Dadafon: «Lost Love Chords»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dadafon, «Lost Love Chords»
(Universal)
Få norske band kan vel vise til så positive og rosende omtaler som det Dadafon har vært gjort til gjenstand for i løpet av de seneste årene.
Ikke verst for et band som i utgangspunktet hentet mye av sin inspirasjon fra jazz og tradisjonell afrikansk musikk!
Men selv om man fortsatt kan finne elementer av dette i musikken til Dadafon i dag, må det vel sies at man finner vel så mye pop og rock der. Dette er kanskje ikke noe spesielt i seg selv, men de som har hørt bandet spille, vet at Dadafons helt spesielle lapskaus av stilarter fungerer aldelses utmerket.
Ikke nok med det, men i Kristin Asbjørnsen besitter bandet Norges kanskje mest karismatiske og dyktige vokalist!
Gjennombruddet fikk de med «Visitor» (2002) og fjorårets aldeles strålende «Harbour», og bandet er nå klart med sitt femte album, «Lost Love Chords».
Særegen miks
Selv om «Lost Love Chords» ikke er like umiddelbar fengende som «Harbour», er det liten tvil om at at Dadafon har laget nok et album proppfullt av kvalitet og heftig spilleglede.
Vokalist Asbjørnsen imponerer som vanlig med tidvis genial stemmebruk, men det er viktig å presisere at hun ikke er alene om prestasjonene, for resten av bandet (Jostein Asnes (gitar), Øyvind Engen (cello), Eirik Øien (bass), Martin Langlie (trommer)) viser seg frem fra en særdeles fordelaktig side.
Kombinasjonen mellom alle elementene i bandet er tidvis fortryllende, enten man snakker om de lavmælte og stemningsfulle «Factotum»-låtene («I Wish To Weep», «Slow Day»), groove, rock og halvpsykedelia («The Garden», «Van Gogh's Boat») eller progressiv fusjon i fotsporene til Motorpsycho og Jaga Jazzist («Hold On», «My Dream Is Dead», «The Bed Split»).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I tillegg viser bandet styrke på den nydelige pompøse «Days That I Knew», mens de avslutter det hele med den herlige akustiske «A Tribute To Waiting».
Nå klarer jeg riktignok ikke å fordøye den noe heseblesende og anonyme «When Did You Leave», uten at dette nødvendigvis tilsier at låten mangler kvalitet.
Endring?
Det som imponerer mest ved «Lost Love Chords» er at Dadafon makter å levere såpass mange bra låter, samtidig som de ikke har falt for fristelsen til å sentrere musikken mer rundt vokalist Asbjørnsen enn hva tilfellet er her.
I tillegg må det sies at produsent Hans Jørgen Støp (vokalist i blant annet Amundsen), har tilført en større grad av seighet i lydbildet («The Garden», «Van Gogh's Boat»), som utvilsomt passer bandet godt.
I tillegg viser det et band som har ambisjoner om å utfordre, og det er ikke så dumt...
Meget pen og solid femmer.
Dadadon: Hjemmeside
Mer i Magasinet Neste Klikk:
Dadafon: «Habour»