Jem: «Finally Woken»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Jem, «Finally Woken»
(SonyBMG)
Det er ikke bare vokalmessig walisiske Jemma Griffiths har likhetstrekk med Dido. Begges debutalbum ble nemlig først utgitt i USA, der de fikk drahjelp av hver sin musikalske stjerneartist, og det var i det «forjettede land» de først skapte sine navn.
Dido med god hjelp av Eminem og hans bruk av fragmenter av «Thank You» i «Stan» på hans «The Marshall Mathers LP» (2000), mens Madonna gjorde sin versjon av Jems «Nothing Fails» på albumet «American Life» (2003).
Selv om det direkte resultatet av dette neppe kan sammenlignes (Dido har solgt over 12 millioner eksemplarer av debutalbumet sitt), gjorde drahjelpen også underverker for Jems musikalske karriere. «Finally Woken» ble utgitt i USA i 2004 og solgte over 200.000 eksemplarer, noe som må sies å være mer enn respektabelt for en ukjent artist.
I tillegg har hun prestert å etablere seg i det ekstremt viktige seriemarkedet, og hun kan både ses og høres i henholdsvis «The OC» og «Six Feet Under».
Koselig og iørefallende trip-hop
Albumet fant selvsagt veien over Atlanteren, og etter diverse seiersrike seanser på de britiske øyer (solgt over 300.000), var «Finally Woken» omsider klar for utgivelse i resten av Europa tidligere i sommer.
Musikalsk er dette blitt en tidvis meget pen affære, der trip-hop og elektroniske rytmer blandes med lyttervennlig og såkalt tidløs pop, samtidig som referanser til reggea, soul og r'n'b sjelden er langt unna.
Eksempler på dette finner vi på låter som det herlige og lettbente tittelsporet «Finally Woken», reggea-influerte «Save Me» og de litt mer uptempo og harde elektro-låtene «Come On Closer» og «24».
Aller best er riktignok det lekende åpningssporet «They» og den Beth Orton-aktige «Just A Ride». Beth Ortons elektroinspirerte folk går gjennom albumets første halvdel som en klar rød tråd, og det er ikke vanskelig å forstå hvor Jem har hentet flere av sine musikalske referanser.
Sklir en smule ut
Dessverre klarer ikke Jem å holde kvaliteten på låtene gjennom hele albumet, noe plattheten og søthetsoverdosen i låter som «Falling For You» og «Stay Now» hovedsakelig må ta skylden for.
Ikke bare synger hun faretruende lik den godeste Dido, men låtene kunne uten problem snodd seg inn på «No Angel» og «Life For Rent» uten at man hadde hørt at det var Jem sine.
Et annet ankepunkt mot «Finally Woken» er at den i lengden ikke er interessant nok. Det hele blir litt for pent og pyntelig til at man virkelig blir interessert.
Men for all del, Jem viser tross alt såpass mange positive kvaliteter på «Finally Woken» at hun burde få sine fans her hjemme også.
Meget pen firer.
Jem: Hjemmeside
