Nettmøte: God hjelp fra trygde-eksperten!

Artikkelen fortsetter under annonsen

En stor del av oss har en gang i løpet av livet behov for å søke/kreve ytelse fra Folketrygden. Det være seg sykepenger, attføring, rehabilitering eller uførepensjon. Her fikk dere litt hjelp til den

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokat Snorre Førli svarte deg på spørsmål angående trygd torsdag kl 12.

Vi understreker at dette er et nettmøte, så lange spørsmål med komplisert saksgang er vanskelig å besvare i et slikt nettmøte. I tillegg må dere være oppmerksomme på at alt advokaten rekker å svare på blir publisert under nettmøtet

Advokat Snorre Førli arbeider til daglig ved et advokatkontor i Oslo, og har bred erfaring innenfor trygdespørsmål. Snorre Førli er også tilknyttet eksperthjelp.no

Les hva advokaten svarte dere:

  • Går på attføring grunnet ryggskade. Har jeg krav på HELT gratis
    fysioterapi o.l.?? Har hatt uttallige timer hos fysio og kiropraktor, og betalt mellom 150 - 250 hver gang....det blir endel tusen...
    Mvh. Henrik

Hei !
Dette faller inn under frikort-ordningen. Dersom man har betalt mer en kr. 3.500,- i egenandel, skal det ikke betales egenandel for videre behandling. Det er imidlertid en forutsetning at fysioterapeuten har drifstavtale med eller er fast ansatt i kommunen. Behandling hos kiropraktor faller ikke inn under frikort-ordningen.

  • Hei - fint initiativ - håper du kan hjelpe meg med følgende nøtt.
    Jeg er aleneforsørger, og flyttet for å begynne i nødvendig utdannelse. Huset jeg flyttet fra var felles bolig fra ekteskap, og fordi min ex ikke ville gi meg en leiekontrakt betalte jeg ingenting for å bo i huset i månedene etter bruddet.

    Når jeg flyttet, søkte jeg trygdekontoret om dekning av boutgifter
    (utdanningsstønad) - oppga samme opplysninger som jeg nå har gitt deg - og fikk dette innvilget. I år har jeg måttet søke på nytt da jeg har byttet leilighet (og fått høyere leie), jeg har oppgitt de samme opplysninger, men fått avslag. Det tok dem tre måneder å gi meg avslaget - så nå er jeg veldig blakk L.
    Trygdekontoret har bedt meg om dokumentasjon på 0 i boutgifter, men hvordan dokumenterer man ingenting? Skal jeg finne meg i at de bruker 3 måneder på å gi meg et avslag? Hvorfor godtar de nøyaktig samme opplysninger det ene året, men avslår det neste?
    Håper på svar,
    M

Hei !
Kan dessverre ikke gi et generelt svar på dette, men anbefaler det å ta kontakt med advokat for å vurdere rettmessigheten av avslaget. Det gjøres oppmerksom på at utgifter til advokatbistand i trygdesaker, svært ofte er dekket gjennom fri rettshjelsps-ordningen.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Samboeren min har vært plaget med helsa nå i snart 10 år. Før dette tjente hun ca 180 000 i året. Dette blir jo brukt som grunnlag for hva du får i stønad. Men denne stønaden blir jo gjerne bare en prosentsats av hva du har tjent. Så har hun prøvd seg i arbeid igjen og klart seg kanskje ett halvt år. Når hun da har måttet ut i nye tiltak (attføring, rehabillitering osv.) har grunnlaget hennes vært mye lavere (eks 180000 *65 %=117000).Dette har skjedd ett par ganger. Dette har medført at hun nå er nede i en inntekt på brutto ca 8500 i mnd. På ligningen for 2004 er hun oppført med en inntekt på 56000,- (skatt 14000). Er dette riktig?
    Hva skjer hvis jeg går bort? Kan hun søke på noen ekstra stønader?
    Hun er nå på medisinsk rehabillitering fram til mars. Hun er nå gravid (termin i mars). Hvis hun ikke får utvidet rehab. I 6 mnd til må hun klare seg uten egen inntekt fram til hun eventuelt er frisk nok til å starte på attføring. Rehabilliteringen kan maks gis fram til september 09. Jeg mener at hun faller mellom 2 systemer. Er det noe ekstra hjelp hun kan søke om? Det kan ikke være meningen at hun skal være avhengig av min inntekt for å overleve i norge. (Hun er jo langt under det som staten regner som fattig i Norge).

    MVH A

Hei !

Dersom det ikke innvilges videre rehabiliteringspenger, er hun i så fall henvist til å søke uføreytelse. Det er da en grunnleggende forutsetning at det er medisinsk dokumentert at hennes arbeidsevne er varig redusert med minimum 50 % pga, av sykdom.

Hilsen Snorre

  • Hei!

    Har i mange år slitt med sterke smerter assosiert opp mot hypermobilitet i ledd ifølge reumatolog. Diagnose hypermobilitet og utbredte kronifiserte ledd- og muskelplager med betennelseaktige symptomer. Var lenge sykemeldt. Startet etter hvert attføring - videreutdanning. Etter endt skolegang slet jeg med arbeidssituasjonen.

    Greier ikke å komme opp i 100 % arb.mengde. Søkte da 50% uføretrygd. Fikk da avslag lokalt på bakgrunn av at jeg har gjennomført yrkesrettet attføring med tanke på å komme i arbeid igjen. Dette anket jeg selvsagt. På bakgrunn av egeerklæringer som tilsier at de etter mange års sykdom ikke er
    realistisk at jeg skal kunne greie mer enn max 50% arbeidsbelastning.

    Får igjen avslag av fylkestrygdekontor. De argumenterer med at jeg ikke har prøvd meg i 100% stilling. Jeg fortviler. Hvordan skal jeg kunne greie å innfri kravene når jeg ikke kan makte mer enn jeg jobber nå. Jobber nå 45% og sliter også med dette. Men jeg vil jobbe, og prøver å fortsette som nå. Det er nå sendt anke til trygderetten. Men hva gjør jeg hvis det også kommer avslag herifra? Mvh Inger

Hei
Dersom anken til trygderetten er sendt nylig, anbefales det at du tar kontakt med advokat for bistand med anken og for å fremme eventuelle tilleggsmerknader til denne. Det gjøres oppmerksom på at utgifter til advokatbistand i trygdesaker svært ofte kan bli dekket gjennom ordningen med fri rettshjelp.

Dersom du også skulle få negativt resultat i Trygderetten, vil du kunne anke kjennelsen inn for lagmannsretten. Nødvendig advokatbistand vil da imidlertid ikke bli dekket under ordningen med fri rettshjelp, men dersom du har en innboforsikring vil utgifter til advokatbistand kunne bli dekket gjennom rettshjelpsforsikringen i denne.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei
    Vi er fosterforeldre for en gutt på 18 år som har diagnosen Asberger. Han er fortsatt under barnevernet og vi mottar godtgjørelse samt utgiftsdekning fra barnevernet. Denne godtgjørelsen har blitt kraftig redusert etter gutten ble 18 år.

    Barnevernet har oppfordret oss til å søke grunn- og hjelpestønad. Vi har fått innvilget Grunnstønad men trygdekontoret mener ikke vi har krav på hjelpestønad. Hvem har rett, barnevernet eller trygdekontoret.
    Mvh

Svar :

Uten å kjenne til begrunnelsen for avslaget, kan det ikke gis noe svar på ditt spørsmål. Det anbefales å ta kontakt med advokat for å få vurdert rettmessigheten av avslaget. Det gjøres oppmerksom på at utgifter til advokatbistand i trygdesaker svært ofte kan bli dekket gjennom ordningen med fri rettshjelp.

Hilsen Snorre

  • Hei
    Jeg har har gått på både medisinsk og yrkesrettet attfføring pga.
    udiagnosert ledd å ryggsmerter. Jeg vet nå etter flere yrkesutprøvning at jeg ikke klarer å jobbe 100%, maks 70%. Har ikke nå trygdeytelser da jeg var ment ferdig attført...?!
    Men har jeg absolutt ingen rettigheter på trygdefronten selvom jeg ikke har fått noen diagnose?? (de finner ikke noe galt)
    Jeg har problemer med å komme meg i jobb pga. plagene og når jeg ikke klarer å jobbe mer enn maks 70% så sier det jo seg selv at økonomien blir deretter. Så finnes det ingen rettigheter for oss uten diagnose?
    Mvh. Longyearbyen

Hei !
Ettersom du er selv er av den formening at du har en arbeidsevne på 70 %, vil du ikke være berettiget til noen gardert uføreytelse, ettersom det er et grunnleggende vilkår at arbeidsevnen er redusert med minst 50 % på grunn av sykdom.
Hilsen Snorre

  • Hei
    Jeg er i dag i fast jobb tom 31. november, jeg har sagt opp for å flytte til en annen kommune. Jeg har fått ett vikariat i denne kommunen fra 1. desember. I mellomtiden har jeg funnet ut att jeg er gravid og er nå i 3. mnd av svangerskapet. Det ser ut til at jeg kommer til å bli sykemeldt store deler av svangerskapet pga jeg må ta det veldig rolig og ikke stresse pga høyt blodtrykk i svangerskapet. Noe som kan være svært farlig for
    meg og barnet. Jeg vet ikke om jeg kommer til å begynne i jobben engang. Jeg synes dette er veldig dumt da jeg ønsker selv å jobbe og denne jobben er virkelig noe jeg kunne ha tenkt meg på lang sikt.

    Men det viktigste for meg nå er jo barnet og meg selv. Det er et ett års vikariat med mulighet for forlengelse. Jeg har ikke sagt noe i den nye jobben ennå pga jeg har ikke mottatt noen papirer,
    jeg ville også vente til jeg hadde passert 3. mnd svangerskap.
    Hvilke rettigheter har jeg om jeg ikke engang får startet i den nye
    jobben eller om de har prøvetid på 1-3 mnd? Får jeg noen stønad eller må jeg da søke om dagpenger som arbeidsledig?
    Med vennlig hilsen
    Elisabeth

Hei !
Dersom du blir sykemeldt før du slutter i din nåværende jobb, vil du ha krav på sykepenger på vanlig måte, eventuelt helt frem til du går ut i fødselspermisjon. Hvilke betydninger dette får i forhold til ny arbeidsgiver jan jeg ikke uttale meg om ut i fra de gitte opplysninger.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei
    Jeg har en datter på 24 år som har hatt sykdommen ME (
    utmattelsessyndrom) i 3 år. Hun har begynt å bli bedre og utsiktene hennes ser gode ut til å bli mer eller mindre arbeidsfør med tiden. Rehabiliteringen tar tid. Da hun etter hvert har fått litt energi å bruke, så har hun begynt å studere litt igjen .

    Hun ble syk like etter at hun hadde begynt på sitt økonomi studie. Hun prøver å ta 1 - 2 eksamener pr semester og har fått til et kjempebra opplegg med høyskolen i Ålesund. Dette er en viktig del av hennes rehabilitering noe hennes lege understreker. Men hun er ikke klar for noe arbeidsliv.

    Hun oppfyller de medisinske krav til trygd, men hun blir nå sendt fram og tilbake mellom trygdekontoret og aetat pga at hun prøver å skaffe seg utdannelse mens hun venter på å bli arbeidsfør. Siden hun tar så lite studie i gangen så får hun heller ikke noe særlig fra lånekassen. HUn har de siste 1,5 år bodd hjemme, men hun har nå lyst til å flytte ut igjen, noe som krever litt økonomi. Trygdeetaten sier at skole er tiltak og vil ikke ha henne, og aetat sier at det ikke er høvelig arbeid og en del av den medisinske behandlingen.

    Så der står vi nå og prøver å samle info til vi skal anke avslagene.
    De vi har hørt/lest om så har ME er enten barn eller folk som allerede er i arbeidslivet, mens hun er student.
    Har du noen "gode råd " så er vi glade for det.
    Med vennlig hilsen
    K

Hei !

Kan dessverre ikke gi noen råd uten å ha kjennskap til sakens faktum. Det vil her være nødvendig med gjennomgang av sakens dokumenter. Det anbefales derfor å ta kontakt med advokat for bistand til å fremme eventuell klage/anke. Det gjøres oppmerksom på at utgifter til advokatbistand i trygdesaker, svært ofte er dekket gjennom fri rettshjelsps-ordningen.

Hilsen Snorre

  • Hei
    Jeg lurer på hvilket grunnlag sykepenger blir regnet ut i fra? Jeg har en minstelønn på 19700,- pr mnd. men tjener ganske mye mer enn det. Hva er reglene for dette? Blir det regnet ut fra minstelønn?

Hei !

Dersom du med minstelønn mener fastlønn eller grunnlønn, er det denne som utgjør grunnlaget for sykepenger. Eventuelle faste tillegg kan også gi grunnlag for sykepenger, mens overtidsgodtgjørelse og lignende ikke utgjør grunnlag for sykepenger.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei
    I 2001 ble jeg langtidssykemeldt, og deretter ble det
    rehabiliteringstrygd til den nye loven tredde i kraft: Ergo ble jeg ført over på yrkesrettet attføring; hvilket jeg har vært på i halvannet år: Etter tre "forsøk" på veivalg-kurs via Aetat ser det dessverre fortsatt mørkt ut for meg når det gjelder arbeidslivet slik at den yrkesrettede attføring blir stoppet iløpet av ett par måneder:

    Spørsmålet mitt er da: Hva skjer med meg videre nå? Har jeg "opparbeidet" meg rett til rehabiliteringstrygd igjen, eller må jeg søke om midlertidig uføretrygd?

    Vedr. midlertidig uføretrygd har mitt lokale trygdekontor uttalt at det er omtrent umulig å få dette innvilget da jeg er under 56 år ( jeg er 40). Blir mitt alternativ da å bli sosialklient?
    mvh MLS

Hei !

Dersom det er utsikter til bedring av arbeidsevnen på kort sikt og du går i aktiv behandling vil rehabiliteringspenger kunne være riktig ytelse for deg. Dersom du anses som varig arbeidsufør må du søke uførestønad. I vurderingen av dette er alder kun et element, det avgjørende vil være om det foreligger medisinsk dokumentasjon på at den arbeidsevne er varig nedsatt med minst 50 % pga. av sykdom.
Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Lov om folketrygd §11-11. Attføringspengenes størrelse, sier at de med nedsatt arbeidsevne før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, har krav på en minst årlig ytelse på 2,4 ganger grunnbeløpet. Gjelder ikke denne loven for de som fikk innvilget attføring før loven trådte i kraft, og fortsatt mottar attføring?

Hei !
Her finnes det overgangsregler, men jeg kan ikke ta stilling til ditt spørsmål ut i fra de gitte opplysninger. Ta dette opp med Aetat/trygdekontor
Hilsen Snorre

  • Hei
    Lege og Aetat har i løpet av en lang prosess funnet ut at jeg må søke om 50% ufør. Jeg er 31 år, så jeg går ikke under ung ufør. Lurer på hva jeg vil få utbetalt i trygd, og om det er noe minste beløp. Håper på svar!

Hei!
Kan dessverre ikke si hva du vil få utbetalt i trygd uten kjennskap til hav du eventuelt har hatt av arbeidsinntekt. En enslig minstepensjonist får årlig pensjon på kr. 108.852,-.
Hilsen Snorre

  • Hei!
    Jeg har hørt noe om at eldre mennesker (over 67 år) med utenlandsk bakgrunn skal ha krav på pensjon etter 01.01.2006.
    Vet dere noe om det og hvis det er sant hva er prosedyre.? Må man søke eller vil det gå automatisk??
    På forhånd takk!
    Ycet

Hei !
Dette kjenner jeg dessverre ikke til. Det anbefales at du tar kontakt med trygdekontoret.
Hilsen Snorre

  • Jeg er 47 år gammel, har i dag en inntekt på kr. 293.000,- pr år. Jeg har arbeidet deltid og vært hjemmeværende 5-6 år med barn, har ellers vært i arbeid fra jeg var 17 år. Hva vil jeg få i pensjon når den tid kommer og når kan jeg gå av med pensjon?
    Med hilsen
    Sarah

Hei !
Lovfestet pensjonsalder er 67 år. Dersom arbeidsgiver har en AFPordning kan man gå ut i pensjon ved fylte 62 år. For å få en beregning av fremtidig pensjon, kan du ta kontakt med trygdekontoret for å be om en serviceberegning.

Hilsen Snorre

  • Hei
    Min kone er kronisk syk . Sykdommen blir regulert med medisiner.
    Sykdommen og medisineringen vil vare livet ut. Hun har idag
    førtidspensjon som bonde, ( enbrukerpensjon ).
    Har hun rett på særfradrag eller annet overfor ligningsmyndighetene?
    MVH meg

Hei !

Dette er et skatterettslig spørsmål og jeg finner derfor ikke å kunne besvare dette her. Det anbefales å ta kontakt med likningskontoret.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei -
    Vår sønn er hjemmeboende for tiden. For dette betaler han en symbolsk sum i husleie hver måned. Når han da får sin sosialstønad fikk han dekket dette i første runde. Etter at han skiftet saksbehandler så syntes denne nye at han (vår sønn) har fått for mye stønad før hun overtok?
    Han fikk støtte for 500 kr husleie per mnd, og sant å si har han ikke mye penger å være ung for. Er det for mye? Hvordan kan de snakke med kløyvet tunge? Hvem har rett? Hver enkelt saksbehandler? Hva med et felles sett regler for hvordan er en ung
    arbeidsløs gutt skal behandles?

    mvh bekymret mor

Da dette ikke er et trygderettslig spørsmål, finner jeg ikke å kunne besvare dette her.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • 1) En person på 30 år med 10 års arbeidsinntekt blir skadet så mye i en ulykke at det kvalifiserer til uføretrygd. Hvordan beregnes uføretrygden da?

    2) Alternativt: Personen vil ikke gi opp og tar ikke i mot tilbudet om
    uføretrygd men prøver å arbeide allikevel selv om inntekten blir
    betydelig mindre enn før. Etter 7 år blir senskadene imidlertid så
    sterke at videre yrkeskarriere må oppgis og uføretrygd må aksepteres.

    Hvordan blir da uføretrygden beregnet? Vil de 7 årene etter ulykken med redusert inntekt da føre til en mindre uføretrygd enn pkt, 1.

Dette avhenger av om det foreligger grunnlag for å sette uføretidspunktet lik tidspunktet for ulykken. Jeg kan dessverre ikke ta stilling til dette ut i fra de gitte opplysninger. Er avhengig av å gjennomgå sakens dokumenter.

Hilsen Snorre

  • Hei,
    Er dagpenger fra Aetat pensjonsberettiget? Og hvordan beregnes det i tilfelle?
    Mvh Nils

Hei !

Dagpenger anses som pensjonsgivende inntekt og gir således pensjonspoeng. Beregnes på samme måte som ved vanlig arbeidsinntekt. Hilsen Snorre

  • Hei
    Etter 8 år med kiropraktorbehandling 2til 3 g pr mnd går det da å søke om hjelpestønad?
    hilsen meg

Hei!

Hjelpestønad er ikke aktuell ytelse. Denne ytes bar dersom man pga. sykdom har behov for særskilt tilsyn eller pleie, og kiropraktorbehandling faller i utgangspunktet ikke inn under dette.

Hilsen Snorre

  • Hei
    Person A og person B er begge 58 år. De har begge vært ansatt i Oslo kommune i 19 år. Før dette har de begge 13 års "fartstid" i
    folketrygden. Person A blir fra samme år 50 % varig uføretrygdet, mens person B blir 100 % varig uføretrygdet. Hvordan blir deres fremtidige pensjonsutbetalinger, frem til 67 år og etter 67 år? Hvilken løsning ville du valgt i deres sted?
    Hilsen Cassandra

Hei !

Kan dessverre ikke gi noen svar i forhold til fremtidige pensjonsutbetalinger, men anbefaler dere å ta kontakt med trygdekontoret og be om å få en serviceberegning på hhv. 50 % og 100 %.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei,
    jeg er ei dame i 30 årene, som har gått på rehabiliteringspenger grunnet en nakkeslengskade, skadegrad 3 (av1-3). Har i denne perioden gått på behandling, men er ikke blitt bedre. Sist jeg var hos fastlegen fikk jeg beskjed om at jeg måtte søke yrkesrettet attføring på a-etat, fordi jeg hadde gått for lenge på rehabilitering.

    Mine spørsmål er hva burde jeg gjøre, da jeg er så dårlig at jeg ikke selv skjønner hva jeg kan gjøre?

    Mener bestemt at jeg ikke er i tilstand til å jobbe, da jeg lever et daglig smerte helvete, og dagsformen er svært ustabil! Har levert inn søknad slik jeg fikk beskjed om av legen, og da sa de på a-etat at behandlingstida var 8 uker, vil d si at jeg ikke får noen utbetaling på 8 uker? Hvis jeg ikke får yrkesrettet attføring innvilget, hva vil skje med meg da? Er bekymret for fremtiden, spesiellt siden jeg også har barn jeg må ta meg av. Hva skjer om jeg en gang i fremtiden skulle få flere barn, har jeg noen rettigheter? Mange spørsmål, blir gla om jeg får svar
    på noen, på forhånd takk!

Hei !

Mens du venter på behandling av din søknad om yrkesrettet attføring, er du dessverre henvist til å søke økonomisk sosialhjelp til dekning av utgifter til livsopphold, dersom du ikke selv har midler eller andre muligheter.

Dersom yrkesrettet attføring ikke innvilges, er du henvist til å søke om uførepensjon. Det forutsettes det at det kan fremlegges medisinsk dokumentasjon på at din arbeidsevne er varig svekket med minst 50 % pga. sykdom.

Hilsen Snorre

  • Hei.
    Jeg har etterlattepensjon, og får, som alle andre frikort når jeg har
    betalt den fastsatte sum i egenandeler. Jeg har ikke inntekt utenom pensjonen. Nå har jeg imidlertid hørt at minstepensjonister skal ha fullt frikort. Altså ikke betale noe i egenandeler gjennom året. Stemmer dette? - Dame på 58 år

Hei !

Jeg er ikke kjent med dette, anbefaler derfor at du tar dette opp med trygdekontoret.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei
    Min datter har vært ut og inn av psykiatrien. Har ikke tjent opp nok til sykepenger eller dagpenger. Kan hun søke om noe som helst? Hun skal nå ut igjen for 3. gang. Og er ikke frisk nok til jobb.
    På forhånd takk for svar.
    Med hilsen Ninen.

Hei !

Ut i fra de gitte opplysninger synes det riktig å søke om enten rehabiliteringspenger eller uføreytelse.

Hilsen Snorre

  • Heisann!
    Jeg har tenkt på hva som skjer om jeg vil flytte utenlands, f eks innen Norden ... evt lengre sydover. Får jeg trygden min (uføretrygd) inn på konto som normalt hver mnd? Vet du hva som skjer med skatten? Jeg er 52 år, kan jeg bli *sjekket* om jeg fremdeles er 100% uføre, eller er den for alltid? (Har vært i ca 5 år nå) Via trygdesystemet har jeg fått hjelpemiddler som arbeidstol, rullestol mm. Hva med bilen, som er fått gjennom trygdesystemet? Kan disse/denne tas med til utlandet? Om nei her, hva om jeg flytter innen Norge?
    Mvh Rogaland.

Hei !
Dersom du melder flytting til utlandet vil trygden som normalt kunne bli utbetalt til din konto. Når gjelder skattespørsmål anbefales du å ta kontakt med likningskontoret. Innvilget uførepensjon kan når som helst tas opp til ny vurdering, men dette gjøres i prkasi bare dersom trygdekontoret blir kjent med at det foreligger vesentlige endringer mht. din inntekts-/arbeidsevne.

Når det gjelder hjelpemidler, må du ta opp dette med Hjelpemiddelsentralen.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei.
    jeg er en jente på 36 år som lurer på hvor god mulighet jeg har for å få dekket tannbehandling på trygdekontoret.

    Jeg går på tre typer medisiner som gir munntørrhet som bivirkning og i tillegg har jeg såkalt refluks som gjør at magesyren kommer opp i munnen. da spesielt om natten. alt dette kan dokumenteres. da jeg er enslig forsørger til to, og går i behandling på psyk.dagavd., så inntekten er ikke høy.
    på forhånd takk for svar.
    J

Hei !

Man kan få dekket tannbehandling på visse vilkår og du anbefales å søke om dette. Kan dessverre ikke uttale meg om dine muligheter til å få dette innvilget på bakgrunn av de gitte opplysninger.

Hilsen Snorre

  • Hei.
    Min kone søkte om uføretrygd i begynnelsen av juli 05 men har fått
    beskjed om at de ikke har behandlet søknaden enda. I brevet hun fikk fra trygdekontoret står det at behandlings tiden kan ta opp til 3-4 mnd, etter at de har mottatt søknaden. Hvordan skal hun forholde seg til dette når det har gått 4 mnd å ingen ting har skjedd.

    På forhånd takk for svaret.
    Einar

Hei !
Det vil være betimelig å purre opp trygdekontoret, eventuelt ta dette opp med Fylkestrygdekontoret.

Hilsen Snorre

  • Har 140 mnd. fartstid som sjømann . Kan eller bør denne pensjonen utbetales som en engangsutbetaling eller er det best å få dette ut ved
    fylte 67år.

    mvh Svein

Hei!

Så vidt meg bekjent må man minimum ha 150 måneders pensjonsgivende fartstid, for å ha krav på sjømannspensjon. Da jeg imidlertid ikke har detaljert kunnskap om dette, anbefaler jeg Dem å ta kontakt med Pensjonstrygden for sjømenn - tlf. 22 35 89 00.

Hilsen Snorre

  • Min datter skal ha barn. Hun har hatt jobb på samme sted i over 2 år, men bare som ekstrahjelp ,skift arbeid. Har hun rett på sykepenger om hun ikke orker å jobbe pga kvalme eller lignende. De har akkurat kjøpt leilighet og er avhenging av hennes inntekt også for å klare seg. Hun faller jo mellom mange stoler. Hva skal hun gjøre og hva har hun krav på?
    Hilsen en bekymret snart bestemor....)

Hei!
For at man skal ha rett på sykepenger må arbeidsuførheten dokumenteres ved legeerklæring. Det er videre en forutsetning at man har vært i arbeid minst 2 uker før man ble arbeidsufør.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei.
    Jeg gikk arb.ledig i nesten to år før et års sykemelding, og har fått
    innvilget attføring. Det vil si at jeg nå har 66% av arb.led.trygd,
    eller 66% av 66% av normallønn, dvs. mindre enn en minstepensjonist! Er dette virkelig riktig? I så fall er det dyrt å være syk i et rikt land!
    Vennlig hilsen
    Gunnar

Hei!
Jeg må dessverre meddele at dette er riktig, og at dette vil kunne gi individuelle utslag som kan oppfattes som urimelige.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei!!
    Jeg er enslig forsørgere med 3 barn på 12, 8 og 4 år. Men jeg har lest om krav til overgangstønad at du får overgangstønad når barna har fylt 8 år. Men jeg fikk ikke mer fra trygdekontoret.Er det slik? Barna mine bor hos meg hele tiden. Nå går jeg på voksen-opplæring og jeg bestemte meg at jeg skal ta grunnskole eksamen neste år. Håper jeg får svar...
    Helsing melo

Hei!
Det er riktig at overgangsstønad i utgangspunktet kan gis frem til det yngste barnet er 8 år, men stønaden kan samtidig ikke ytes i mer enn 3 år sammenlagt etter at det yngste barnet er født.

Stønadstiden kan imidlertid utvides med ytterligere 2 år (frem til barnet fyller 8 år), dersom du vurderes å være under nødvendig utdanning og fyller vilkårene for rett til utdanningsstønad. Hvorvidt dette er tilfelle kan jeg ikke ta stilling til ut i fra de gitte opplysningene.

Hilsen Snorre

  • Hei - jeg er en mann på 38 år har hatt yrketsrettet atføring og ble ferdig med skole nå i juni, jeg har så 6 mnd på meg til å få meg arbeide, noe som skulle vise seg å være meget vanskelig,men det er fortsatt håp, for fra og med den 31 desember har jeg ikke krav på noen ytelse fra trygdkontor eller aetat. hvordan rettigheter har jeg eller er neste innstans sosialen.dersom jeg ikke sulle få meg jobb innen dette.

    Mitt spørsmål nr 2 er følgende. Under atføring hadde jeg krav på dekning av barnehageplass for min datter,så lenge jeg gikk på skole, når skolen min var fullført ble jeg satt på dagpenger og skulle finne meg arbeide, min datter begyndte i denne perioden på skole i første klasse, og på sfo. Sfo får jeg ikke noe ytelse for iogmed at jeg ikke er på tiltak,(men jeg er jo arbeidssøkende)
    jeg har altså 2500 kr mindre i mnd å klare meg på nå enn når min datter gikk i barnehage,og jeg gikk på skole, følgende problem oppstår. Sfo har en månedes påmeldings frist ,dersom jeg har min datter ute fra Sfo så må jeg vite en mnd i forveien at jeg har jobb om en mnd.i og med at skolen begynner kl 0845 og slutter kl
    1345 i første klasse så kan jeg ikke ta meg arbeide for hvem skal da ta seg av datteren min dersom hun ikke går på Sfo.
    vennlig hilsen R

Hei !

Spm. 1 : Ut i fra det du opplyser må jeg dessverre meddele at du ikke har krav på noen videre trygdeytelser, og at du således er henvist til å søke økonomisk sosialhjelp.

Spm. 2 : Dette kan jeg dessverre ikke gi noe klart svar på, og jeg ber deg ta dette opp med sosialkontoret.

Hilsen Snorre

  • Hei
    Jeg er en 34 år gammel småbarnsmor i 100% stilling, men som nå har vært 50% sykemeldt i snart ett år. Jeg hare fått diagnosen slitasjegikt i høyre arm, og kommer neppe til å bli bedre. Jobben jeg har går ikke så veldig godt sammen med min helsetilstand, men jeg er i god stand til å utføre andre typer arbeid, uten belastning på den vonde armen.

    Jeg har fått vite at jeg ikke kan være sykemeldt i lenger enn ett år, uten at endringer må skje. Jeg lurer på hva mine muligheter er. Hva gjør jeg nå? Jeg trives i jobben min, men bør jeg skifte arbeid for å kunne jobbe 100%? Har jeg rett på penger til omskolering? Jeg trenger den inntekten jeg har i dag.
    ME

Hei !

Det er korrekt at man i utgangspunktet ikke kan gå sykemeldt lenger enn ett år. Når maks sykepenger er utbetalt er du henvist til å søke yrkesrettet attføring, enten internt hos din nåværende arbeidsgiver (dersom dette er praktisk gjennomførbart), eventuelt eksternt. Trygdeetaten vil i så fall kunne sette opp et attføringsopplegg ut i fra dine muligheter/ønsker, slik at du attføres til et yrke/ en jobb som du kan mestre med dine plager.

Alternativt må rett til medisinsk rehabilitering (rehabiliteringspenger) utredes. Det er da en grunnleggende forutsetning at arbeidsevnen er varig nedsatt med minst 50 % pga. sykdom, evt. at muligheten til å velge yrke eller arbeidsplass er vesentlig innskrenket, samtidig som man er i aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen.

Dersom intet av dette fører frem er man henvist til å søke gradert uførepensjon.

Det gjøres oppmerksom på at samtlige av disse trygdeytelsene vil innebære en reduksjon i inntekt i forhold til det du i dag mottar av lønn/sykepenger.

Hilsen Snorre

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Hei,

    Jeg har et spørsmål vedrørende mann min,han skadet på jobb et venstre håndledd ca. 1 år siden. Han ble operert i handa flere ganger og håndledddet har blitt stivt. Han jobba i 100 % stilling og var fagorganisert, nu er han ufør og har dårlige utsikter til å få seg en skikkelig jobb. Han søkte om å få en menerstatning hos trygdekontoret men det ser ikke ut at han får den. Har han rett til å få den (menerstatning eller ikke?)
    Hilsen O. A

Hei !

Det er en forutsetning for tilkjenning av menerstatning at skaden er godkjent som yrkesskade av trygdekontoret, samt at skaden innebærer en medisinsk invaliditet på minimum 15 %. Invaliditetsgraden må fastsettes av lege



VÆR OPPMERKSOM:


Alle spørsmål som advokaten svarer på publiseres i denne artikkelen! Spørsmål av svært privat karakter bes rettes direkte til advokaten gjennom eksperthjelp.no.