Kaizers Orchestra: «Maestro»

Et friskmeldt Kaizers viser seg fra sin beste side.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kaizers Orchestra, «Maestro»

(Kaizerecords/Universal)

Det er få norske band og artister forunt å ha en såpass høy stjerne både hos musikkpressen og publikum, som tilfellet er for Kaizers Orchestra. I utgangspunktet er det en noe usannsynlig kombinasjon, all den tid bandet synger sin særegne ompa-rock på velklingende jærdialekt.

Deres ubestridte appell i musikk-Norge er sannsynligvis et resultat av flere komponenter, men kombinasjonen spesiell musikk, utstrakt konsertvirksomhet og pressevennlig image er vel neppe så fryktelig langt unna sannheten.

At et band som synger på dialekt selger ut Rockefeller ni ganger i løpet av ett år (2004), sier vel det aller meste om at Kaizers Orchestra må ha gjort noe rett. Bandet er også sånn smått i ferd med å få seg i et navn i utlandet, og landet nylig en kontrakt med Universal Tyskland.

Man skulle tro det sto bra til der i gården, og etter et meget bra album («Ompa Til Du Dør», 2002) og et kjedelig («Evig Pint», 2003), er bandet nå klar med sin tredje langspiller («Maestro»).

Endring

Det som umiddelbart slår en med «Maestro», er at Kaizerne høres friskere ut enn på lenge. Grunnelementene i musikken er der fortsatt (burleske komposisjoner og tekster), men de har inkorporert en del musikalske elementer som har gjort musikken deres langt fyldigere og mer interessant!

Etter å ha melket nisjen (ompa/balkanpunk) sin til fulle, virker det nemlig som om bandet har forstått at de må utvide horisontene sine hvis de skal overleve, noe både strykere, blåsere (klarinett, saksofon) og banjo bidrar til å gjøre noe med.

Det er likevel Janove Ottesens vokal som imponerer mest, og han har utvilsomt blitt langt flinkere til å synge siden sist (syngere renere, mer kraftfullt og drar tonene ut på en bedre måte).

Fokusert


Lydbildet er også blitt skarpere og mer fokusert, samtidig som gjengen er seg meget bevisst i sin bruk av koring.

Alle disse elementene får vi bevis på gjennom låter som det lettere groovy åpningssporet «KGB», og de herlige rockerne «Knekker Deg Til Sist» og «Blitzregn Baby». Aller best er de lettere monumentale «Dieter Meyers Inst.» og «På Ditt Skift», samt den ypperlige «Jævel Av En Tango».

Ellers må også den stemningsfulle «Christiania» og «Auksjon (I Dieter Meyers Hall)» nevnes.

Beste så langt?


Hvorvidt «Maestro» er bandets beste album så langt er ikke helt godt å si, men det er i alle fall ikke langt unna. Sykdomstegnene som viste seg på «Evig Pint», er borte, og Kaizers Orchestra manifesterer seg vel som et av de bedre bandene i Norge i dag.

Pen femmer.

Kaizers Orchestra: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser


Personvernpolicy