Animal Alpha: «Pheromones»

Animal Alpha makter ikke gjenskape konsertmagien på plate.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Animal Alpha, «Pheromones»

(Racing Junior)

Ingen ting er bedre enn ambisjoner, og aller best fungerer de hvis det faktisk eksisterer en plan bak disse ambisjonene.

I tilfellet Animal Alpha må dette sies å fungere meget bra!

Fjorårets seier i Oslo-mesterskapet i rock, Fight Club, ble avløst av en strålende konsert under by:Larm i Stavanger, platekontrakt ble signert med kredible Racing Junior, den påfølgende EP'en solgte til gull, samtidig som signaturlåta «Bundy» ble A-listet på P3 og ble valgt ut til soundtracket på dataspillene «Burnout» og «NHL 2006».

Når man i tillegg vet at bandet har en nærmest unorsk visuell profil, og kjører et særdeles stramt regissert show med den utenomjordisk karismatiske vokalisten Agnete Maria Forfang Kjølsrud i spissen, burde man ha de fleste forutsetninger til å gjøre det bra i den sagnomsuste musikkbransjen.

Timingen synes som sagt å være lite å utsette på, og nå foreligger neste kapittel i det musikalske livet til Animal Alpha.

Hard rock


For å si det enkelt og greit, så overrasker Animal Alpha ingen som helst, men leverer hardtslående og tidvis meget potent rock av den mer harde og metalliske sorten.

Radiofavoritten «Bundy» er selvsagt den beste, der bandets tette, hardtslående og melodiøse komp står seg utrolig godt til vokalist Kjølsruds aggressive holdning og imponerende stemmeregister.

Samtidig må man ikke glemme låter som den fengende «Most Wanted Cowboy» (som hovedsakelig vinner på sitt herlige refreng), mens «101 Ways» er rock av den litt mer episke sorten, der Kjølsrud briljerer med teateralsk vokal ikke langt unna en ung Kate Bush.

Nevnes må også den «Deep In», som viser bandets slektsbånd til grungen, og den Seigmen-influerte My Droogies (produsent Sylvia Massey må ha en forkjærlighet for dvelende, seige lydbilder og gitarkaskader).

Dominant


Mye bra å hente med andre ord, men likevel sitter man igjen med en følelse av at bandet har så alt for mye på hjertet og at de ønsker å vise litt for mye på en gang!

Spesielt gjelder dette vokalist Kjølsrud, som til tross for sitt aldeles fantastiske stemmerepertoar (hør Goldfrapp-vokalen på «My Droogies»!), har en gryende tendens til å dominere det aller meste.

Sånn sett blir resten av bandet nærmest for marionetter å regne, noe man iallfall blir klar over i konsert-sammenheng. Ta en hvilket som helst live-anmeldelse av denne gjengen, og jeg kan love deg at tematikken i all hovedsak dreier seg om Agnete Maria Forfang Kjølsrud.

Egentlig ikke noe galt i seg selv, for bandet har utvilsomt gull mellom fingrene her, men de må passe seg for at de ikke blir spilt helt over sidelinjen av Kjølsrud.

Overkill


Musikalsk sett kan det til tider bli vel mye lyd og musikalske krumspring, og det kan virke som bandet har tynt for mye inn i låter som «Billy Bob Jackson», «I.R.W.Y.T.D», «Catch Me» og «Bend Over».

Videre må det bemerkes at det kan bli vel mye bjeffing og skråling fra Kjølsrud, og «Pheromones» blir i så måte litt anmassende.

Likevel utviser bandet såpass mye positivt at jeg er av den oppfatning at bandet (og iallfall vokalisten) har en positiv fremtid foran seg.

Middels firer.

Låter


1: Billy Bob Jackson
2: I.R.W.Y.T.D.
3: Bundy
4: Most Wanted Cowboy
5: Catch Me
6: 101 Ways
7: Deep In
8: My Droogies
9: Bend Over
10: Remember The Day

Spilletid

: 42.09

Animal Alpha: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser

Jeg erklærer meg herved som fan! (12.02.2005)
Animal Alpha: «Animal Alpha EP» (06.06.2005)