Devendra Banhart: «Cripple Crow»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et unikum i dagens musikkbransje!

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Devendra Banhart, «Cripple Crow»

(XL Recordings/Playground)

Hvis du som artist har ekstrem egenart og kompromissløshet som to av dine sterkeste egenskaper, er det en større grad av sannsynlighet for at du ender opp som en obskur parantes enn som en bejublet innovatør.

Nå er det heldigvis slik at alt ikke går som man tror, og at det sære faktisk kan «seire». Nå er det vel en smule overilt å påstå at Texaneren Devendra Banhart har vunnet noe som helst, men det faktum at mannens noe sære form for musikk resulterte i tre kritikerroste album på to år, sier vel sitt.

Nå skal vi forsåvidt medgi at betegnelsen «kritikerfavoritt» nødvendigvis ikke er synonymt med en høy grad av musikalsk kvalitet, men noen ganger tar vi ikke feil!

Believe the hype


Etter å ha gitt ut «Oh Me Oh My... The Way the Day Goes By the Sun is Setting Dogs Are Dreaming Lovesongs of the Christmas Spirit», «Rejoicing In The Hands» og «Niño Rojo» i 2004, er den noe vindskeive hippien Devendra Banhart (oppkalt etter en indisk mystiker) ute med sitt fjerde album, «Cripple Crow».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som de tidligere utgivelsene, er også dette et ekstremt sjarmerende album som opererer innenfor den noe besnærende musikkformen akustisk og lettere psykedelisk folk og blues.

Hadde Banhart laget musikken sin på slutten av 1960-tallet, hadde man kanskje ikke reagert nevneverdig, men det hele blir en smule spesielt i og med at det blir gitt ut i 2005.

Kvalitet


Selv om Banharts likesinnede hadde sin storhetstid for godt over 30 år siden, er det vanvittig befriende å konstatere at den musikalske utviklingen ikke er kommet lenger enn at «Cripple Crow» sitter som et skudd i 2005!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvalitet er kvalitet uansett hvordan man vender på det; og på et album som inneholder hele 22 kutt, hagler den ene perlen tettere enn den andre:

Hør den vakre «Now That I Know», og det er nesten som du kan se for deg Nick Drake nikket anerkjennende til både vokal, gitarspill og strykearrangement. Lån et øre til «Long Haired Child», og føl deg hensatt til Woodstock gjennom vanvittig fengende folkrock.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Liker du psykedelisk blues, går du videre til «Lazy Butterfly», mens Banhart gir oss en av sine mange spansk-språklige låter med den herlige og vuggende «Quedate Luna».

Imponerende


Som nevnt hadde denne musikken sin storhetstid for 30 år siden, og det er intet mindre enn imponerende at Banhart evner å lage musikk som også fungerer til de grader i 2005.

Egentlig er det ikke nøye hvilke låter man drar frem for å eksemplifisere dette produktet («I Feel Just Like a Child»,«When They Come», «Inaniel»), men jeg må innrømme at den 59 sekunder lange duetten «Dragonflies» er noe av det vakreste jeg har hørt på en stund!

Vokalmessig befinner han seg fortsatt særdeles nær en ung Marc Bolan (T.Rex), så det som skiller dette albumet fra tidligere utgivelser, er først og fremst strykerarrangementene. Vi har hørt tendenser til det tidligere, men nå er det i ferd med å slå ut i full blomst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det virker som om det faller Banhart meget naturlig å lage ypperlig musikk, og jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdens beste femmer.

PS! Spiller du platen i Windows Media Player får du høre det ni minutter lange og genialt herlige kuttet «White Reggea Troll/Africa» der vi nok en gang hensettes til Woodstock, men denne gangen i en fuktig lationosession sammen med Santana (den gangen mannen faktisk hadde kredibilitet).

Låter

:
1: Now That I Know
2: Santa Maria Da Feira
3: Heard Somebody Say
4: Long Haired Child
5: Lazy Butterfly
6: Quedate Luna
7: Queen Bee
8: I Feel Just Like a Child
9: Some People Ride the Wave
10: The Beatles
11: Dragonflies
12: When They Come
13: Inaniel
14: Hey Mama Wolf
15: Hows About Tellin´ a Story
16: Chinese Children
17: Sawkill River
18: I Love That Man
19: Luna De Margarita
20: Korean Dogwood
21: Little Boys
22: Anchor


Spilletid

: 1.14.25

Devendra Banhart: Young God Records

Mer i Magasinet Neste Klikk


Musikk
Plateanmeldelser