Lykkejakt i bloggeland

Kortvarig lykke?

En blogg som rett og slett kan få deg til å tenke gjennom ting er tenke.no.

Heldigvis, får en vel si.

I noen innlegg i det siste har tenke.no vært opptatt av lykke.

Det største problemet med

lykke

er jo at det går så fort over. Du stråler av

lykke

over din nye jobb, men etter noen måneder er det rutine. Du stråler av

lykke

over din nye bil, men etter få uker er det over. Du gleder deg over et godt måltid, men etter en time er smaken borte. Du gløder av

lykke

over din nye sengepartner, men etter noen sekunder er det over.

Poenget er at ting, hendelser og andre mennesker kan gi store utslag på

lykkebarometeret

for den enkelte, men etter kort tid stabiliserer man seg på det samme nivået man var før.

Hva om man heller enn å søke de ekstreme, men kortlivede

lykkeutblåsninger

, kunne stabilisere

hverdagslykken

på et høyere nivå?

Du trener for å bli jamt over sprekere, ikke sant? Du studerer for å bli stabilt klokere. Hva med å trene deg opp til å bli jamt over

lykkeligere

?

Disse spørsmålene opptar forskere både her og der, forstår Bloggskudd av tenke.nos tankefulle psykologer.

Les og bli

lykkelig

.

Den kanskje mest oppsiktsvekkende nyvinning på kunnskapsfronten for vår del er at landet Bhutan allerede i 1972 skal ha innført en indikator for BNL -

Brutto Nasjonal Lykke

. For hva er vitsen i økning i Brutto Nasjonalprodukt (BNP), dersom befolkningen ikke samtidig blir

lykkeligere

?

«Studentens

lyckliga

dar» er et svensk uttrykk vi ved nærmere ettertanke ikke aner hvor kommer fra, men ville vel gjette at det stammer fra en svensk revy av et eller annet slag.

I dagens blinkskudd fra bloggskudd aktualiseres uttrykket som et apropos til

lykkebetraktningene

hos tenke.no. På spaltet.net har nemlig en i bloggsfæren ikke ukjent student i samme fag beskrevet sitt eget forskningsprosjekt. Hun og en medstudent har målt integreringsraten i studentkaféen Fredrikke på hva vi antar er en tilfeldig dag.

Det viser seg at mennesker med synlig ikke-vestlig etnisitet klumper seg sammen i ghettoer, og de har dessuten en sterk tendens til å sitte på én bestemt side av lokalet.

Hvilken side er ikke oppgitt, men vi tipper at det ikke er vestsida.

Ellers var det etter alt å dømme en

lykkelig

gjeng bloggere som deltok på det første Bloggforum nylig. For en som forsøker å finne ut hvordan det gikk, er det forbløffende lite å hente der ute, med mindre man har en bisarr glede av å lytte seg gjennom skurrende lydopptak med innslag av ringende mobiltelefoner.

Først da vi sneiet innom bloggeren VamPus - som, likt redaktører, kongelige og journalister i Neste Klikks bloggskudd, konsekvent omtaler seg selv i tredje person - fikk vi et gløtt inn i hva som egentlig gikk for seg i dette forumet.

Bloggerne selv stiller seg nå spørsmålet om drømmen om en bloggstyrt omveltning av samfunnet vil være en drøm i overskuelig framtid. og tenker nok over om det i så fall er mulig å være

lykkelig

som liten.

Mye tyder nemlig på at det er store som stikker av med all moroa, også i bloggverdenen, slik blant andre VG nå legger opp til i det avisen lanserer tiårets styggeste bloggtjeneste i anledning VG Netts tiårsdag.