London skjelver fortsatt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Offisielt lar ikke store, tøffe London seg skremme av bombeangrep, men virkeligheten er en ganske annen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Væpnet politi preget bybildet i London. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Væpnet politi preget bybildet i London. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

For drøye fire uker siden mistet 52 mennesker livet da fire bomber eksploderte i London. Mange flere ble såret i angrepene som ble utført i regi av ekstremister.

Da jeg nylig besøkte min tidligere hjemby, var stemningen mildt sagt anstrengt.

Jeg ankom London to uker etter de første bombeangrepene, og samme dag som byen igjen ble rystet av flere, denne gangen heldigvis mislykkede, angrep på transportsystemet.

«Se opp for mørke menn med ryggsekk,» lød de mer eller mindre seriøse advarslene fra venner og familie før jeg reiste til London. Og det første som slo meg da jeg gikk av flytoget på Liverpool Street Station var hvor mange det finnes av dem i London. Mørke menn med ryggsekk, altså.

Stop and search


Når en av dem slår seg ned ved siden av deg på bussen, snakker arabisk inn i én mobiltelefon og holder mobiltelefon nummer to i hånden, blir du automatisk paranoid. Og når vedkommende noen øyeblikk senere gir setet sitt til en eldre dame, skjemmes du.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer betryggende var de store mengdene av politi som preget bybildet. I tillegg til horder med veldig synlige uniformerte konstabler, var pendlerfolket på busser og tog infiltrert av usynlig sivilpoliti; klare til å forhindre selvmordsangrep.

Avisoverskriftene i London-avisen The Evening Standard var viet til bombeangrepene hver dag. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Avisoverskriftene i London-avisen The Evening Standard var viet til bombeangrepene hver dag. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiet har fullmakt til å stoppe og ransake disse menneskene som får paranoiaen til å melde seg hos oss sivile. Og ved inngangen til undergrunnsstasjoner var dette ikke et uvanlig syn. Stort sett var tonen god mellom politiet og de som ble stoppet, og som regel sendte politiet «ryggsekkmennene» videre med et smil og et vennlig «thanks mate». Men man hørte historier om folk som blir kastet i bakken og får pistoler trykket til hodet, fordi politiet vil ransake dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Shoot to kill


Og fredag for to uker siden gikk det så langt at en uskyldig brasiliansk elektriker mistet livet på grunn av grunnløs mistanke og den såkalte «shoot to kill»-strategien. Dette er intet mindre enn tragisk, men sier også mye om akkurat hvor anspent stemningen er i den engelske hovedstaden.

Offisielt lar ikke den store, tøffe metropolen med sin mangfoldige innbyggermasse seg skremme. På bannere plassert rundt i byen står det skrevet «Vi er ikke redde». Men londonere var og er fortsatt redde.

Flere generasjoner med londonere har vært ute i hardt vær før; nazistene bombet byen under blitzkrigen og IRA har opp gjennom årene stått bak utallige bombeangrep. Men for veldig mange - blant annet tilflyttere, barn og ungdom - er dette noe nytt.

Det var travelt i Oxford Circus, og politiet var en selvfølgelig del av mengden. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Det var travelt i Oxford Circus, og politiet var en selvfølgelig del av mengden. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grusomheten, frykten og faren blir naturlig nok det viktigste samtaleemnet. I barer, kafeer, hos frisøren, på bussen, i butikken, på gata; over alt kunne du høre folk snakke om sine tanker og sin opplevelse av det hele.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny trussel


Og selv om folk oppfordres til å leve livet som normalt velger mange å holde seg mer i ro. Dersom du strengt tatt ikke trenger å bevege deg fra punkt A til punkt B, kan du like gjerne holde deg på punkt A. Slik er tankegangen for mange.

Resultatet blir at butikker, teater, restauranter og barer i sentrum merker en nedgang i antall besøkende. Men for det meste går livet videre som normalt. Det er for eksempel fortsatt slitsomt mange mennesker i populære områder som Leicester Square og Oxford Circus. Turistene har heldigvis ikke sviktet, i hvert fall ikke ennå.

Men trusselen fra Al-Qaidas angivelige nestleder, Ayman Al-Zawahiri, om flere ødeleggelser i London, kan dessverre komme til å endre på dette.


7. juni 2005:

  • Fire selvmordsbombere slo til i sentrum av London torsdag 7. juli.
  • Angrepene tok livet av 52 mennesker og såret 700.
  • Tre bomber eksploderte i undergrunnsvogner på vei inn til stasjonene Russel Square, Aldgate og Edgware Road, rett før klokken 9.00 lokal tid.
  • Den siste bomben gikk av på en dobbeldekker-buss i Tavistock Square klokken 9.47 lokal tid.



21. juni 2005:

  • Nøyaktig to uker senere ble transportsystemet igjen angrepet, denne gangen var angrepene mislykket.
  • Nok en gang var tre bomber plassert på undergrunnen og én på en buss. Bombene ble funnet på undergrunnen ved stasjonene Oval, Warren Street og Shepherd's Bush, samt på en buss i Hackney.
  • To dager senere ble en ryggsekk med bombemateriale funnet i noen busker ved Little Wormwood Scrubs.


Mer i Neste Klikk:


Mer i andre medier: