En peanøtt blant keisere
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nick «Peanut» Baines by day... (Foto: Leni Aurora Brækhus)
Leeds-bandet Kaiser Chiefs har hatt et mildt sagt meget suksessfullt halvår etter at debutplata «Employment» ble sluppet på vårparten.
Salget har tatt av i Europa, Amerika og Asia, de har vært på turné med U2, åpnet Live 8 konserten i Philadelphia, blitt nominert til den gjeve Mercury-prisen og spilt på alle de store festivalene, for å nevne noe.
Og når de nye superheltene på den britiske musikkfronten gjester hovedstaden benytter Neste Klikk sjansen til å finne ut om de er verdt alt oppstyret.
Noen timer før de skal spille for et utsolgt John Dee, befinner jeg meg i korridorene backstage. Jeg blir vist inn i et rom med to skinnsofaer og et bord bugnende fullt av snop og ostepop.
Bak all snacksen sitter en peanøtt og smiler til meg. Ja, ikke bokstavelig talt en nøtt altså, men en liten plugg av en nord-englender med det snodige kallenavnet Peanut.
Litt kjendiser
...og Peanut by night. (Foto: Leni Aurora Brækhus)
Peanut heter egentlig Nick Baines og spiller keyboard i bandet som ble dannet i 2003. Han er utdannet mekanisk ingeniør, og hadde nok jobbet med noe innen data om Kaiser Chiefs ikke hadde slått gjennom.
Men slått gjennom har de så absolutt gjort! Selv om det nesten kan virke sånn kom ikke suksessen «over natten», forsikrer Peanut meg. De fem guttene har jobbet mot dette i over fem år. Men det var altså først for et par år siden at de fant fram til dagens format:
- Jo lengre vi spilte sammen jo mer dedikerte ble vi, forklarer han.
- Da vi begynte å skrive Kaiser Chiefs-materialet skjønte vi at vi hadde funnet formen. Og da «Oh my God»-demoen tok av var det gjort.
Og nå er det ingen vei tilbake.
- Folk ser oss vel litt som kjendiser nå, og det er vanskelig å tenke på hvordan det eventuelt ville vært etterpå, hvis det tok slutt, sier Peanut og grøsser litt ved tanken.
Guttene er mer enn bare litt kjendiser; de har prydet forsider og fått metervis med spalteplass i alle de «viktige og riktige» mediene. Ja, de har ganske enkelt blitt hypet opp noe veldig både hjemme i Storbritannia og i utlandet.
Vokalist Ricky Wilson med mer energi enn en «powered up Pac-Man». (Foto: Leni Aurora Brækhus)
Det var det jeg sa!
Men når det kommer til hype er nok britisk musikkpresse i en klasse for seg:
- Musikkbladene liker å gi inntrykk av at de vet hvordan det kommer til å gå med band, de liker å kunne si «det var det jeg sa». Derfor bygger de dem opp noe voldsomt ved den første utgivelsen; hyper dem opp til et nivå som de vanskelig kan leve opp til, og så driter de dem ut når de kommer med fortsettelsen.
Kaiser Chiefs kan trygt sies å ha blitt utsatt for den første delen av dette «ritualet», men Peanut tror de skal overleve en eventuell «fase to»:
- På et vis har vi vært heldige som har fått mye positiv omtale i slike blader, og jeg tror egentlig at vi klarer å leve opp til hypen.
- Vi hadde et repertoar med flere gode låter før vi fikk platekontrakt, i motsetning til band som har én hit, får platekontrakt og ikke klarer å lage et godt album. De har ikke hatt tid til å vokse som band, kjenner hverandre ikke godt nok og er ikke samspilte nok.
- Vi har holdt på så lenge at vi kan lage gode låter, er gode i studio og er gode live. Derfor skal det bli vanskeligere for musikkpressen å knekke oss.
Skjebnen og Paul McCartney
Bassist Simon Rix. (Foto: Leni Aurora Brækhus)
Ikke noe å si på selvtilliten altså, men det finnes veldig mange talenter der ute, så de har vel hatt litt flaks også, foreslår jeg.
- Det er klart at det er viktig at de riktige folkene hører musikken. Kall det gjerne flaks, men jeg tror heller det er skjebnen, sier Peanut overbevisende.
Ved siden av pågangsmot og skjebnen er jungeltelegrafen uhyre viktig når man prøver å bryte gjennom, forklarer han videre. Folk forteller andre folk at de liker musikken. Dette har Kaiser Chiefs nytt godt av. Og det er ikke bare hvem som helst som har strødd om seg med lovord:
- Noen spurte Paul McCartney hvilke nye band han syntes var bra, og da sa han at Kaiser Chiefs skriver veldig bra låter, forteller Peanut stolt.
- Det er helt rått; våre låter er gode, ja, men er det noen som kan skrive bra låter så er det Paul McCartney. Når noe sånt kommer fra en som han, har det veldig mye å si!
Andrew White på gitar. (Foto: Leni Aurora Brækhus)
Erkebritisk
«Girls run around with no clothes on
To borrow a pound for a condom
It if wasn't for the chip fat, well they'd be frozen
They're not very sensible»
McCartney har et godt poeng; Kaiser Chiefs' låter er gode - proppfulle av humor og referanser til det som er typisk britisk. Hvordan kan det ha seg at de likevel gjøre det så godt i for eksempel Japan, der mye av dette nok går tapt?
- De liker vel lyden av ordene og synes det er gøy, selv om de ikke forstår betydningen av dem. I tillegg har vi en del na-na-na-na-na og oh-oh-oh-oh-oh i låtene våre; og det betyr det samme hvor du enn er i verden. Vi kan kanskje kalle det det internasjonale Kaiser Chiefs-språket, fleiper Peanut.
Også guttene har rukket å bli ganske så internasjonale; etter en utsolgt turné i hjemlandet har det blant annet blitt flere turer til USA og en uke i Japan, mens Oslo-besøket er del av Europa-turneen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ricky Wilson tar en ølpause og har det moro med publikum... (Foto: Leni Aurora Brækhus)
Det kan bli litt vel mye hotellrom, tour-buss og flyplasser, men de prøver også å få med seg litt av stedene de besøker:
- Vi liker å gå inn i små butikker og kjøpe med oss masse tull; rare leker og gadgets. Også blir det tid til litt sightseeing; jeg har blant annet sett mye av Tokyo og besøkt Capitol Hill i Washington DC.
Og snart bærer det tilbake til USA. Der skal guttene nemlig på turne med noen av sine egne helter, Foo Fighters og Weezer. Peanut kan nesten ikke begripe hvor heldige de er:
- Nå skal vi reise rundt og spille, og så hvis vi vil, kan vi se både Foo Fighters og Weezer hver kveld, sier han fornøyd.
- Det er ikke jobbing det vet du, det er lek og moro, helt genialt!
Stolte Loiners
...for så å gi alt i neste låt. (Foto: Leni Aurora Brækhus)
Peanut er som de fleste nord-englendere jeg har møtt; meget trivelig, vittig, glad i å prate (i et radig tempo!) og ikke minst stolt av sitt opphav. Så da guttene skulle finne bandnavn gjorde det ingen ting at det ble et med referanse til hjembyen Leeds:
- En kompis foreslo Kaiser Chiefs og vi likte det fordi det hadde noe sterkt og positivt ved seg, Kaiser betyr jo keiser.
- Men det er også navnet til en sør-afrikansk fotballklubb, og det viste seg at en spiller derfra ble overført til Leeds United, som er vår fotballklubb, og spilte for dem i mange år. Så navnet ble en slags link til hjembyen vår som vi er veldig stolte av.
Hvordan er det å komme hjem til Leeds nå?
- Jeg vil ikke virke høy på pæra, men vi er blitt lokale helter. Når vi spiller der kommer folk bort til oss etterpå og forteller at innbyggerne er stolte av at vi er fra Leeds. Det er veldig godt å høre!
- Vi er stolte av byen og byen er stolt av oss, avslutter Nick «Peanut» Bains.
Noen timer senere er jeg tilbake på John Dee for å finne ut om guttene faktisk kan leve opp til sitt gode navn og rykte.
Og en drøy time med tøff musikk, stage-diving, vitser, flørting og mer energi enn en «powered up Pac-Man» overbeviser meg og etter stemingen å dømme også de fleste andre i publikum. Ja, Kaiser Chiefs er så bra.
Do believe the hype!
Mer om Kaiser Chiefs:
- Bandet består av: Ricky Wilson (vokal), Nick «Peanut» Baines (keyboard), Andrew White (gitar), Simon Rix (bass) og Nick Hodgson (trommer og vokal).
- Musikalsk inspirasjon henter guttene fra: Beach Boys, Small Faces, Super Furry Animals, Beta Band, The Kinks, XTC, Blur, Supergrass, 10CC, Dexys Midnight Runners og Madness.
- Finn mer info, video- og lydklipp på Kaiser Chiefs' hjemmeside.
Mer i Neste Klikk:
- Kaiser Chiefs «Employment» 25.04.2005 (plateanmeldelse)
- Musikkportrettet
- Musikk
