Impro til folket
Arve Henriksen/Marc Ducret og Sissel Vera Pettersen:
Energimølla, Kongsberg Jazzfestival, 07.07.2005
Det er en hel haug med grunner til at man besøker musikkfestivaler. Oftest kan dette sannsynligvis tilskrives en kombinasjon av muligheten til å se og høre artister man liker eller har hørt mye om, samtidig som man gjerne vil benytte sjansen til å være en smule sosial.
Sånn sett har alle musikkfestivaler noe til felles.
Uten å skulle gå spesifikt inn på hvilke festivaler som er bra eller mindre bra (eller spennende og mindre spennende), må det kunne argumenteres for at festivaler med fokus på jazz har et noe større musikalsk mangfold enn andre typer musikkfestivaler.
Dette tilsier igjen at det er større sannsynlighet for å bli overrasket (såvel positivt som negativt) på Kongsberg Jazzfestival enn hva tilfellet er på eksempelvis Quart.
Utfordrende
Dette var også tilfelle under gårsdagens matiné-konsert i Energimølla på Kongsberg, hvor vi først fikk stifte bekjentskap med samspillet mellom den franske gitaristen Marc Ducret og den norske saksofonisten og vokalkunstneren Sissel Vera Pettersen.
Selv om dette kun var andre gang Ducret (kjent for å blande omtrent alt som finnes av sjangre) og Pettersen (med utdanning fra Musikk-konservatoriet i Trondheim og København) spilte sammen, leverte de like fullt en relativt interessant konsert.
Opplevelse
Opplevelse er kanskje et mer dekkende begrep, for med basis i begges komposisjoner, utviste Ducret og Pettersen til tider meget kompetent improvisasjon som ga publikum en spennende musikalsk opplevelse.
Ikke alltid like lett å gripe tak i, som når Ducret ble for eksperimentell på gitaren eller når Pettersen tøyde scattingen vel langt, men dette falt på plass når duoen henga seg til de litt mer iørefallende og melodiske toner og repetetive tema.
Aller mest imponert ble man da Ducret dro ut gitarpluggen og spilte på den som et rytmeinstrument, eller når Pettersen viste hvorfor hun sammenlignes med vokal-legenden Radka Toneff.
Total improvisasjon
Etter en drøy time var det tid for trompetist Arve Henriksen, kjent blant annet for sitt samarbeid med Supersilent, og hvis konsertens første del var bygd opp rundt improvisasjon var Henriksens sett fullstendig basert på dette.
Sittende alene på scenen sammen med sine maskiner, malte Henriksen frem kjølige, vakre og østlig inspirerte toner gjennom et tidvis fortryllende sett som ga betegnelsen meditativ nytt liv.
Settets første halvdel fokuserte trompetisten hovedsakelig på instrumentet sitt, og fremkalte lyder og stemninger som vi gjerne forbinder med en Nils Petter Molvær.
Sjaman
Etter en seanse hvor publikum ble involvert med stolflytting/skraping som del av det musikalske uttrykket, inntok konserten uante høyder gjennom Henriksens vokale ferdigheter.
Bygd på rytmiske grunntoner fra hovedpersonens maskineri, fremkalte mannen en fantastisk og nærmest dyrisk stemning gjennom et nummer som bare steg og steg i intensitet. Fascinerende ble det når han påkalte vokalhjelp fra publikum, og lydene dreide mellom scenen og salen. Underveis slengte Sissel Vera Pettersen seg på og fremsto som forsanger for publikum.
Ganske så besnærende, la det herske liten tvil om det!
Avslutningsvis inntok både Ducret og Pettersen scenen sammen med Henriksen, og performance-preget på konserten ble bare styrket.
Dommen?
Tja, kveldens første par sto til en merkelig firer, men Arve Henriksens kvaliteter og underfundige humor brakte det hele i land til en utfordrende femmer.
Marc Ducret: Hjemmeside
Sissel Vera Pettersen: Hjemmeside
Arve Henriksen: Hjemmeside
Kongsberg Jazzfestival: Hjemmeside