Meny

Multikunstneren Rebekka Karijord

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Møt en skuespiller som faktisk kan synge uten å overdrive!

Vi kan vel være såpass oppriktige til å si at noen har mer talent enn andre. Kanskje ikke akkurat verdens største nyhet, men likevel handler det om å porsjonere ut evnene dine i en målestokk som passer til talentet ditt.

Ta eksempelet med kombinasjonen skuespillere og musikere.

Hvor ofte hører man ikke om skuespillere som av en eller annen grunn har et ønske om å gi ut plate? Eller enda verre; musikere som ønsker å prøve seg som skuespillere.

Dårlige greier blir det som oftest uansett, og størrelser som Madonna («Body Of Evidence», «Shanghai Surprise», «The Next Best Thing» etc.), Mariah Carey («Glitter»), Britney Spears («Crossroads») og Jennifer Lopez («Wedding Planner», «Gigli», «Shall We Dance» etc.) har gjort sitt ypperste for å bevise akkurat dette!

Her hjemme har vi også våre svin på skogen, og verken Kåre Conradi («God dag»), Lillebjørn Nilsen («Himmel og Helvete») eller Hotel Cæsar-trioen Kim Kolstad, Christian Strand («7.17») og Kristin Frogner («Just Another Girl») har vel gjort det spesielt skarpt utenfor egne rekker.


Skuespiller, dramatiker, forfatter og musiker


(Foto: Stig Henning Morken)(Foto: Stig Henning Morken)

Hvorvidt Rebekka Karijord er den som vil bryte med denne trenden er det sannsynligvis for tidlig å si noe om, men de foreløpige prognosene er iallfall mer enn lovende...

Den akademiske ballasten har Rebekka fra den fire-årige skuespillerutdannelsen på Teaterhögskolan i Stockholm. Underveis skrev hun monologen «Rebekkas Saga», som med økonomisk støtte på 200.000,- (SEK) fra den svenske regjeringen ble satt opp både i Sverige og i Norge.

Neste punkt var den musikalske og spellemannsnominerte debuten, «Neophyte» i 2003 (beste nykommer), før det hele ble fullbyrdet med utgivelsen av «Rebekkas Saga» i bokform i 2004.

Et aldri så lite multitalent med andre ord, men hvorfor kjenner vi så lite til henne som musiker?

- Noen kjenner da til meg... men jeg synes egentlig jeg fikk bra med dekning og omtale når jeg ga ut «Neophyte».

- Men nå var ikke det albumet verdens mest tilgjengelige album heller!

(Foto: Stig Henning Morken)(Foto: Stig Henning Morken)

- Det kom vel som et resultat av det jeg opplevde på Teaterhögskolan i Sverige, og at jeg hadde et behov for å bryte litt ut av de konvensjonelle og akademiske mønstrene jeg opplevde der. Derfor ble det også en relativt sær og mørk plate, der jeg pøste på med elektroniske elementer, masse strykere, harpe og fløyte.


Ny plate


Rebekka kunne ikke helt si akkurat hvor mye albumet solgte, men i fellesskap kom vi vel frem til at den solgte et par-tre tusen. Ikke verst for en debutant egentlig, og med et slikt salg føyer hun seg inn blant relativt mange artister her hjemme.

- Selv om jeg kanskje ikke bryr meg så veldig mye om salgstallene, ville jeg lyve hvis jeg sa at jeg ikke ønsker å selge masse plater!

- Men det er heller ikke drivkraften min å skulle bli størst mulig. Det viktigste er at jeg har muligheten til å gå fra prosjekt til prosjekt og hele tiden bli utfordret.

Rebekka Karijords album «Good or Goodbye» kommer mandag 17. oktoberRebekka Karijords album «Good or Goodbye» kommer mandag 17. oktober

Prosjektet den nærmeste tiden er i så måte Rebekka Karijords andre plate, «Good or Goodbye», som er klar for utgivelse mandag 17. oktober.

Der debutplata etter artistens eget sigende var såkalt «alvepønk», har hun denne gangen laget et mer tilgjengelig pop-album.

- Jeg hadde lyst til å lage en mer poppet greie ut av det hele, samtidig som jeg også har prøvd å gjøre det litt enklere. Men i og med at det er blitt ganske så forskjellig fra førsteplata, kan man kanskje si at jeg ikke er spesielt trofast mot publikummet mitt.

- Men så lager jeg heller ikke musikk innrettet mot et spesielt publikum, men ønsker heller å lage musikk som jeg selv ville kjøpt.

Goldfrapp og stemmeteknikk


Musikalsk sett bringer Rebekka visse assosiasjoner til artister som Anja Garbarek , Kari Rueslåtten, Björk og Goldfrapp. Sistnevnte er også en av Rebekkas favoritter, og hun har en stemme som tidvis ligner bemerkelsesverdig på Allison Goldfrapps.

(Foto: Stig Henning Morken)(Foto: Stig Henning Morken)

- Jeg hadde faktisk aldri hørt Goldfrapp før Peder (Kjellsby, musikalsk samarbeidspartner journ. anm.) en dag i studio utbrøt:

- «Hva, har du ikke hørt Goldfrapp?».

- Resultatet var at han sendte meg hjem med et eksemplar av debutplata deres, «Felt Mountain», og ba meg høre på den.

- Men jeg blir også inspirert av artister som Robert Wyatt, som er en fantastisk engelskmann som er lam, sitter i rullestol og lager merkverdig musikk som det egentlig ikke går an å beskrive. Han har også en helt særegen stemme.

- Stemmebruk har generelt vært et satsningsområde for meg denne gangen, og jeg har sammen med Peder forsøkt å tøyle stemmen min i større grad enn tidligere.

Teatralsk


- Som skuespiller har man gjerne en hang til å synge veldig teatralsk, og jeg har virkelig jobbet for å legge det av meg. Du kan gjerne si at jeg vil synge mer overfladisk og nødvendigvis ikke gjennomtolke alt.

- Det er gjerne dette som er problemet når skuespillere prøver seg i musikkbransjen. Det blir rett og slett for affektert!

(Foto: Stig Henning Morken)(Foto: Stig Henning Morken)

- Men sånn sett har jeg fått veldig god hjelp av Peder som har vært flink til å legge lokk på stemmen min, samtidig som jeg også har prøvd å være strengere med meg selv.

Kjærlighet, tekster og låter


Et annet sentralt element i musikken til Karijord er tekstene, og hun har en veldig forkjærlighet for metaforer.

- Istedet for å fortelle en standard og banal kjærlighetshistorie som man har hørt tusen ganger før, prøver jeg heller å fortelle om jenta som samler på fragmenter av kjæresten sin av typen: å smake på den siste dråpen i kaffekoppen hans...

- Ellers har låtskriverprosessen foregått litt annerledes denne gangen, og der låtene på «Neophyte» tok utgangspunkt i tekstene, har Peder og jeg hatt et større fokus på låtene, noe som igjen har resultert i at tekstene gjerne har blitt skrevet til Peders melodiforslag.


Design


(Foto: Stig Henning Morken)(Foto: Stig Henning Morken)

Med en mor som er designer og en kjæreste som er lysdesigner, er det kanskje ikke rart om Rebekka er opptatt av den visuelle delen av musikken.

- Jeg ønsker å gi en helhetlig opplevelse for lytterne og publikum, noe som har resultert i at jeg har villet ha kontroll på alt fra design på CD-bookleten, musikkvideo, lyd, lys og klærne og fremtoningen til bandet mitt, samtidig som jeg også hadde et ønske om å ha klær og kjoler som sto i stil til musikken.

- Jeg er så heldig å ha masse gode venner som bidrar til dette, og eksempelvis engasjerte jeg klesdesignere tidlig i prosessen slik at disse kunne forme klærne etter musikken.

- Interessant nok bidro dette til å påvirke den musikalske prosessen vi sto oppe i.

- Likevel er det viktig å presisere at den visuelle pakken ikke må gå på bekostning av musikken. Det er tross alt musikken som er det viktigste, mens det visuelle først og fremst skal bidra til å understreke elementer i låtene.

Drømmekonserten


(Foto: Stig Henning Morken)(Foto: Stig Henning Morken)

Når man intervjuer og snakker med artister og band, kan det ofte være interessant å finne ut hvilken musikk de hører på, men vel så interessant og avdekkende kan det være å finne ut hvilken konsert de aller helst kunne tenkt seg å ha overvært (innenfor populærmusikkens rammer vel å merke).

- Hmm...da ville jeg kanskje vandret gatelangs i New York en gang på 40-tallet. Så skulle jeg gått inn i en tilfeldig klubb, satt meg ned og bestilt et glass rødvin. Jeg skulle vært helt alene der nede, og når jeg snur meg mot scenen står en 17 år gammel Ella Fitzgerald på scenen i en ny kjole og er litt nervøs...

Når spørsmålet om drømmebandet blir lansert, blir Rebekka særdeles ivrig.

- Da ville jeg hatt med Miles Davis på trompet, mens Allison Goldfrapp skulle koret.

- Videre skulle Keith Jarret traktert pianoet, Praha-Symfonien stått for strykerne og kanskje en fyr som Damien Rice spilt gitar.

- Deretter kunne Aphex Twin lagt til til bass og endel andre rytmer, mens Mick Jagger skal få lov til å stå i bakgrunnen og spille kastanjetter.

Med en slik lineup skal det godt gjøres om ikke Rebekka Karijord hadde skaffet seg et navn her hjemme...

Rebekka Karijord: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Musikerportrettet

ABC Startsiden:


Musikk
Teater
Litteratur



Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus