Meny

Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En vakker, men uengasjerende tidsreise til 60-tallet.


Det handler om ungdommens sødme, tap av uskyld og det å vokse opp, i den norske regissøren Martin Asphaugs nye film. Asphaug, som fikk skikkelig slakt i fjor for filmen «Andreaskorset», har denne gangen tatt turen til Sverige.

Ewa Kaludis (Helena af Sandeberg), et glansbilde av av en kvinne. (Foto: filmweb.no)Ewa Kaludis (Helena af Sandeberg), et glansbilde av av en kvinne. (Foto: filmweb.no)

Resultatet er dramaet med den klønete tittelen «Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen», som på mange måter kan sies å være en blek utgave av klassikeren «Stand by me».

Filmene har i alle fall mange av de samme ingrediensene; det handler om vennskap, forelskelse og død. Problemet er at Asphaug aldri helt klarer å få oss under huden på hovedpersonene. Til det er han alt for opptatt av det vakre.


Kjent roman


Filmen er bygd på en populær oppvekstroman av forfatteren Håkon Nesser. Tenåringene Erik og Edmund opplever sin livs sommer på det idylliske sommerstedet «Genesaret» tidlig på 60-tallet. Livet fortoner seg som en drøm inntil overjordisk vakre Ewa Kaludis (Helena af Sandeberg) dukker opp og får både hormoner og følelser til å fly veggimellom. Dragkampen om den vakre blondinen - som er til forveksling lik skuespillerinnen Kim Novak - får blodige konsekvenser.

Det er mulig du liker «Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen» dersom du likte:
-

Ondskapen


-

Stand by me

Historien i seg selv er nokså sjarmerende, men filmversjonen av «Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen» blir aldri noe mer enn et glansbilde som like godt kunne blitt sendt rett på TV. Regissøren bader oss i vakre, duse bilder, og selv om filmen har en mørkere undertone, så river den aldri i magen. Det blir rett og slett

for

pent, pyntelig og ufarlig. Litt kjedelig er det også.

Guttene i hovedrollen er forsåvidt søte og sjarmerende, men dialogen føles fryktelig unaturlig og innstudert. Også de voksne karakterene virker lite troverdige og stereotype. Blant annet er hovedpersonen Eriks storebror fryktelig endimensjonal som den typiske «mystiske kunstnertypen». Den som kommer best ut av det hele er Helena af Sandeberg som klarer å tilføye guttedrømmen Ewa en viss sårhet og dypde.


Dersom du vil drømme deg tilbake til 60-tallets uskyld med litt totalt ufarlig og tannløs underholdning, så kan du trygt bruke penger på «Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen». Krever du mer, bør du holde deg unna.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus