Meny

Vi som elsker Microsoft

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verdens største programvareselskap er 30 år, og jeg kommer med en innrømmelse som sitter langt inne: Jeg liker faktisk Microsoft.

Paul Allen og Bill Gates startet Microsoft. Paul Allen gikk ut for mange år siden.Paul Allen og Bill Gates startet Microsoft. Paul Allen gikk ut for mange år siden.

For 30 år siden ble Microsoft stiftet. I dag er det et av klodens mektigste selskap - elsket av få, hatet av mange.

Microsoft ble stiftet i Albuquerque i New Mexico, USA, den 23. september 1975, av to unge avhoppere fra Harvard, William H. (Bill) Gates III og Paul Allen.

Bill og Paul leste bladet Popular Electronics, og ble inspirert av en artikkel om Altair 8800. Altair lagde den første personlige mikrodatamaskinen i form av et byggesett. Bill og Paul var unge og bråkjekke, og sa til selskapet at de hadde laget en nødvendig programkomponent som kunne kjøres på Altair. Programmet lot brukere skrive sine egne programmer i språket BASIC.

Guttene overdrev litt, så da de ble bedt om å ta med seg programmet og sette seg på første fly, fikk de det travelt med faktisk å skrive programmet. Men de skrev det, og fikk det til å virke.

Tre år senere passerte Microsoft sin første million dollar i omsetning, og tre år etter det fikk Microsoft anledning til å levere operativsystemet til datagiganten IBMs nyintroduserte PC.

Påvirker alle


I dag påvirker Microsoft flere mennesker hverdag på en mer dyptgripende måte enn noe annet selskap.

De aller fleste av oss bruker produkter fra Microsoft hver gang vi skrur på pc'en. Mange gjør det også på sine små, håndholdte pc'er eller mobiltelefoner, snart styrer kanskje Microsoft hjemmekinoanlegget ditt, og før du vet ordet av det sitter du der i din nye bil som kjører Windows Vista for Cars versjon 1.0.

Det vesle programvareselskapet har vokst til å bli verdens største programvareselskap med 59.947 ansatte pr 29. april i år. Selskapet omsatte for ca 40 milliarder dollar (256 milliarder kroner), og tjente 12,25 mrd. dollar (ca 78 mrd kroner).



Mange hater dem for deres suksess, men noen ganger kreves det større mot å rose enn å rise.

Etter 30 år er det på tide at Microsoft får noe av den rosen de fortjener.

Katta ut av sekken


Så la meg slippe katta ut av sekken:

Jeg liker Microsoft. Ja, ikke bare liker, jeg rent ut sagt digger dem. Eller enda sterkere: Jeg beundrer dem.

Jeg beundrer Microsoft for ledernes evne til å drømme fete, ville og gale drømmer, og faktisk gjøre dem til virkelighet.

Jeg beundrer Microsoft fordi det gjennom 30 år har greid å vokse til å sysselsette nesten 60.000 mennesker og likevel har bevart evnen til å snu seg raskt og effektivt.

Jeg beundrer Microsofts vilje og evne til å ta seg av sine ansatte og sine partnere, til å sørge for sine egne. Som den største aktøren i en kunnskapsdrevet går Microsoft foran i det å ta vare på og vedlikeholde menneskene som besitter kunnskapen.

Jeg beundrer også Microsoft for selskapets utrolige utholdenhet, stamina, sisu som de kaller det i Finland. Mange konkurrenter har ledd hånlig når Microsoft med brask og bram har lansert et konkurrerende produkt til deres eget. Det første, andre og kanskje tredje året har de hatt grunn til å le. Det fjerde året stilner gjerne latteren, og i det femte kan man forberede begravelsen.

Jeg sier ikke at Microsoft ikke har gjort feil. Jeg begynte som journalist det året Microsoft fylte 10 år, og jeg har i disse 20 årene ofte sett hvordan ledere som Bill Gates og Steve Ballmer har utvist et til tider ubegripelig dårlig skjønn. Det kan virke som om drivkraften utelukkende har vært forankret i et utrolig konkurranseinstinkt som minner om det man i mediene kaller «blodtåke»: En ustanselig vilje til å knuse alle konkurrenter.

Ganske fersk er det den siste illustreringen av denne konkurranseånden, da det ble kjent hvordan Steve Ballmer skal ha slengt stoler veggimellom i kontoret sitt mens han skrek at han skal knuse Google og dets leder Eric Schmidt.

Samtidig skal det ikke stikkes under en stol at uten dette nådeløse konkurranseinstinktet og vilje til å knuse ned all motstand, kombinert med tålmodighet, langsiktighet og utholdenhet, ville ikke Microsoft vært der de er i dag.

Og det ville ikke menneskeheten heller.

Ny brannfakkel


For nå skal jeg komme med enda en brannfakkel:

Microsoft er det enkeltselskap som gjennom alle tider sterkest har stimulert til utvikling av vår sivilisasjon.



Uten Microsofts produkter ville ikke informasjonsteknologien vært et like anvendelig verktøy, rett og slett fordi vi ville sittet på så mange ulike operativsystemer, epostklienter, tekstbehandlere, regneark og databaser at vi ikke ville vært i stand til å kommunisere med andre enn folk som har samme teknologiplattform.

Uten Microsoft ville ikke utbredelsen av datateknologi vært så stor som i dag, med det resultat at prisene ville vært høye.

Uten Microsoft ville antagelig ikke PC-alderen kommet i gang på ordentlig, og vi ville fremdeles sittet med grønne terminaler mot sentrale mini- og stormaskiner fra selskap som Norsk Data, Wang og Digital.

Uten Microsoft og deres nådeløse vilje til å vinne ved hjelp av stadig utvikling av sine produkter, ville Internett fremdeles vært et sted for spesielt interesserte akademikere og studenter.

I kjølvannet av Microsofts suksess er verden blitt mindre og forståelsen for ulike kulturers ulikheter er blitt større.

Gratulerer med dagen, Bill!Gratulerer med dagen, Bill!

Flere enn før ser at vi - uansett rase, religion, klasse og nasjonalitet - lever på samme jord.

Microsofts krigerske markedsføringstaktikk og -retorikk har rett og slett på en positiv måte bidratt til mer fred på jord.



Når de nå fyller 30 år, nøler jeg derfor ikke med å erklære min beundring for dette selskapet.

Så gratulerer med dagen, Bill, Steve og alle andre microsofties.



Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus