den mat, gå (stadig lengre) turer, kose med den og innimellom vaske og børste den.

På tide å fore hunden!

Grafikken er akkurat livaktig nok til å formidle hundenes bevegelser på en troverdig og søt måte.

Man blir lett litt knyttet til den virtuelle skapningen!

Hopp!

Når man går ut kan man også legge turen innom en park eller et treningsanlegg. Parken er stedet å trene til frisbee-konkurranser.

Man kaster en frisbee ved hjelp av pennen, og må så prøve å få hunden til først å snappe den før den lander. Så gjelder det å trene den opp til å levere den tilbake så raskt som mulig.

På treningsanlegget er det agility som står på programmet. Her må man trene hunden opp til å klare forskjellige typer hindre. Man tapper med pennen på et hinder og hunden gjør så godt den kan.

Ute på tur med den lille sjarmøren.

Etter endel trening er det imponerende hvor flinke de søte små blir. Da er tiden inne til å delta i konkurranser, der du kan vinne pengepremier.

Å så søt!

Slik går tiden med hundene. De krever jevnlig oppfølging for ikke å bli skitne, sultne osv. Spillet byr i tillegg på små overraskelser i form av leketøy og ting å pynte hunden og huset ditt med.

«Nintendogs» er en utgivelse det er praktisk talt umulig å forstå sjarmen i uten å selv prøve det.

Nintendo har her et «spill» som appellerer til svært mange som ellers holder seg langt unna konsoller og PC-spill.

Det er vanskelig å sette karakter på noe slikt som dette. Spillet er uten sidestykke, men noen småfeil og mangler gjør at en sterk femmer er passende. Kanskje en av årets beste spilljulegaver?

Advance Wars Dual Strike

(DS) (Nintendo/Bergsala)

På nesten motsatt side av skalaen fra Nintendogs finner vi strategispillet «Advance Wars: Dual Strike». Dette er nemlig et spill som helt klart er siktet inn mot de mer erfarne spillerene.

«Dual Strike» er en fortsettelse av en suksessrik serie rundebaserte strategispill som tidligere har blitt gitt ut på Gameboy Advance.

Som en del av «De allierte nasjonene» skal du lede dine tropper i krigen mot de slemme troppene til «Svarte hull». Handlingen foregår en gang i fremtiden på et fremmed kontinent.

Krigen kjempes i slag som varierer i størrelse basert på områdets størrelse eller antallet tropper involvert. Noen slag involverer også to fronter, hver på sin skjerm.

Stereotype karakterer

«Advance Wars: Dual Strike» har et omfattende persongalleri. Personene er alle såkalte «Commanding Officers» forkortet CO.

To skjermer = to fronter.

Karakterene er nokså stereotype. Du har for eksempel den slitsomt kule Jake, som stadig bruker amerikansk internettslang, og den tøffe bodybuilderen Max som alltid vil bruke rå kraft.

Persongalleriet fungerer bra til å piffe opp det som ellers kunne blitt et kjedelig strategispill uten sjel. De forskjellige COene har i tillegg ulike spesialstyrker som påvirker kampene.

Angrip!

Spillet veileder deg rolig gjennom grunnreglene i de første oppdragene, og snart har man rimelig god oversikt over muligheter og hindringer i sin vei til seier.

Kontrollen kan gjøres både med penn og D-pad, og dersom man spiller lenge kan det være greit å skifte på litt for å unngå slitasje på armer og hender. Begge måter fungerer omtrent like bra.

Et vellykke langdistanseangrep!

I en typisk runde beveger du enheter rundt på kartet, angriper eventuelt og bygger kanskje nye enheter dersom du trenger det. Enhetene er enten på bakken, i lufta eller på vannet.

De forskjellige enhetene har alle sine styrker og svakheter, og koster selvfølgelig ulike mengder ressurser å bygge. Altfor ensidig satsning på en type enheter er sjelden lurt.

Fengende lommekrig

Jeg har ikke tidligere spilt noen av «Advance Wars» spillene, men dette var et hyggelig bekjentskap.

Spillet er uhyre fengende, og tiden flyr fort når man først er i gang.

Det store utvalget spillmåter byr på svært mange timers underholdning, og har du i tillegg noen å spille flerspiller med er det mye å hente her.

Dette er et så godt som perfekt strategspill, og et nødvendig innkjøp. Terningkast seks!

Meteos

(DS) (Q Entertainment/Bergsala)

Japanske Q Entertainment, som stod bak det glimrende «Lumines» til PSP, leverer her en hesblesende actionpusler med nok nyskapning til å skille seg ut.

Bakgrunnshistorien er kort fortalt at en stor mystisk planet har dukket opp. Denne planeten, kalt Meteos, angriper andre planeter ved å slynge fargerike meteorer mot disse.

Tilfeldigvis oppdager noen at dersom man kombinerer tre eller fler like av disse meteorene så vil de lette og fyke avgårde tilbake mot angriperplaneten.

Dermed er det duket for at du må rydde opp i galskapen, og redde galaksen fra den truende planeten Meteos.

Skynd deg!

Spillet gir deg den klassiske «brønnen» som gradvis fylles opp av meteorer i alle mulige mønstre og farger. Med pennen flytter du en og en meteor oppover eller nedover i radene.

Intens kamp mellom fire planeter.

Når en horisontal eller vertikal linje bestående av minst tre like dannes vil disse danne en rakettmotor som skyver alle meteorene over denne oppover og forhåpentligvis fyke ut av skjermen.

Hver planet i spillet oppfører seg forskjellig i forhold til tyngdekraft osv. Det gjelder derfor å stadig koble sammen flere meteorer for å oppnå nok skyvekraft til å sende rakettene ut av atmosfæren.

Etterhvert øker frekvensen på nye meteorer som daler nedover. Det blir dermed svært hektisk å skulle rydde unna den stadig fullere brønnen, og tilslutt sier det stopp.

En fyldig opplevelse

Spillet byr på et utall forskjellige spillmodus. Enspillerdelen lar deg spille gjennom historien på tre forskjellige måter, med forskjellige planeter som utgangspunkt.

Hele brønnen i bevegelse!

Du kan også spille en overlevelsesmodus der du ser hvor lenge du holder ut mot en stadig hissigere strøm av meteorer.

Sist men ikke minst kan du spille flerspiller, enten med en eller flere kopier av spillet. Opptil fire spillere kan spille sammen, enten alle mot alle eller lag.

«DS Download play» begrenser til et gitt antall planeter, men er fremdeles veldig moro.

Q Entertainment har igjen prestert å lage et glimrende actiopuslespill. I motsetning til «Lumines» som ofte kan ta veldig lang tid, egner «Meteos» seg godt til en kort runde her og der.

Du klarer nok ikke å legge det fra deg i særlig lang tid av gangen når du først har blitt hekta, men det er jo slik puslere skal være!

Det er egentlig ingen tvil, Meteos er et av de aller beste spillene til DS, og en soleklar sekser.

Castlevania Dawn of Sorrow

(DS) (Konami/Bergsala)

Vampyrer, demoner, varulver og krusifikser er alle viktige deler av Konamis kjente og kjære «Castlevania» serie. Nå er det duket for en runde på Nintendos toskjermsvidunder.

For den som ikke kjenner «Castlevania» fra før er serien løst basert på Bram Stokers «Dracula». I «Dawn of Sorrow» møter vi Soma Cruz i hovedrollen. Cruz er en reinkarnasjon av selveste Dracula.

I det forrige spillet «Aria of Sorrow» klarte han å bekjempe de onde kreftene i seg selv, og slo samtidig tilbake en sektleder som ønsket å overta vampyrbaronens makt.

Her møter vi Cruz og hans kjære ett år etter disse hendelsene. De angripes av en heks fra en ny sekt, og snart er Soma igjen på vei inn i en borg fylt av ondskap.

Hopp og sprett

Serien har gjennom ni år i hovedsak beholdt grunnkonseptene intakt. Her som tidligere går og hopper man rundt i en stor borg i kjent plattformspill-stil.

Kartet viser noe av størrelsen på spillet.

Med våpen og magi må man så bekjempe ondskap i form av et utall forskjellige monstre. Alt fra skrøpelige zombier til enorme demoner og vampyrer står i veien for Soma.

Underveis samler man opp penger og andre gjenstander.

Disse kan tas i bruk med en gang, eller tas med til den provisoriske butikken din «venn» Hammer har satt opp.

Gjennom konstant samling får man gradvis flere våpen og magiske formler og blir dermed i stand til å kjempe mot stadig tøffere monstre i borgen.

Enkelte monstre etterlater seg også sjeler som Soma absorberer og benytter seg av kreftene til.

Oppsummert

De som forventer at «Castlevania: Dawn of Sorrow» skal være en banebrytende visuell opplevelse kan lett bli skuffet. Dette er nemlig et helt vanlig 2D plattformeventyr som neppe utnytter kraften i DS til fulle.

Flott 2D-grafikk i ekte Castlevania stil.

Svelger man denne skuffelsen er det mye å like. Grafikken er nemlig svært detaljert og har fint animerte bevegelser.

Viktigere er det at spillopplevelsen er så god at man fort glemmer det overfladiske.

Vil du ha et spennende plattformeventyr til DS er «Castlevania» midt i blinken.

Spillet utnytter kanskje ikke mulighetene i konsollen helt, men leverer en inspirert og gjennomført helhet.

En klar femmer dette her.