Amerika: «The Good Luck»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Amerika, «The Good Luck»
(Columbia/SonyBMG)
Så fremt ikke ukjente artister eller band har et helt utrolig (kommersielt) potensial, er disse vanligvis forbeholdt mindre profilerte plateselskaper. Her får de gjerne tid og rom til å utvikle sitt musikalske uttrykk, og hvis de er inne på noe, blir de som oftest kjøpt opp av selskaper høyere opp på den økonomiske rangstigen.
Det opprinnelige selskapet får et økonomisk vederlag for å slippe musikerne, de nye «eierne» får muligheten til å profitere på sitt nyeste produkt, samtidig som de aktuelle musikerne sannsynligvis får både flere og bedre ressurser til å lage musikk.
Resultatet er at alle blir fornøyde!
Med andre ord er alt i sin skjønneste orden (nyanser finnes riktignok), og den musikalske verden går sin gang.
SonyBMG
Nå finnes det unntak til denne «regelen», noe som blant annet kan gi seg utslag i at større selskaper gir ut materiale fra mer eller mindre ukjente artister og grupper, uten at disse nødvendigvis har gitt ut noe tidligere.
Den norske duoen Amerika er et slikt tilfelle, og det at et selskap og en markedsgigant som SonyBMG prøver seg som innovatør, gjør det hele mer interessant.
Småflau 80-tallspastisj
Hvis vi skal se nærmere på musikken, har Bernt Thomas Bortne (tidligere trommis fra Whopper) og Kristian Larsen (Krila Deluxe) i Amerika med «The Good Luck», laget et album som befinner seg en plass i et landskap en gang på slutten av 1970- og begynnelsen av 80-tallet, der det pompøse ble forsøkt kombinert med det elektroniske.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlt vel så langt, men problemet er at «The Good Luck» som album sliter på enkelte vitale områder.
Albumet inneholder stort sett kjedelige, monotone og lite nyskapende melodier («Same Fame Familiar», «Big City Boy», «You're The One», «The Best Of Us», «Little Helper», «A White Winter Tale» og «Good Luck») som sklir rundt i lyttersfæren uten å sette noen som helst varige inntrykk.
Det er omtrent ingen ting ved disse låtene som favner interesse, og til og med som bakgrunnsmusikk sliter den...
Når vi så legger til at Bernt Thomas Bortne mildt sagt har vokale begrensninger, sier det seg selv at Amerika sliter musikalsk.
Potensiale?
Ikke alt er riktignok av like slett kvalitet, noe den småfengende duetten med Maria Solheim på «Keep On Dancing», den tidsriktig mørke og pompøse «Early Night» og den kurante «The Jaguar And The Volvo» (med nok et vokalbidrag fra Solheim) er beviser på.
Likevel er dette veldig langt fra bra nok, og selv om rytmene til tider kan være av en interessant art, blir man nærmest sittende med en følelse av å bli lurt; lurt til å høre på Amerika!
Bortkastet toer.
Låter
1: Same Fame Familiar
2: Big City Boy
3: Keep On Dancing
4: You're The One
5: The Best Of Us
6: Early Night
7: Little Helper
8: A White Winter Tale
9: The Jaguar And The Volvo
10: Good Luck
Spilletid
: 37.47
Amerika: Hjemmeside
