Løgner og lapskaus
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Birkebeinerløpet. Meget viktig. (Bilde fra www.birkebeiner.no)
Mandag er det valg i Norge. Enda en gang skal vi dele vår stemme ut til et av partiene, og på den måten bidra til at det muligens skjer noen ørsmå, udramatiske nyanseforskyvninger i forvaltningen av vårt lille, rike land.
Søndag er det årsdagen for datoen som har brent seg inn i våre sinn: 11. september. Dagen da terroren slo ut to av fortennene i Manhattans tanngard.
Lørdag er det Birkeløpet. For noen av oss
midtlivsbejaende desperados
betyr det at vi skal ut i fjellheimen og springe det tredje og siste av årets birkebeinertrippel.
Fredag er det vennersvennersfest for Karolines venner.
Viktige ting. Svært viktige ting.
Løgner
Så hva skal Paals perspektiv være i alt dette?
Paal er raadvill, og spør noen av sine raadgivere.
- Hemmeligheter og løgner, sier T. på sitt sedvanlige kryptiske vis.
- Fremskrittspartiets hetskampanjer mot innvandrere, sier E. med harmdirrende røst.
- Kjærlighet, det eneste som betyr noe i den store sammenhengen, sier M., med kjennermine.
- SVs 10-punktsprogram for å gjøre Norge til en ledende IKT-nasjon, skriker K. så det gjør vondt i chat-klienten.
Dette blir vanskelig. Jeg har fire døgn hvert især med historisk sus, og like mange hyperaktuelle temaer å velge mellom.
Og jeg kan bare skrive én artikkel.
Her lukter det lapskaus.
Lapskaus
Og lapskaus skal man ta alvorlig. En god lapskaus krever masse hardt arbeid, svært lite estetikk.
Du skal skaffe mange ingredienser, både kjøtt og grønnsaker, og det skal renses og skrelles og hakkes og doseres.
Retten ender opp som et uvakkert skue, men det dufter herlig, og har en aldeles nydelig smak.
Det låter som et liv. Et liv i en lapskausgryte.
Mange vil se sitt liv nettopp som en lapskaus, - en nokså uklar tungtflytende masse, med en haug velsmakende ingredienser, som hver for seg smaker godt, men sammen smaker fortreffelig.
Det er mye symbolikk i en god lapskaus.
Slik kan du også se valgkampen som en lapskaus. Eller ekteskapet ditt. Eller strategidokumentet dere laget på jobbseminaret.
Moralen er at hvis du blander sammen gode og vonde ting, smaker til med salt og pepper, koker det noen timer, og setter til litt fløte mot slutten av koketiden, så kan det - tross et ulekkert utseende - smake ganske godt.
Det viktige her er at ingen ingredienser er viktigere enn andre. Pepper er like viktig som kålrabi. Salt er like viktig som søtt. Men alt i sine tilmålte passelige doser. Verken for mye eller for lite.
Kunsten er å vite når nok er nok.
Og nå er det nok.
God helg.
