Litt.klikk: «Øyets trang til mykhet»

Navn:

(Foto: Oktober.no)

Morten Øen

•

Alder:

- Jeg er 36 år, født i 1969 i Stavanger

Sivilstatus:

- Jeg er gift og har to barn; Milla på 2 år, og Tinus på 5.

Hvor var du da du skrev boka?

- Jeg skrev boka på Bjølsen i Oslo i en periode da jeg stort sett bodde alene, borte fra familien.

•

Hvem tenkte du på da du skrev boka?

- Meg selv, og hvordan jeg ville vært dersom jeg hadde hatt en mindre lykkelig oppvekst enn den jeg faktisk har hatt.

Hvilken type PC skrev du boka på?

- Jeg bruker Mac. En PowerBook i titanium, såkalt TiBook. Det var deilig å gå over til Apple etter 10 år med PC og Windows.

- Mye mer tid til ren skriving, uten bekymringer for program- eller maskin- problemer. Maskinen er nå 3 år gammel, og står fremdeles på døgnet rundt uten å «gå på trynet».

Hvordan valgte du bokas tittel?

- Jeg gikk igjennom gamle diktsamlinger, for å se om jeg hadde hatt noen klare øyeblikk på denne tematikken før.

- Og det hadde jeg. Jeg fant tittelen i en diktsamling fra midten av 90-tallet. Romanen er forøvrig basert på to nyere diktsamlinger «Traktat» og «Gjennom forlatt og tilstede». Romanen er selve fortellingen, og i diktsamlingene er det mye mer om hva som foregår på innsiden av karakterene.

- Jeg syntes imidlertid at det var en historie her som kanskje kunne være aktuell for et bredere publikum.

Hva er ditt yndlingsord?

Akkurat nå er det «anisotropi», men jeg vet ikke hva jeg skal bruke det til. Det har å gjøre med måling av felt; el-mag eller radioaktive, og at måleresultatet varierer med retningen det måles fra. «Hyperbilirubinemi» er også et artig ord...

Hvilken bok har du aldri klart å fullføre?

- He-he-he. De aller fleste. Dersom ikke en bok er oversatt bra, eller dersom forfatteren ikke behersker grunnleggende språkkunnskap, så går boka rett tilbake til hylla.

- Livet er for kort til å kaste det bort på udugelige mennesker, særlig hvis de har skrevet bøker, for bøker tar lang tid å lese.

- Når det gjelder oversatt litteratur er franske og tyske oversettelser veldig ryddige, og anbefales på det varmeste. På bunn er oversettelser fra engelsk, japansk. Styr unna disse.

Hvilken bok skulle du ønske du hadde skrevet?

- «American Psycho» av Brett Easton Ellis, og «Slottet» av Kafka. Jeg har lyst til å skrive bøker som aldri slutter, men det er forferdelig vanskelig.

Hvilken bok ville du tatt med deg dersom bokhylla brant?

- Jeg ville tatt med meg Mac'en min. Der har jeg et digitalt bibliotek på 14.000 bøker :-)

- Ærlig talt så vet jeg ikke. Jeg har svært få uerstattelige bøker. Jeg ville imidlertid blitt forferdelig lei meg dersom jeg aldri mer fikk lest «Slottet» av Kafka, eller «Filosofiske undersøkelser» av Wittgenstein, eller «Motormelkeveien» av Rune Christiansen.

Hvilken CD passer best som soundtrack til boka?

- Godt spørsmål. Jeg hørte stort sett på Coldplay «A rush of blood...» og Radiohead «OK Computer» da jeg skrev. Tror jeg var gjennom dem 130 ganger eller noe, i følge iTunes.

- Jeg bruker ofte musikk for å få en kontinuerlig stemning i det jeg jobber med. Jeg hører på alt fra Rachmaninov til Einstürzende Neubauten, eller Morten Abel, for den saks skyld. Ensartet musikk gjør at skrivingen får kontinuitet, at det emosjonelle nivået i boka er likt ladet fra side til side.

Oppsummer boka i en setning.

- Boka er et forsøk på å fortelle verden der ute at selv om enkelte menn ikke uttrykker følelser ved å skravle eller grine, så betyr det ikke at vi ikke har noen.

Hvilken skuespiller passer best til å spille hovedpersonen i boka?

- Kevin Spacey.

Hvem skulle du ønske hadde din bok på nattbordet?

- Jeg vil ikke noen noe vondt, så der må jeg melde pass:-)

Om boken:

I denne romanen er det kanskje blikket som er den viktigste instansen. En navnløs mann følger sin kone på sykehus, der de venter på fødselen som skal sette i gang. Alt rundt ham beskrives som om det var sett på lang avstand, kaldt registrerende. Han befinner seg nesten demonstrativt på utsiden av de andres verden.

Men det finnes også et «du» i romanen, og det er den fødende kvinnen.

Gradvis og nesten umerkelig lades språket med en merkbar innlevelse. Forfatteren har skrevet en roman om fascinasjon for det kroppslige, grensen mellom levende og dødt, og romanen gjør akkurat det; fascinerer.

Om forfatteren:

Morten Øen er født i 1969 og debuterte som forfatter i 1990 med diktsamlingen «I grønnskyggene». Dette er hans første roman.

Han har til sammen utgitt ti diktsamlinger og en roman, og har mottatt Oktoberprisen og Halldis Moren Vesaas-prisen.

Kilde: Oktober.no

Her kan du lese flere

Litt.klikk

Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litteraturanmeldelser
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker

ABC.Startsiden.no:

Litteratur

De tyve siste forfatterene i Litt.klikk:

Marte Spurkland: «Førstedamer - En dannelsesreise i kvinneliv»
Grethe Nestor: « Feministhåndboka »
Hans Christian Grønn: «Fakta faen»
Mette Karlsvik: «Vindauga i matsalen vender mot fjorden»
Anne B. Ragde: «Eremittkrepsene»
Erik Honoré: «Kaprersanger»
Øyvind Vågnes: «Ekko»
Arne Svingen og Helene Uri: «Sommeren vi kledde oss nakne»
Tore Renberg: «Kompani Orheim»
Gunnhild Øyehaug: «Knutar»
Johann Grip: «Den korte veien hjem»
Tash Aw: «Silkefabrikken Harmonien»
Johan Harstad: «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?»
Nils-Øyvind Haagensen: «Nils-Øivind Haagensen skriver» Mariangela Johansen Cacace: «Hør Napolis sang»
Andreas Eilert Østby: «Kebebnorsk ordbok»
Marit Nicolaysen: «Svein og rotta på hesteryggen»
Arne Garvang: «Muffe 2»
Gerd Eva Zimmermann Lillo: «GeriljaCyberGirls»
Anders Bortne: «Et bra band»