Troløse velgere på vandring

Norsk politikk har vært preget av store velger-vandringer siden midt på 1980-tallet. Fra valget i 1997 til forrige valg i 2001, skiftet hele 44 prosent standpunkt. Enten ved å skifte parti eller ved å

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klar vinner for fire år siden: Kristin Halvorsen og SVKlar vinner for fire år siden: Kristin Halvorsen og SV

Dette viser resultatene av Valgundersøkelsen 2001.

Hvis vi ser bort fra hjemmesitterne, var det i alt 37 prosent av velgerne ved siste stortingsvalg som skiftet til et annet parti i forhold til hva de hadde stemt fire år tidligere.


Valget for snart fire år siden hadde to klare «vinnere», nemlig Høyre og SV.

Den store «taperen» den gangen var Arbeiderpartiet. Partiet hadde en rekordlav lojalitet hos sine velgere fra fire år tidligere (selv om lojaliteten var enda dårligere i andre partier).

Kun 56 prosent av AP-velgerne i 1997 stemte på Jens Stoltenbergs parti i 2001. Til sammenlikning var 77 prosent av Aps 1993-velgere lojale i 1997. Ap mistet ved siste valg velgere til alle partier, blant annet 13 prosent til Høyre og 10 prosent til SV.

Skal snakke med folk

Arbeiderpartiet har ikke en egen strategi ved årets valg for hvordan de skal øke velgernes lojalitet. Men på generell basis sier informasjonssjef i partiet, Tommy Skar, at de skal snakke om sin politikk og hva partiet er opptatt av:

- Videre skal vi møte så mange velgere som mulig ansikt til ansikt og snakke med dem om det de er opptatt av, sier han.

For Arbeiderpartiet er det tre hovedsaker i denne valgkampen; arbeid til alle, verdens beste skole og en trygg og verdig alderdom.

- For å få fram vårt budskap og disse sakene er vi aktive på mange måter; vi driver oppsøkende virksomhet med blant annet husbesøk, vi opptrer i media og vi har en egen reklamekampanje. I tillegg har vi tatt i bruk ulike virkemidler knyttet til ny teknologi, moteeffekter osv., sier Tommy Skar.

Lav lojalitet i Fremskrittspartiet


Selv om Fremskrittspartiet i 2001 gjorde sitt nest beste valg noen gang, var lojaliteten også her svak. Bare 47 prosent av partiets 1997-velgere stemte på partiet i 2001. Frp mistet en tredel av velgerne sine til Høyre.Valgspesial 2005


Slik gikk det i 2001

• Flere kan stemme

Du kan endre på stemmeseddelen

Bestemmer hva vi velger

På spørsmål om Frp har en egen strategi for å øke lojaliteten ved årets valg, svarer spesialrådgiver Ståle Urbye i partiets stortingsgruppe:

- Egentlig ikke. I vår valgkamp er det partiets politikk og de enkelte saker som står sentralt. Det partiet satser på er at de som var enige i partiets politikk ved forrige stortingsvalgkamp også er det denne gangen.

Også Krf mistet mange velgere ved siste stortingsvalg, kun 55 prosent av 1997-velgerne holdt fast på Krf i 2001. Men de «frafalne» i Krf fordelte seg relativt jevnt på de andre partiene.

Følger valgvinden


Førstegangsvelgerne i 2001 sviktet Ap - i likhet med velgere i alle andre aldersgrupper. Kun 11 prosent av førstegangsvelgerne stemte på Ap. Også KrF, Frp, Venstre og Senterpartiet tapte førstegangsvelgere fra 1997 til 20001.

Valgets to «vinnere» derimot, Høyre og SV, hadde markante økninger i aldersgruppen 18-21 år. Det kan derfor konkluderes ganske klart med at førstegangsvelgerne følger valgvinden.

Viktig


- Unge velgere er viktig for alle partier, også Fremskrittspartiet. Vi legger vekt på å ha en aktiv og slagkraftig ungdomsorganisasjon (FpU), og god innsats i skolevalgene. Tradisjonelt er ungdom opptatt av frihet, og da er Fremskrittspartiet det beste alternativ, sier Ståle Urbye.

Det er selvsagt ikke Tommy Skar enig i. Han oppsummerer derfor slik:

«Det viktigste vi gjør er å være tydelige på hva vi vil prioritere i neste fireårsperiode: Vi sier det er viktigere å skaffe arbeid til alle, skape verdens beste skole og gi de eldre en trygg og verdig alderdom, framfor å gi skattelettelser til de som har mest fra før.»

Jo eldre - jo flere

Når det gjelder aldersgrupper ellers, er det flere interessante observasjoner. Blant annet var mer enn 50 prosent av Aps velgere over 50 år, mens kun 10 prosent var under 30.

Til sammenlikning var tallene i 1997 henholdsvis 37 prosent og 18 prosent. Også i Frp hadde andelen eldre velgere gått opp, fra 38 til 53 prosent. Den mest ungdommelige velgerskaren hadde RV og SV.

Ellers er det grunn til å legge merke til at valgdeltakelsen stiger med økende alder. Mens nesten 56 prosent av førstegangsvelgerne benyttet seg av stemmeretten sin i 2001, var andelen 84 prosent for de over 60 år.

Lav deltakelse


Totalt sett var 2001 det stortingsvalget etter krigen med prosentvis lavest valgdeltakelse, nemlig 75,5 prosent. I 1965 benyttet 85,4 pst. seg av stemmeretten, og i 1985 var det 84 pst. som stemte.

MER PÅ NESTE KLIKK SPESIAL:

VALG 2005


Personvernpolicy