Nettmøte: Advokat fikk nok å besvare

Advokat Geir Røttingsnes arbeider til daglig ved et advokatkontor i Oslo, og har bred erfaring innenfor arv- og familierett.

Torsdag stilte han opp som ekspert til vårt nettmøte, og det gav ham nok å gjøre for timer fremover. Beklager til alle dere som ikke fikk besvart deres spørsmål - det var en enorm pågang ogdet lot seg dessverre ikke gjøre å svare alle.

VÆR OPPMERKSOM:

Alle spørsmål som advokaten svarer på publiseres i denne artikkelen! Spørsmål av svært privat karakter bes rettes direkte til advokaten gjennom eksperthjelp.no.

Leserne spør - advokaten svarer:

• Hei Geir. har noen spørsmål, etter 7 års samboerskap skal jeg og
  samboer skille lag. vi har et hus i felles eie der vi eier 50/50 hver .
  hun har ikke økonomi til og sitte med dette alene. så jeg er interisert å over ta dette. jeg lurer på om hun kan kreve og få selt huset på det åpne markede. eller om takst og vanlig delings grunnlag er nok , for att jeg skulle kunne betale henne ut og over ta huset. På forhånd takk
  - T

Hei!
Prøv i det lengste å finne en pris som begge kan akseptere. Et tips er at dere bestiller hver sin takst og at boligens verdi settes til middelverdien av de to takstene.

Dersom dere ikke kommer til enighet, kan dere begge begjære sameiet oppløst. Boligen blir da solgt ved hjelp av namsmyndighetene som ved tvangssalg. Boligen skal ut på det åpne marked, dog slik at du har rett til å tre inn i høyeste bud. Ved et slikt salg vil det påløpe relativt store kostnader. Det er derfor ofte i begges interesse å komme frem til enighet ved bruk av takster.

Hilsen Geir

• Hallo!
  Jeg har noen spørsmål angående odel/odelsrett i forbindelse med ett mulig salg av småbruk,som jeg håper du kan hjelpe meg med?

  Jeg er eldstemann av 3 søsken,som kjøpte ett småbruk på 20dekar dyrket mark og 22 dekar utmark. Dette kjøpte jeg av våres far,våren 1995. Ettersom jeg er enslig,(ingen barn) og mine yngre søsken ikke er intressert i og kjøpe dette småbruket. Lurte jeg da på om det er andre som kan gjøre gjøre krav på dette bruket i henhold til Odelsloven?

  På forhånd takk.
  J.

SVAR:

Hei!

Kretsen av odelsberettigede bestemmes ut fra de historiske eierforholdene på eiendommen. Her er det for sparsomt med informasjon til at jeg kan svare.

Selv om det skulle finnes odelsberettigede, kan det stilles et stort spørsmålstegn ved om eiendommen som sådan faller inn under Odelslova. Hvis den ikke gjør det, kan ingen løse eiendommen på odel. Eiendommen er for så vidt stor nok til å tilfredsstille minstekravene i odelslova, men det er i tillegg et krav til at eiendommen skal kunne "nyttes til landbruksdrift". I dette ligger et krav om at eiendommen må kunne gi et visst økonomisk bidrag. Hobbybruk er ikke nok. Svaret forutsetter detaljert informasjon om kvalitetene ved eiendommen.

Ditt spørsmål forutsetter altså en kartlegging av de historiske eierforholdene på eiendommen og en nærmere vurdering av eiendommen som sådan.

Hilsen Geir

• Min avdøde tante (mors søster) har testamentert sine eiendommer til meg. Hennes ektefelle lever (i uskiftet bo) og jeg har lyst til å dele litt av arven fra min tante med han ved å selge en av eiendommene. Såvidt jeg vet har han også krav på litt av arven - på tross av testament og særeiet.

  Q 1: Må vi foreta et fullt skifte for å selge denne ene eiendommen?

  Q 2: Hva har min onkel rettmessig krav på?

  mvh nevø

SVAR:

Hei!

Jeg forstår det slik at din tante eide eiendommene i særeie og at hun ikke hadde egne barn. Videre legger jeg til grunn at du har samtykket til at onkel kan sitte i uskiftet bo, alternativt at det finnes en ektepakt mellom han og tante som gir han rett til dette.

Dersom ikke annet fremgår av ektepakten eller av samtykket, forutsetter et slikt salg at onkel medvirker. Han kan når som helst kreve helt eller delvis skifte, slik at det ikke er nødvendig med fullt skifte.

Hva din onkel har krav på, beror på hva som fremgår av testamentet, samtykket eller alternativt ektepakten.

Hilsen Geir

• Hei Geir Røttingsnes!
  ..
  Mvh.
  Fortvilet eks-samboer
  
  Spørsmål er fjernet grunnet personlig karakter - svar finner du under.
  

SVAR:

Hei!

En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. Fordelen med skriftlighet er først og fremst bevisligheten. Her blir det et spørsmål om hva du kan bevise. Finnes det for eksempel vitner som kan bekrefte avtalen?. Kostnader han påfører deg ved å bryte avtalen kan du kreve erstattet.

Din tidligere samboer er tydeligvis en liten luring og du har åpenbart latt deg presse inn i en vanskelig situasjon. Fremstår som om det kunne være hensiktsmessig å få bistand fra en advokat i prosessen videre.

Hilsen Geir

• Før samboeretablering med påfølgende ekteskap hadde jeg
  studiegjeld.Dårlig økonomi gjorde at gjelda vokste i tiden vi bodde
  sammen. På slutten av ekteskapet ble gjelda redusert , men fremdeles over beløpet da vi inngikk samboer-forhold.Hennes studiegjeld ble etablert og betalt innenfor tida sammen.Ved oppgjøret; kan jeg ta differens på studiegjeld ved inngåelse av samboerskap og ved skilsmisse og fordele
  stigning av gjeld på begge?

SVAR:

Dere kan begge legge til grunn den gjeld dere hadde når ekteskapet ble oppløst (Skjæringstidspunktet). Forutsetningen er at det ikke eksisterer særeiemidler. Sett opp den enkeltes andel av felleseiet som aktiva. Herfra trekker begge fra den gjeld dere hadde ved ekteskapets oppløsing. Summene legges sammen og deles på to. Da har dere verdien på det dere skal ha med ut.
(Forutsetningen er at det ikke eksisterer vederlagskrav, skjevdelingskrav eller særeie).

Hilsen Geir

• Hei:)
  Jeg er en alenemor på 27 år, som i februar gikk fra samboeren min
  gjennom 6,5 år. Jeg har arvet ett hus fra faren min (4år siden), som ekssamboeren min eier 1/4 av (jeg kjøpte halve huset av broren min, og fikk ikke lån alene, derfor måtte jeg ha ekssamboeren min med). Det han nå mener er at han har rett til å kreve tilbake halvparten av det som er betalt inn på lånet.. Kan dette stemme? Det vil jo da si at han har bodd helt gratis i 4 år? Er det ikke noe som heter "husleie"? Håper du kan svare meg.. jeg er helt fortvilet, aner ikke hvordan jeg skal få dette til å gå dersom dette er sant..

  Mvh. Hege

SVAR:

Hei Hege!
Han må nok nøye seg med å være eier av 1/4 av huset. Tilby å løse han ut til takst.
Dersom du skal overta hans andel av felles gjeld, må du selvfølgelig gjøre fratrekk dette i beløpet du løser han ut med.

Hilsen Geir

• Hei, jeg venter å motta arv fra Canada i løpet av høsten.
  Endel av beløpet er skattepliktig og noe er ikke. Må jeg betale skatt både i Canada og Norge eller kun i Canada? Har forøvrig ventet på utbetalingen i over 1 år nå, er dette vanlig?

SVAR:

Hei!
Her tenker du nok på arveavgift. Det skal ikke betales arveavgift til staten dersom det er betalt tilsvarende avgift for den samme arven i Canada.

Hilsen Geir

• Hei
  Vår far har vært selvstendig næringsdrivende i mange år, i tillegg til
  drift av et småbruk. Da næringsvirksomheten på et tidspunkt gikk dårlig, ble gården overført til den eldste av barna, for å unngå at også den ble med i en evt. konkurs. Dette skjedde likevel ikke, og bedriften er i dag avviklet. Dette medførte at hele gården i dag er i den eldstes eie uten ha betalt noe for det. Våre foreldre har kun borett ut levetiden i "sitt eget hus" på gården. Den eldste av barna bor i kårboligen. Hvilke rettigheter har de andre søskenene med tanke på fordeling av arv, når gården fra før er skrevet over på den eldste ? I praksis sitter foreldrene våre nå igjen med få eiendeler av verdi som evt. skal fordeles på de
  andre søskenen i et arveoppgjør.

  Med hilsen
  Undrende

SVAR:

Hei!
Dersom det er slik at overføringen ikke har hatt noen praktisk realitet for dine foreldre, vil jeg mene at dere har gode kort på hånda. Slike overføringer, som ikke har noen realiteten for giverne i live, anses fort for å være såkalte dødsdisposisjoner. Dette betyr at disposisjonen er underlagt arvelovens strenge regler om pliktdelsarv og testament.

Det er imidlertid ikke grunn til å slå seg til ro med dette. Ta gjerne kontakt med advokat allerede nå. Be vedkommende vurdere om det er noe som nå burde dokumenteres for ettertiden, mens dine foreldre enda er i live.

Hilsen Geir

• Hei jeg lurer på en ting og dette er: Vi er 6 søsken som vil arve en
  hytte sammen, dette vil ganske sikkert føre til en del krangel.
  Min mor lurer da på om hun skal selge hytten isted, slik at vi ikke skal komme i den situasjonen. Men hun lurer på dette:
  1. Kan hun selge den til en av barna ?
  2. kan hun selge den til den pris hun ønsker selv, eller er det visse
  regler ?
  3. Da hun sitter i uskifta bo, hva skal da barna ha utbetalt av salget ?

  MVH
  P.holm

SVAR:
Hei!
Din mor kan selge eiendommen til hvem hun vil, også til et av barna. Hun kan imidlertid ikke gi bort hytta som gave. Forbudet gjelder også for gavesalg.

Barna har ikke rett til utbetalinger fra salget. Dersom det imidlertid blir slik at din mor deler ut arveforskudd eller gaver fra salgsoppgjøret, så har de andre barna krav på tilsvarende oppgjør.

Hilsen Geir

• hei. Jeg har fått beskjed om at min mor bare har tre måneder igjen å leve. Jeg er dårlig økonomisk stilt for tiden og må gå på sosialkontoret for å få dekket deler av utgiftene. Når min mor dør kommer jeg til å arve ca hundere tusen. disse pengene ønsker min mor spesiellt skal brukes som egenandel i bolig. er det noen mulighet for at det lar seg gjøre uten at sosialkontoret kan si at jeg må ta og bruke av de pengene til mat og sånne ting? håper du svarer. dette er veldig viktig for meg.

SVAR:
Hei!
Økonomisk stønad fra sosialkontoret forutsetter at du ikke kan sørge for eget livsopphold. Når du arver et betydelig pengebeløp vil stønaden bli innstilt. Helt unntaksvis kan sosialkontoret gjøre unntak, men det forutsetter søknad og svært gode argumenter.

Hilsen Geir

• Hei!!
  Har ett spørsmål ang arv.
  I hvilke situasjoner kan man kreve forskudd på arv?
  min far er gift på nytt, de har vært samboere og gift i tilsammen *** år, har hus og bil og ingen gjeld, men alt står i min stemors avn og jeg er ikke sikker på at jeg får det jeg har krav på den dagen min far ikke lever mere.

  Min stemor har absolutt ingen arvinger og er nesten like ung (hun er ** år eldre) enn meg........... og derfor meget yngre enn pappa, hun kommer fra en relativt veldstående familie som hun er enearving til, vi har tidligere hatt ett meget dårlig forhold, men det er blitt bedre. Hun sier hun har gjort meg til sin livsarving, har ingen bevis for dette, er redd for at det pappa arver etter min bestemor kan gå til henne, hva kan jeg gjøre for at jeg skal få det jeg har krav på ?? og for at hun ikke skal arve pappas del etter bestemor??
  hilsen fortviltjente

  SVAR:

Hei!
Man har ikke krav på arveforskudd fra sine foreldre. Forklar i stede situasjonen for bestemor. Hun kan opprette testament hvor hun styrer noe av arven rett til deg.

Hilsen Geir

• Hei.
  Min far som er 85 år, sitter i uskiftet bo. Min mor som er død, var
  arving etter sine foreldre som etterlot seg et lite gårdsbruk(ingen
  odel). Gården er nå stykket opp i hustomter som er solgt til en
  entreprenør. Salget er fordelt på 7 arvinger. Vi er 4 søsken. Mitt
  spørsmål er følgende: Kan vi søsken kreve noe av denne arven, eller disponerer far alt? Kan han disponere disse pengene som han vil, eller er der en lovhjemmel som hindrer han i å sløse bort arven? Hilsen Svein.

SVAR:
Hei!
Det er klare begrensninger for hva en person i uskifte kan gjøre. Arvingene kan kreve at boet skiftes dersom han sløser bort verdier eller dersom han gjør annet som medfører en vesentlig reduksjon av boets verdi. Dersom han gir arveforskudd til noen, har de andre arvingene rett på et tilsvarende oppgjør.

Hilsen Geir

• Hei
  Lov og praksis blir stadig modernisert og tilpasset, også med hensyn til at samboerskap blir en vanlig samlivsform. Hva betyr dette for retten til å sitte i et uskiftet bo? Min far sitter i uskifte og har en samboer, er dette tillatt? Skal han, som ved inngåelse av nytt ekteskap la meg få min morsarv? Takk for svar, hilsen nysgjerrig.

SVAR:
Hei! Samboeres rett til å sitte i uskiftet bo med felles barn er underveis. Forslaget ligger på bordet og den politiske behandlingen er i gang. Krav om å skifte gjelder kun ved inngåelse av nytt ekteskap. Din far kan derfor fortsatt råde over din morsarv. Det er imidlertid kun et tidsspørsmål før endringer tvinger seg frem også her.
Hilsen Geir

• Hei!
  I et sameie på en eiendom bestående av 5 søsken, kan èn av disse overdra sin 1/5-del til ett av sine barn som forskudd på arv? I skjøtet på eiendommen står det at " dersom en av sameierne ønsker å avhende sin del, har de øvrige sameiene forkjøpsrett til andelen" Hva skjer når en andelshaver dør? Går andelen da automatisk i arv?
  Mvh Arild Haugen

SVAR:

Hei!
Forkjøpsrett ikke gjøres gjeldende når eiendom overføres til barn som gave, arveforskudd eller ved ordinært salg. Dette gjelder også for sameieparter til fast eiendom. Når en andelshaver dør, går andelen inn i dødsboet på ordinær måte, slik at den da tilfaller vedkommendes arvinger. Forkjøpsretten kan imidlertid gjøres gjeldende ovenfor testamentarving som ikke er testators ektefelle, barn, fosterbarn eller samboer gjennom de siste to år.

Hilsen Geir

• Hei!
  Vil gjerne stille noen spørsmål ang. hvordan dele en fremtidig arv
  mellom våre to voksne barn. Vi har enebolig i større tettsted på
  Vestlandet.Sønn(28) disponerer kjellerleilighet uten å betale husleie og strøm, datter (24) bor og studerer i Oslo, og finansierer selv utgifter til bolig og strøm. Vi har tidligere leid ut kjellerleilighet til ca. kr. 4 000,- /mnd. ikl. strøm. Vi (foreldre) er 60 og 55 år, men kunne tenke oss å sette opp et testamente hvor dette kommer frem .På forhånd takk for råd.

  Med vennlig hilsen
  Bjørg.

SVAR:
Hei!
I utgangspunktet vil deres barn arve likt. Dette gjelder til tross for at et barn har blitt forfordelt. Dere kan imidlertid opprette et testament hvor dere tilgodeser deres datter med en større andel av arven. Grensen går ved at 2/3 av arven er pliktdelsarv til barn, altså midler som det ikke kan testamenteres over. (Pliktdelsarven er maks 1.000.000,- til hvert barn fra hver av foreldrene).

Hilsen Geir

• Hei,
  Min mann og jeg har ingen barn, men han har en datter fra et tidligere forhold. Vi har felleseie. Vi har hver vår lønnskonto, sparekonto og regningskonto står i mitt navn men han har bruksrett. Hvis min mann skulle dø før meg vil da hans datter ha krav på arv fra alt vi eier inkludert de bankkonti som står i mitt navn? Hvis ja, kan vi på noen måte holde mine sparepenger utenfor et slikt arveoppgjør?
  Siv

SVAR:
Hei!
Midler på begges konti som er oppspart under ekteskapet går i utgangspunktet inn i boet. Din manns datter har krav på arven etter sin far, og slik sett vil hun kunne arve innestående på din konto. For å unngå dette burde dere inngå ektepakt som bestemmer at innestående på ulike konto gjøres til særeie. Anbefaler at dere får bistand fra advokat.

Hilsen Geir

• Hei

  Når du sitter i uskiftet bo med fire barn, kan du da gi bort deler av
  eiendommen til ett av barna uten at de andre barna blir informert om dette?.

SVAR:

Hei!
Vedkommende som sitter i uskiftet bo kan ikke gi bort fast eiendom, ei heller overføre eiendommen ved et gavesalg. De andre barna kan derfor kreve gaven omstøtt. Du vil også gi de andre barna gode sjanser for å nå frem med et krav om at uskifteboet skal skiftes.
Hilsen Geir

• Hei.
  Jeg og min samboer bor i en nedbetalt leilighet som min mor eier. Min mor bor i huset til sin samboer, noehun har gjort i mange år.
  Hvordan kan jeg overta hennes leilighet uten at det vil koste meg/henne så mye i skatter & avgifter ? Siden min mor ikke har bodd i leiligheten på en stund, vil det si at det må gå ett år etter overtakelse før jeg kan selge den for å unngå skatt ?

  Hilsen 69-modell.

SVAR:

Hei!
Her er det en del ulike avgifter/skatter/kostnader å ta hensyn til. Dette er avgiftene og andre kostnader ved overdragelsen, arveavgift samt eventuell gevinstbeskatning ved videresalg

Når det gjelder avgifter/kostnader ved overdragelsen så avhenger disse av om det er en selveierleilighet eller en andels-/ aksjeleilighet.

Overdragelser av andels-/aksjeleiligheter skal fortsatt ikke tinglyses (er under endring) og det påløper derfor foreløpig ikke tinglysings- og dokumentavgift. Her er det kun snakk om et "mindre" gebyr til forretningsfører.

Når det gjelder selveierleiligheter, påløper tinglysingsgebyr (kr.1.521) og dokumentavgift. Det er dokumentavgiften som utgjør de store beløpene. Denne skal fastsettes til 2,5% av antatt salgsverdi (avgiftsgrunnlaget). Når det gjelder overføring av fast eiendom internt i familie, kan det under visse omstendigheter anbefales å ikke tinglyse skjøtet, for på den måten å spare avgiftene. Å gi et slikt råd forutsetter imidlertid mye bedre oversikt over de konkrete forholdene. Det kan være mye å spare på å få en advokat til å se nærmere på hvordan dere skal innrette dere.

Du har plikt til å sende inn gavemeldingsskjema til Skattefogden senest 6 måneder etter at du har mottatt gaven. Her skal du opplyse / dokumentere gavens verdi, hvorpå det skal beregnes arveavgift av det som overstiger fribeløpet (kr. 250.000).

Når det gjelder skatt, så påløper 28 % skatt på differansen mellom inngangsverdien
( avgiftsgrunnlaget for arveavgiften) og netto salgssum ( -salgskostnader). Du slipper imidlertid slik skatt dersom du har bodd i leiligheten i minst ett av de to siste årene før leiligheten selges.

Hilsen Geir

• Spørsmål ang. samboerkontrakt.
  Jeg er samboer med ei dame som sitter som eier av alt vi har, hus, bil og båt. Store verdier! Vi kommer noek etter hvert til å gifte oss. Vi har pr i dag ingen samboerkontrakt. Vi bare bor sammen. Vi har snakket om å sette opp en samboerkontrakt som skal sikre meg dersom noe skjer med henne. Pr i dag vil jeg da sitte på bar bakke.
  Dersom vi gifter oss, vil jeg da kunne sitte i uskifta bo? Vil vi kunne
  sette opp en samboerkontrakt som sikrer meg på samme måte?
  Hilsen
  JOA

SVAR:

Hei!
Jeg forstår deg slik at du reelt sett er medeier i disse verdiene, til tross for at din samboer formelt står som eier utad. I så fall er det viktig at dere skriver en samboerkontrakt som regulerer / dokumenterer eierforholdet dere imellom. Det er også viktig at dere som samboere oppretter et gjensidig testament.

Dersom det er slik at det er din samboer som reelt sett eier alt, er det enda viktigere at dere skriver testament hvor hun trygger deg.

Dersom dere skal gifte dere, kan dere inngå en ektepakt som regulerer eierforholdene. Du vil da også kunne sitte i uskiftet bo. (Er underveis også for samboere).
Hilsen Geir

• God dag.
  Om min kone og jeg skriver vårt eget testament. hva må vi da gjøre for at det skal være gyldig ?
  Mvh. Olaf

SVAR:
Hei!
Arveloven stiller opp svært strenge formkrav til et testament. Dersom disse ikke overholdes er testamentet ugyldig. Ved opprettelse av testament anbefaler jeg bistand fra advokat. De fleste advokater gir fastpris på slike oppdrag.

Hilsen Geir

• Hei. Jeg er samboer med enke med 2 barn og 1 barn felles. Vi har bygd på og gjort mye siden jeg kom hit. Vi takserte eiendommen før noe ble gjort Hva arver hennes barn og hva arver vårt?

SVAR:
Hei!

Forutsatt at dere ikke gifter dere eller oppretter testament, så vil fordelingen være: Særkullsbarna arver hver 1/3 etter sin mor. Fellesbarnet arver 1/3 etter mor og alt etter deg.
Dersom hun sitter i uskiftet bo, så må hun skifte med sine barn før dere kan gifte dere.

Hilsen Geir

• Hei
  Har hørt noe om at det har komme nye regler på arv i ekteskap, som innebærer at hvis den ene ektefellen dør så arver den gjenværende kun halvparten automatisk. Stemmer dette? Hvis tilfelle, anbefales det at man skriver testament hvis man ønsker å sikre den gjenværende part mot rettsoppgjør?
  /Terje

SVAR:
Reglene er fortsatt at ektefellen har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven er minst 4 ganger grunnbeløpet.

Dersom de nærmeste slektsarvingene til arvelateren er foreldre eller avkom etter disse, har ektefellen rett til havparten av arven. Minstearven er da 6 ganger grunnbeløpet.

Ektefelles minstearv har prioritet foran andre arvinger, slik at ektefellen ofte arver alt i små bo. Ovenfor felles barn trygges ektefellen av reglene om retten til å sitte i uskiftet bo.

Ovenfor særkullsbarn må det skiftes dersom det ikke gis samtykke til uskifte fra særkullsbarnet eller overformynderiet dersom barnet er under 18 år.

Hilsen Geir

• Hei!

  Jeg giftet meg i januar 2004 med en mann som har tre særkullsbarn. Jeg har ingen barn og vi har ingen felles barn. Barnas alder er 16, 14 og 10 år. I november 2004 kjøpte vi enebolig. Vi har felleseie/fellesgjeld. Vi har ca. 1.500.000,- i samlet gjeld på hus og bil. Min svigermor har stilt garanti for kr. 400.000,- av dette lånet med pant i hennes bolig. Dersom jeg dør bør det ikke være noe stort problem med arven, men hva gjør jeg for å "sikre" meg på best mulig måte i fall min mann skulle dø?

  Kan eldste mann på 16 år skrive under på en erklæring om at jeg har rett til å sitte i uskifte bo? Pr. i dag vil jeg måtte selge huset dersom barna skulle ha utbetalt arv etter sin far. Ville det være en idé om huset blir mitt via særeie med min mann som arving? Hvordan skal jeg da hensynta hans barn samtidig som jeg i høyeste grad ønsker å ivareta mine egne interesser? I og med at vi ikke har (og ikke planlegger) felles barn, vil det være naturlig for meg at barna hans settes inn som mine arvinger sammen med mine fire
  "tante-unger".

  Hva bør vi gjøre?
  Med vennlig hilsen S

SVAR:
Hei!
Å sitte i uskiftet bo med særkullsbarn under 18 år forutsetter samtykke fra overformynderiet. Barn under 18 kan ikke gi forhåndssamtykke. Å sette boligen på ditt særeie kan være en ide, dersom dere trygger han ved at dere inntar en bestemmelse om at særeiet skal være felleseie ved din død. Han vil imidlertid komme svært dårlig ut ved en separasjon / skilsmisse. Særeie i felles boligeiendom reiser også en rekke andre problemstillinger som det vi føre for langt å komme inn på her. Jeg vil nøye meg mer å anbefale dere å diskutere saken inngående med en advokat før dere oppretter slikt særeie.

Når det gjelder ektefeller som har særkullsbarn, anbefaler jeg sterkt å tegne forsikringer som trygger den lengstlevende.

Hilsen Geir

• Vedr. Skilsmisse
  1. Må det være gjennomført skifte mellom tidligere ektefeller, før den ene ektefelle kan inngå nytt ekteskap?
  2. Kan en skriftlig avtale (betinget) mellom partne være en mellomløsning ?
  Med vennlig hilsen
  Jostein
  

SVAR:
Hei!
Det er et vilkår for å kunne inngå nytt ekteskap at det er foretatt skifte i det tidligere ekteskapet.
Dersom de tidligere ektefellene inngår en avtale om fordelingen, så er det for så vidt foretatt et reelt skifte. Slik sett kan en ikke oppfylt skriftlig avtale om hvordan boet skal skiftes, anses som et skifte.

• Hei
  Er på vei ut av ekteskapet mitt, og lurer i den forbindelse på hvordan vi kan regne ut hvor mye han må betale meg ut når han blir sittende igjen med huset vårt?
  K

SVAR:
Hei!
Dersom boligen eies med like store deler, er saken rimelig grei. Først velger dere hver sin takstmann, hvoretter dere legger til grunn middelverdien av taksene som boligens verdi. Halvparten av disse verdiene er dine. Før han foretar utbetaling til deg, gjør han fradrag for din andel av felles boliggjeld som han enten skal overta, eller som skal løses inn.

Dersom dere skjøt inn ulik egenkapital ved boligkjøpet vil utregningen bli en annen. Da må det bli aktuelt at det må regnes ut ulike eierbrøker m.v.. Få i så fall bistand av advokat til dette.

• Hei
  Hva slags rettigheter har jeg som samboer uten samboerkontrakt? Må en slik tinglyses? Hva med arv etter meg til mine barn? Har ikke barn med samboer. Hvor lenge må vi ha bodd sammen under samme adresse for at deling eventuelt kan være aktuelt.?

SVAR:
Dine rettigheter reguleres av flere lover. Blant annet lov om hustandsfellesskap av 1991. Dersom dere eier eiendom i fellesskap kan forholdes reguleres av sameielova av 1965. Barnelova av 1981 regulerer rettigheter og plikter ovenfor til felles barn.

Hva som kan tinglyses er begrenset og på ingen måte et gyldighetskrav.

Dine barn arver deg. Din samboer arver deg kun dersom du begunstiger han i testament.

Ikke greit å forstå hva du mener med deling. Lov om hustandsfellesskap gir en del rettigheter og plikter. Denne loven gjelder kun for samboere som har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn.

• Hei
  Jeg arvet en landbrukseiendom i 1997 etter min mor (sammens med min bror), og fikk dispensasjon fra boplikten fram til 1 jun 2005. Vi ble derfor enige om å selge eiendommen (som er ca 700 dekar) til en gårdbruker. I samme forbindelsen ønsket jeg og mine barn og få fradelt en parsel for eventuelt å bygge hytte på. No viser det seg at parsellen er bare 85 meter fra strandsonen, og kommunen sier at reglene blir behandlet meget strengt. Spørsmålet mitt er :

  Skal det virkelig ikke være muligheter å få fradelt en parsell fra sin egen eiendom når det er såpass langt gra strandsonen? Jeg er klar over at reglene behandles strengt i sørnorge, men jeg har hørt at i Nord-Norge som har mye plass/areal (avstander) skulle behandles på en mer mild måte. Medfører dette riktighet?
  Jeg takker eventuelt for svarene.

SVAR:
Hei!
Det er svært ulik praksis for hvor strengt de ulike kommunene praktiserer forbudet mot å bygge i strandsonen. Dette varierer mye fra landsdel til landsdel, men det er også stor variasjon mellom nabokommuner, også i sørnorge. Anbefales at du får bistand fra advokat for å få vurdert nærmere om du kan være tjent med å påklage avslaget.

• Hei
  Jeg har odelsrett på familiegården, min far har giftet seg opp igjen og stiftet ny familie og fått nye barn. Hans nye kone synes ikke det er mer enn rett at hennes barn får arve gården. i den forbindelse har min far begynt å skille ut store deler av gården. Kan han gjøre dette? Kan jeg gjøre noe for å hindre denne prosessen?

SVAR:
Odelsrett er for så vidt kun en løsningsrett / forkjøpsrett som i visse tilfeller kan påberopes når odelseiendommer skifter eier. Din far råder i utgangspunktet fritt over eiendommen, herunder kan han skille ut tomter eller dele eiendommen til annet formål. Spørsmålet er imidlertid om du kan bruke din odelsrett ovenfor kjøperne av parsellene. Her må man se nærmere på hva som selges ut, herunder spesielt størrelsen på parsellene. Fraskilt tomt til bolighus, forretningsbygg, industriforetak, lager, naust, garasje eller lignende kan ikke løses på odel.

• Hei.

  Vi er et samboerpar med to barn på 5 og 3 år. Vi vil gjerne opprette en samboerkontrakt men hva skal teksten i en slik kontrakt inneholde ? Videre har jeg en gammel mor på 88 som har egen eiendom. Hun sitter i uskiftet bo. Hva er mest lønnsomt for meg som enebarn,er det å overta eiendomen mens hun lever eller er det bedre å vente til hun dør ?
  Med lønnsomhet mener jeg offentlige avgifter o.l.

  Med vennlig hilsen
  Dag

SVAR:
Hei!
En god samboerkontrakt kjennetegnes ved at den på en klar og utfyllende måte regulerer hva som skal gjelde dersom dere skiller lag en gang i fremtiden. Dette er spesielt viktig når det gjelder bolig og annen fast eiendom, eventuelt annet av stor økonomisk verdi. Man finner ulike maler på nettet, men jeg vil anbefale dere å få en advokat til å skreddersy en avtale for deres samboerskap.

Når det gjelder eiendommen til mor, kan det være mye å spare på å vente til hun har falt bort. Dette særlig fordi du da slipper å betale dokumentavgift. Dokumentavgiften er 2,5% av antatt salgsverdi. Arveavgiften blir for så vidt den samme. Denne beregnes også ut fra antatt eller reell salgsverdi.

• Hei advokat Geir Røttingsnes
  Min mor og far var gift, og far adopterte meg som sin egen datter når jeg var 8 år. dessverre skilte de seg, og han giftet seg på nytt, og fikk to barn, mine halvsøsken.

  Deler av sørsmålet er fjernet grunnet privat karakter:

  Mvh
  H

SVAR:
Hei!
Adoptivbarns rettigheter er de samme som for biologiske barn.

• Hei! Jeg er en ** år gammel kvinne og samboer. Jeg har tre barn - to av dem sammen med min samboer. Min samboer er selvstendig næringsdrivende og jobber MYE. Jeg er blitt nødt til å si opp min jobb for å ta meg av barn og hjem. Vi har en samboerkontrakt pr i dag, som jeg føler er veldig skjevfordelt. Hvilke punkter i en slik kontrakt er det viktig å ha med for kvinner i min situasjon, og hvilke rettigheter har jeg ved et
  evt. brudd?

SVAR:
Samboere har ikke de samme rettighetene som ektefeller. For ektefeller gjelder de regler som nettopp er ment å rette opp skjevheter som oppstår som følge av den interne arbeidsfordelingen i et hjem. Lov om husstandfellesskap av 1991 gir deg noen rettigheter, men jeg vil på det sterkeste anbefale deg at det skrives en samboerkontrakt som på en klar og utfyllelende måte regulerer situasjonen, herunder hvordan du skal godskrives ditt arbeide med hjem og barn, herunder eierforhold til felles bolig og kompensasjon for tapte pensjonspoeng m.v.

• Hei
  har et spm ang arv, min far har vert kausjonist for min bror som ikke klarer å betale dette, lånet blir må innfridd og jeg skal få
  tilsvarende sum ved arveoppgjør, holder det å lage et dukument på dette og underskrive med vitner eller må dette tinglyses?

  Hilsen Anita

SVAR:
Din far utsteder et gavebrev til deg, hvor det blant annet kan tas inn at oppgjøret er en kompensasjon for det din bror allerede har mottatt i form av kausjonsinnfrielsen. Arven skal meldes inn på eget skjema til Skattefogden. Dette skal gjøres innen 6 måneder regnet fra du mottok gaven. Deretter vil det eventuelt beregnes arveavgift. Arveavgift blir beregnet dersom beløpet overstiger fribeløpet. Ditt fribeløp er kr. 250.000,- fra hver av foreldrene.

• Hei

  Min far har akkurat gått bort. Han var norsk statsborger bosatt i
  England. Han har skrevet testamente. Hvordan er det med arveavgift når avdøde var bosatt i England? Skal det betales til Norge eller har England egne regler?

  Mvh
  L

SVAR:
Det skal i utgangspunktet beregnes arveavgift av all arv fra norske statsborgere, bosatt i Norge eller ei. Dersom det imidlertid blir beregnet arveavgift eller tilsvarende avgift av den samme arven i England, skal det ikke betales norsk arveavgift.

• Hei!
  Jeg er pr i dag gift med en svensk dame. Hun har særeie på boligen som hun kjøpte i Sverige i 2001. Vi har vært samboere siden 1993 og gift siden 1996. I fjor brukte jeg 3 mnd på utbygging og renovering av boligen og i år har jeg brukt 2 mnd på samme prosjekt. Jeg har hatt permisjon fra min jobb uten lønn og brukt av min ferie under renoveringen. Boligen har fått et skikkelig løft standardmessig. Jeg har brukt ca 100.000,- av egne midler utenom jobbinnsatsen (vel tusen timer). Jeg har også tegnet og prosjektert husprosjektet.

  Hvilke rettigheter har jeg ved en eventuell skillsmisse?
  Hva med innbo? Har jeg noe rettigheter der?
  Vi har ingen barn sammen og hun har ingen barn i det hele tatt.

  Takker for svar.

  Med vennlig hilsen
  S

SVAR:

Når det gjelder boligen i særeie, vil du etter de norske ekteskapsreglene kunne fremme et såkalt vederlagskrav, altså et pengekrav. Vilkåret er at du ved penger, arbeid eller på annen måte har bidratt til å øke verdien av den annens særeie.

Felles innbo skal deles likt.

• Hei - Jeg har hatt samboer (samme adressse) som en mann i to år. Vi har ikke inngått noen avtaler i denne forbindelse. Hvilke rettigheter har vi til arv fra hverandre, om enn noen, dersom en av oss dør. Skjøtet på huset vårt står på meg, men han har kvitteringer på at han har hatt en del utgifter på eiendommen. Jeg har tre barn fra tidligere forhold, han har ingen. Han har foreldre og søsken i live.
  Hilsen I

SVAR:
Samboere arver ikke hverandre, men lov om Husstandsfellesskap gir samboere visse rettigheter ovenfor den annens arvinger. Dette er blant annet rett til å løse ut (kjøpe) del av felles boligeiendom.
At din samboer har betalt visse utgifter på eiendommen, gjør han ikke automatisk til eier.

Reguler og beskriv derfor de reelle eierforholdene i en samboerkontrakt. Opprett gjensidig testament hvor dere trygger hverandre på best mulig måte.

• Hei
  Kan en person selv bestemme hvem som skal arve det som blir igjen etter ham. Av hvilke grunner kan man nekte sine barn arv ?
  O.G

SVAR:
Hei!
Pliktdelsarven kan det ikke disponeres over i et testament. To tredjedeler av formuen til arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn kr. 1.000.000,- til hvert av barna, eller til hvert av barnas linje inkl.barnebarn.

Å frata et barn pliktdelsarv, forutsetter at barnet har utført grov kriminalitet mot foreldrene eller deres nærmeste.

Begrensinger i testasjonsfriheten kan også være fastsatt i et gjensidig testament. Det er også begrensinger i hva personer i uskiftet bo kan testamentere over.

Advokat Geir Røttingsnes er tilknyttet Norges største ekspertpanel hos www.eksperthjelp.no.

Har du flere spørsmål du ønsker å stille direkte? Trykk her

(Vær oppmerksom på at direkte kontakt med tjenesten Eksperthjelp koster penger).