Saint Thomas: «Children Of The New Brigade»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Saint Thomas, «Children Of The New Brigade»
(Racing Junior)
Mye har vært sagt og skrevet om Thomas Hansen, men av en eller annen grunn har det gjerne vært de mer utenom-musikalske bedriftene som er blitt nevnt.
Musikk-journalistene trenger som oftest noe saftig/kuriøst å skrive om, og da har det fungert best med historien om Thomas Hansen som tidligere postmann eller som junior-fotballspiller på Skeid, hans nervøsitet fra scenekanten, eller generelt om fyll, fanteri og utskjelling av arrangørene i Royal Albert Hall.
Man kunne argumentere for at en artist med en slik bakgrunn kanskje ikke er verdens mest seriøse, men selv om han av og til burde ha vett til å holde enkelte ting for seg selv (som da han nylig uttalte til Dagsavisen at han alltid måtte drikke før han gikk på scenen), er sannheten også at mannen har et betydelig talent som låtskriver!
Skranglete
Helt siden han sto på scenen sammen med Emily Lang under by:Larm i Bergen i 2000, og den påfølgende solodebuten «Mysterious Walks» samme år, har Thomas vist seg frem som en dyktig, sjarmerende og særdeles skranglete singer-songwriter.
Ytterligere tre album kom i relativt rask rekkefølge («Coming Home» i 2001, «Hey Harmony» i 2003 og «Let's Grow Together» i 2004), men uten at noen av disse klarte å nå den kvaliteten som debuten utviste.
Nytt forsøk
Den nå omdøpte artisten (fra St. Thomas til Saint Thomas) prøver seg nå for femte gang i platemarkedet, med albumet «Children Of The New Brigade», og han har denne gang foretatt en relativt klar kursendring.
Borte er de aller skeiveste og sureste tonene, samt mye av det koselige preget mange av låtene hans hadde, og inn er kommet en tilsynelatende mer voksen artist som i større grad fokuserer på de mer reinskårne poplåtene.
Det er ikke en total kursendring, for man hører fortsatt at det er Thomas som leder an, men det hele har fått en kledelig reorganisering. I tillegg må det legges til at mannen både har blitt flinkere til å synge, samtidig som engelskdiksjonen ikke befinner seg på et like sjarmerende nivå lengre ...
Best er han på den lekne åpningslåten «LA Man», den klassiske St. Thomas-låten «Last Word», den elektriske «Instrumental Sound», den forsiktige «Dream On» og den herlige avslutningslåten «Sheer Wonder».
Mye positivt må han også få for den skjulte låten sin (kommer 6.26 inn i «Sheer Wonder»), som er en meget pen uptempo låt som stiger til uante høyder i det bandet stemmer i med Sympathy For The Devil-aktig koring på slutten (The Rolling Stones).
Ujevnt
Nå klarer ikke Saint Thomas å holde på oppmerksomheten hele tiden, noe blant annet låter som den småkjedelige «Morning Dancer» og «The Long Goodnights» medvirker til.
Likevel er det en tydelig opplagt Saint Thomas vi hører på «Children Of The New Brigade».
Pen firer.
Saint Thomas: Hjemmeside
