Röyksopp: «The Understanding»

Kurant andrealbum fra Tromsøduoen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Röyksopp, «The Understanding»

(EMI)

Röyksopp har etterhvert tilegnet seg en nærmest unik posisjon innen norsk populærmusikk.

Dels på grunn av debutalbumet «Melody A.M.» og hitlåtene «Eple», «Poor Leno» og «Remind Me», men vel så mye fordi MTV la sin elsk på duoen og det faktum at Röyksopp er ganske så takknemlige intervjuobjekter.

Få band presterer nemlig å komme med så mange «underfundige» og skakke småfilosofiske uttalelser i intervju-sammenheng som det Tromsø-duoen har gjort de siste årene.

Legg til at de besitter en såkalt «cross-over» appell (appellerer til flere ulike segmenter av befolkningen) samtidig som platesalget deres har oversteget en million, så forstår man kanskje hvorfor media elsker duoen.

Merkevaren Röyksopp


Dette er først og fremst personene bak Röysopp, Torbjørn Brundtland og Svein Berges, sin fortjeneste og det hersker liten tvil om at de har gjort en særdeles bra jobb med å skape merkevaren Röyksopp.

De har rett og slett vært utrolig dyktige, og lenge før de i det hele tatt ga ut sin første plate hadde duoen jobbet seg opp et respektabelt rykte basert på diverse sagnomsuste konserter.

Deretter kom albumdebuten «Melody A.M.» (2001), som var en liflig blanding av chill-out, poppet elektronika og en lytter-vennlig versjon av house. Som mange vet kulminerte det hele med at duoen ble nominert til fire priser under MTV Europe Music Awards i 2002, og stakk til slutt av med kanskje den gjeveste prisen av alle; beste video («Remind Me»).

Ujevnt og slapp vokal

Fire år er gått siden debuten, og nå er Röyksopp omsider klare med oppfølgeren «The Understanding».

Albumet åpner meget lovende med den pianobaserte Jean-Michel Jarre-inspirerte instrumentalen «Triumphant». Enkle og lette toner i en repetetiv komposisjon som vokser hele tiden!

Singel-kuttet «Only This Moment» viser en mer uptempo side av Röyksopp som vi kjenner igjen fra tidligere. Fortsatt en lett og kledelig komposisjon med fin vokal fra Kate Havnevik. Det samme kan derimot ikke sies om vokalen til Berge og Brundtland, som stort sett blir stående igjen kjønnsløs og dørgende kjedelig.

På den fiffige «49 Percent» har de fått vokalhjelp av en viss Chelonis R. Jones, og dette er kanskje det nærmeste de kommer en klubb-hit på dette albumet?

«Sombre Detune» er en småpen instrumental de like gjerne kunne laget som konstellasjonene Alanïa eller Drum Island, mens «Follow My Ruin», komplett med Miami Vice-trommer og traurig vokal, ikke er så mye å skryte av.

Bedring?


«Beautiful Day Without You» er en fin laidback elektro-sak der duoen kommer langt bedre fra vokaljobben, og man merker en umiddelbar bedring i albumet med den påfølgende «What Else Is There». Her gjør Karin Dreijer fra svenske The Knife en meget pen vokal innsats i krysningen mellom en Björk og en Anneli Drecker.

Dessverre faller Röyksopp for fristelsen til mer sang på rytmiske «Circut Breaker», og selv om Kate Havnevik bidrar med fin koring, klarer hun ikke helt å dra i land låten.

Denne utgivelsen har

kopisperre!

Neste spor ut er den nydelige og åtte minutter lange og lettere ambiente «Alpha Male», som en gang for alle viser arven fra den franske legenden Jean-Michel Jarre. Nå mistenker jeg ikke Brundtland eller Berge for å ville spille på laserstråler under konsertene sine, men det er ikke langt unna...

Mer vokal


Overraskende nok trår de til med nok en vokal innsats på «Someone Like Me», men denne gangen fungerer det meget bra! På en låt som mest av alt høres ut som den kommer fra de britiske elektroheltene Bent, leverer Röyksopp en avmålt elektronisk perle av en låt.

Avslutningslåtene «Dead To The World» og «Tristesse globale», som viser duoen fra den mer melankolske siden, er to piano/synth-baserte låter og skaper en en nedtonet avslutning på «The Understanding».

Skuffende?


Hvor vidt «The Understanding» er et skuffende album, er ikke så godt å si, men det faktum at det er fire år siden forrige album (kan vel beskrives som en relativt lang modningstid i dagens musikkbransje), samtidig som de åpenbart har levert bedre kvalitativ musikk tidligere, taler vel sitt.

På den annen side hører man utvilsomt at Röyksopp som duo har fått et fyldigere og kanskje modnere lydbilde. Det er også duoens andre album, og man må kunne forvente at musikere ønsker å utvikle seg.

Selv om de riktiknok ikke overbeviser denne gangen, har Röyksopp utvilsomt kvaliteter som tilsier at kommer til å lage interessant musikk i fremtiden.

Denne gangen når de dessverre ikke helt opp, noe som i stor grad kan tilskrives deres relativt begrensede vokale talenter! Det er i så måte ønskelig at de hyrer inn mer ekstern hjelp ved neste korsvei.

Svak firer.

Röyksopp: Hjemmeside

Mer i Magsinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser


Personvernpolicy