Super Snoop i Quart-kaos

Oppvarming i Bendiksbukta. (Foto: Øyvind Westerhaug)

Jeg innrømmer det gjerne; jeg har aldri hatt det store kjærlighetsforholdet til musikkfestivaler.

Regnvær, gjørme, køer og atter køer, litt for mange og litt for fulle mennesker og ikke minst de kummerlige toalettforholdene, har vært medvirkende til at jeg ikke kan kalle meg en dreven festival-gjenger.

Derfor har jeg opp gjennom årene nøyd meg med sporadiske dagsbesøk og aldri holdt ut en hel festival.

Hjerte for Snoop

Men siden hip hop står mitt hjerte nær var jeg ikke vond å be når selveste Snoop Dogg skulle gjeste årets Quart-festival. Dermed kastet undertegnede og medbrakt fotograf seg i bilen for å kjøre de 32 milene fra Oslo til Kristiansand onsdag morgen. I ens æren for å dekke hip hop- konsertene til Game og Snoop Dogg, og vel vitende om at både regn- og gjørmefaktoren gjorde seg gjeldene i år.

Liten gul fotolapp

Fremme på pressekontoret stusset jeg nok litt over at pressekit'et besto av et lilla armbånd og en liten gul papirlapp det sto foto på, samt en liten flyer med programoversikt. Som journalist på jobb var det unektlig litt uvant å ikke se ordet presse på adgangspasset.

Liten gul fotolapp. (Foto: Øyvind Westerhaug)

(Det hører med til historien at mitt antall festivalbesøk i embets medfør begrenser seg til én solfylt dag, på en langt mindre Øya-festival, hvor alt gikk som smurt.)

Her gjelder det å ikke være gammel grinebiter eller arrogant journalist, tenkte jeg når vi senere nærmet oss Bendiktsbukta. Vi hadde allerede støtt på en og annen energisk festivalgjenger og fikk beskjed av vaktene om å stille oss bakerst i den lange køen for å komme inn på festivalområdet. Dette til tross for at vi opplyste om at vi måtte rekke fotograferingen av Game, og viste den lille gule lappen som det sto foto på.

(På konserter en det nemlig slik at fotografene får komme inn i det som på fagsjargong heter «grava», altså rett foran scenen, for ta bilder. Men du får bare ta bilder de tre første låtene, slik er det med den saken).

Vi rakk frem i tide og med smilet i behold.

Gametime? (Foto: Øyvind Westerhaug)

Men her slo det organisatoriske kaoset til for fullt. Min fotograf blir sendt fra venstre siden av scenen til den høyre siden av scenen, for så å bli sendt tilbake igjen, uten at den lille gule fotolappen gjør særlig nytte for seg. I det tredje låt blir ferdig forteller vakten at vi ikke har gyldige fotopass, med bilde og som det står «Access» på.

Frustrert ringer jeg til Quarts hyggelige pressekoordinator, som kan fortelle at: Dét er jo helt feil!

Hun gjør en tapper innsats og skal sågar komme å møte oss før Snoop skal gå på scenen.

Gøy med Game

Deretter var det en stund gøy med Game, som klarte seg bra. (Selv om mine favorittlåter kanskje ikke kom best ut av det, og til tross for at han gikk hardt ut mot 50 cent.)

Game forteller at han ble kastet ut av G-unit fordi 50 ikke likte hans suksess.

Snoop Doggy Dogg. (Foto: Øyvind Westerhaug)

- I'm gonne turn 50 into Murders inc, sier Game.

Javel, tenker jeg.

Det nærmer seg Snoop-tid og nå har imidlertid vår vakt bestemt seg for at den gule foto-lappen er gyldig likevel, og dermed står den utsendte fotograf på vent ved scenen. Når den hyggelige pressekontakten ringer for å avtale møtet, svarer jeg at nå er alt i orden.

Når Snoop er over en time forsinket på scenen, har den ventende fotograf fått beskjed av foto-ansvarlig at TV og «dagspressen» skal gjøre sitt før han eventuelt kan slippe til.

Men det ble det ikke tid til.

Med publikum i sin hule hånd. (Foto: Øyvind Westerhaug)

Snoop, gleder omsider

Jeg rekker så vidt å tenke at fotoansvarlig nok ikke er så kjent med Internettet, før Snoop fyrer løs med P.I.M.P. Han leverer en drivende bra konsert og tar oss opp og ned «memory lane». Jeg ble revet med den i drøye timen konserten varte og stemningen var høy til siste sekund.

Publikum så heller ikke ut til å la seg affektere av Snoops joint-røyking på scenen. Det er vel kanskje like ventet at Snoop Dogg gjør det, som det er at det blir bråk av det i etterkant.

Når jeg omsider tusler avgårde i natten, er jeg fortsatt ingen dreven festival-gjenger. Og jeg noterer meg at den beryktede mykpornovisningen ikke fant veien til bibelbeltet.