Do Me Bad Things: «Yes!»

Merkelig musikalske kombo.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Do Me Bad Things, «Yes!»

(Warner)

Etablert i sin tid som et stoner rock-band av trommis Tom Shotton, er det London-baserte Do Me Bad Things nærmest blitt for et kult-band å regne i England.

Mindre er kanskje ikke å forvente av et band bestående av den nette sum av fem vokalister i tillegg til den vanlige bandbesetningen av bass, trommer og to gitarer.

Oppdaget av plateselskapet til The Darkness, Must Destroy Music, er bandet blitt karakterisert som en forunderlig blanding av Scissor Sisters, The Darkness og Black Sabbath.

Med andre ord snakker vi om outrert glam, høy gitarføring og tunge riff!

Fengende og pompøst


Legg til soul, blues, funk, jazz, sterke musikal-vibber og en solid dunge med humor, og du er i nærheten av den musikken gjengen fra Croydon leverer på «Yes!».

Syk kombinasjon får en si, men det ni personer store orkesteret viser at de utvilsomt mener alvor med låter som det rocka åpningssporet «Time For Deliverance» og den eksplosive soul-aktige hiten «What's Hideous».

Det samme kan sies om den opp-spritede stonerrockeren «Sprezzatura» og de herlig pompøst soul-funk-rockete «Off The Hook» og «Suburban Flame».

Selv om kompet varierer en del, er det oftest variasjoner over samme tema, og den tunge riffrocken er aldri langt unna.

 Do Me Bad Things (Foto: www.domewebthings.com) Do Me Bad Things (Foto: www.domewebthings.com)

Det som derimot skiller bandet ut fra andre band er utvilsomt mengden vokalister, og den iboende spennvidden disse imellom. Der Nicolai Prowse og Mark Woods har utpregede rocke-stemmer, balanserer Chantal Brown, Kimberley Walley og Clare Macdonald-Haig opp med sterk blues- og soul-aktig vokal.

I tillegg er det et helt spesielt musikal-preg over vokalistene på plata, og tankene ledes eksempelvis hen til musikken fra Milos Formans mesterverk «Hair» fra 1979 (eller Broadway-musikalen for den saks skyld).

Artig tittel


Nå vet jeg ikke hvilket forhold Do Me Bad Things har til norske skuespillere, men det faktum at Liv Ullmann foretar en aldri så liten gjesteopptreden på «Move In Stereo (Liv Ullmann On Drums)» er bare artig...

Nå har dessverre ikke Do Me Bad Things like høyt nivå på alt de foretar seg, noe kjedelige rockere som «The Song Rides» og «The Daily Grind», samt halvslappe låter som nevnte «Move In Stereo» og «Molly's Wood» utvilsomt må ta sin del av æren for.

Hyggelig bekjentskap


Hvorvidt denne gjengen vil skape voldsom furore her hjemme, er vel noe usikkert, men det vi kan konkludere med er at «Yes!» er et album som til tider viser prov på en herlig og fengende blanding av soul, blues og rock med særdeles ypperlig trøkk.

Kurant firer.

Do Me Bad Things: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser


Personvernpolicy