Meny

Korrupsjon: Hvor går grensen?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi må utvikle og forbedre våre tiltak mot korrupsjon. Det nytter og vi har ikke noe valg, sier korrupsjonsjeger Eva Joly. Men hvor går egentlig grensen for når en handling, adferd eller avtale kan b

Erik Lundeby (Foto: nho.no)Erik Lundeby (Foto: nho.no)

- Alle vet at det som regel er greit å spandere en lunsj, og at det er forbudt å gi noen en bunke penger i en grå konvolutt for å påvirke en beslutning.

Mellom disse ytterpunktene kan det noen ganger være vanskelig å se hvor grensen går. De nye lovbestemmelsene forbyr å gi og motta utilbørlige fordeler, men hva domstolene vil mene er utilbørlig vet vi ikke før vi har fått en del saker for retten, sier Erik Lundeby, etikkansvarlig i NHO og sekretær for NHOs utvalg for etikk og samfunnsansvar.

Hva er korrupsjon?

Korrupsjon er et mangetydig begrep. I følge organisasjonen Transparency International er det tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering og politisk nepotisme.

Les også:
Internasjonalt regelverk mot korrpusjon

I forordet til Europarådets korrupsjonskonvensjon av 1998 uttales det at «korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag».

Rettslig benyttes korrupsjon som betegnelse på tilfeller hvor personer i tillitsposisjoner utnytter disse som byttemiddel for å oppnå personlige fordeler. Et typisk eksempel er tolleren som mot betaling unnlater å kontrollere smugleren.

Arbeidsgruppe


NHO har nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med de viktigste problemområdene når det gjelder relasjonsbygging, altså gaver, representasjon og utgiftsdekning. Resultatet vil bli en veileder som hjelper bedrifter til å trekke fornuftige grenser.

Bedrifter bør ha noen generelle retningslinjer, men ikke minst gi ledere og ansatte et grunnlag for å utøve godt skjønn slik at de lett kan besvare spørsmålene;

- hva kan jeg som regel alltid gjøre
- hva bør jeg diskutere med sjefen
- og hva bør jeg alltid holde meg unna?

Veileder


- Vi setter arbeidsgruppens tema på dagsorden på NHO-BI-BBU-konferansen om bedrifters samfunnsansvar 24. november. Vi håper vi da har en veileder for bedrifter klar.

- I tillegg til at veilederen blir bekjentgjort for medlemmene gjennom våre vanlige medlemskanaler som nyhetsbrev og websider, vil vi ønske å presentere den gjennom media, på konferanser og ved andre anledninger, sier Erik Lundeby.

Han forteller ellers at NHO allerede har et utvalg av tillitsvalgte som skal sørge for at organisasjonen har fokus på etikk. Organisasjonen har siden tidlig på 1990-tallet hatt en betydelig informasjonsvirksomhet om temaer som etikk, menneskerettigheter, korrupsjon og samfunnsansvar, gjennom brosjyrer, web, foredrag og direkte kontakt med bedrifter.

Godt omdømme


- Hvordan er holdningen til disse spørsmålene blant norske næringslivsledere?

- Stadig flere bedrifter setter grenser for påvirkning. De setter grenser for hva egne ansatte kan ta imot, for å sikre at de har bedriftens, og ikke egne interesser i fokus når de er på jobb. De setter også grenser for hva de kan tilby andre, for å unngå ulovlig praksis og for å bevare sitt gode omdømme, sier Erik Lundeby.

Han legger til at seriøse bedrifter som ønsker å ivareta sitt omdømme er mer forsiktige med relasjonsbygging i gråsonen. Der heisaturer tidligere var regelen kreves det nå solid faglig innhold. Han mener at større fokus er positivt for å støtte denne utviklingen.

Renere i Norge


- Norge plasserer seg klart blant de renere land i verden når det gjelder korrupsjon. Allikevel kan noen la seg friste, og ukultur kan forekomme. NHO har satt seg som mål at NHO-bedriftene skal kjennetegnes av etisk bevissthet, kvalitet og redelighet, også der uorganiserte bedrifter i bransjen kan ha tvilsom praksis. Noen NHO-næringer har også satt eksplisitte standarder for bedriftene som skal sikre dette.

- Det er ofte en større utfordring å styre klar av korrupsjon i mindre utviklede land, både fordi korrupsjon her ofte er utbredt, og fordi det er vanskelig å orientere seg i det lokale systemet, sier Erik Lundeby.

Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet

Sammen med Utenriksdepartementet etablerte Justisdepartementet i 2002 et treårig prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Eva Joly ble engasjert som leder av prosjektet som ble avsluttet 1. september 2005.

Prosjektet arbeidet med både nasjonale og internasjonale spørsmål.

Internasjonalt


Internasjonalt var prosjektets hovedmål at Norge skal spille en mer aktiv rolle i bekjempelsen av hvitvasking og korrupsjon - og den store internasjonale aktiviteten fokusert på korrupsjon og hvitvasking har bidratt til å sette Norge mer på kartet på disse områdene.

Aktiviteten har bidratt til utviklingen av nye tiltak og er blitt lagt merke til i internasjonale organer, jf. bl.a. evalueringsrapportene fra OECD, FATF og GRECO.

Nasjonalt

Nasjonalt var hovedmålet å bidra til å gjøre kriminaliteten mindre lønnsom.

For å nå dette målet ble følgende prioritert:

• Identifisere mangler og svakheter i relevant regelverk

• Identifisere ressurs- og kompetansemangler i forhold til bekjempelsen av den alvorlige profittmotiverte/økonomiske kriminaliteten.

• Bidra til at politiske myndigheter, offentlig og privat sektor, jobber bevisst og målrettet med tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Regjeringens handlingsplan

Spesialråd Eva Joly (Foto: odin.dep.no)Spesialråd Eva Joly (Foto: odin.dep.no)

Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet utgjorde en meget viktig del av prosjektets satsning og arbeid. Hovedformålet med en ny plan var å gi føringer og fremme tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av den økonomiske kriminaliteten.

Handlingsplanen ble lansert i juni 2004 og inneholder et bredt spekter av tiltak. Planen skal gjennomføres over en periode på tre år. Enkelte tiltak er allerede gjennomført, for eksempel at inndratt utbytte av straffbare handlinger skal deles med andre stater, og nye karantenebestemmelser.

Prosjektets sluttrapport finner du her.



Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus