Soling - myter og fakta

Sol ute, sol inne, sol i hjertet og sol i sinnet... (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Det er sommer og solen stråler ned på oss fra skyfri himmel. Idyll!

Men et skår i gleden er at Norge, tross i våre relativt få soltimer i året, ligger i verdenstoppen i tilfeller av hudkreft.

Selv om solen er selve livsgrunnlaget vårt er den altså ikke til å spøke med. Som med de fleste ting; det kan bli for mye av det gode.

Men det er mange ulike oppfatninger av hva som faktisk er for mye og hvordan det er riktig å oppføre seg i solen.

Neste Klikk har testet myter om soling hos eksperter i Kreftforeningen og Statens strålevern. Les og ta med deg viktig lærdom i bagasjen i sommer.

Myte:

Hvis jeg har litt «grunnlag» fra solarium eller tidligere soling trenger jeg ikke solkrem.

Feil:

Du trenger solbeskyttelse uansett hvis du skal være lenge i solen midt på dagen. Man er usikker på hvilken solbeskyttelse solarier gir. Dessuten vil du da allerede ha skaffet deg en dose UV-stråling fra solariet. Dette skulle tilsi at du må være enda mer forsiktig med naturlig sol så den totale påvirkningen på huden ikke blir veldig stor.

Myte:

Det gjør ikke noe om jeg blir litt rød, for jeg blir jo brun og fin i morgen.

Feil:

Rødhet er en form for forbrenning, og denne forbrenningen har en rekke negative effekter, blant annet at den kan føre til føflekksvulster på lengre sikt.

Myte:

Det er viktig å ligge mye i solen om sommeren fordi solen gir oss D-vitamin og det får vi ikke nok av resten av året.

Feil:

Det skal bare litt sol til for å dekke dagsbehovet for D-vitamin, så dette er ingen grunn til å ligge i solen lenge eller å ta solarium. D-vitamin kan man også få ved å spise fet fisk eller ta tran eller Biovit.

Myte:

Jeg bruker solfaktor 15 eller høyere, så da kan jeg ligge i solen hele dagen.

Feil:

Vi bør ikke oppholde oss lenger i solen med solkrem enn vi ville gjort uten. UV-dosen blir svært høy da, og man kan ikke være sikker på at solkrem beskytter mot alle typer solskader.

Myte:

Solbriller er bare til pynt.

Feil:

Man kan unngå snøblindhet, grå stær og andre øyesymptomer med gode solbriller. Det er ikke påvist noen sammenheng mellom kvalitet og pris på brillene, men det skader ikke at de er pene. De bør ha gode glass som filtrerer ut UVA og UVB, og som også dekker øynene for stråling fra alle sider.

Myte:

Jeg smører meg når jeg begynner å bli litt rød, det holder fint.

Feil:

Det er for sent. Solforbrenning er helseskadelig og kan disponere for spesielt alvorlige kreftformer.

Myte:

Når jeg har blitt brun kan jeg bruke solkrem med mindre faktor.

Delvis riktig:

Soling gir økt pigmentering, det vil si brunfarge, og fortykket hud, som gir noe beskyttelse. Men solstråler kan føre til at huden blir tidligere rynkete, så det er lurt med solbeskyttelse selv om du har blitt brun.

Litt skyer betyr ikke at solkrem er overflødig, i noen tilfeller tvert i mot. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Myte:

Man trenger ikke solkrem når det er overskyet.

Delvis riktig

: Hvis det er tykke skyer, kommer det lite UV-stråling ned på jordoverflaten. Tynne skyer eller variabelt skydekke kan noen ganger forsterke strålingen. Bruk i alle fall solbeskyttelse om skylaget skulle lette.

Myte:

Hvis jeg bruker høy solfaktor blir jeg ikke brun.

Feil:

Du blir brun, men det tar lengre tid. Noen mener at fargen sitter bedre om man unngår rask soling som medfører forbrenning, og at forbrenning forårsaker ujevn farge og skjolder.

Myte:

Solen er ikke skadelig så langt nord som i Norge.

Feil:

Solen blir aldri så sterk her nord som i tropene, men den er sterk nok til å forårsake solskader. Det vises også ved at vi ligger i verdenstoppen i antall hudkrefttilfeller. Det spesielle med vårt klima er de store variasjonene, som fører til at mange forbrenner seg når forholdene «endelig» ligger til rette for soling.

Myte:

Jeg kjøpte en solkrem på begynnelsen av sommeren i fjor, den er vannfast så jeg smører meg bare en gang om dagen. Den holder sikkert til neste år også.

Delvis feil:

Hvis du har mye solkrem igjen fra i fjor, har du kanskje ikke smurt tykt nok på og ikke gjentatt smøringen. En gang om dagen er ofte for lite, de fleste anbefalinger går ut på innsmøring med to timers mellomrom, avhengig av hva man holder på med og hvor sterk solen er; om man bader, svetter osv. De fleste solkremer er nokså holdbare. Se etter om den har både UVA- og UVB-filter.

Myte:

Ung hud tåler solen bedre enn gammel hud.

Feil:

Ung hud er mer følsom. Eldre hud som har fått sol over flere år kan ha blitt tykkere og ha mer pigment. Husk også på at barn og unge som får for mye sol, kan utvikle forstadier til hudkreft som kan dukke opp når som helst senere i livet. Hos en yngre person vil det være en større risiko for at hudkreften viser seg mens de fremdeles er unge voksne; i yrkesaktiv alder, mens de har små barn osv. Alvorlig sykdom i slike aldersgrupper kan ramme flere enn den syke selv og representere store personlige og samfunnsmessige tap.

Når solen er så langt nede bør du være trygg...

Myte:

Jeg blir ikke brun eller brent etter klokken 15.00 på dagen.

Delvis riktig:

Man kan bli litt brun, for sent på ettermiddagen er det fremdeles mye UV-stråling tilstede. Særlig er det mye langbølget stråling, UVA, tilstede når solen står lavt på himmelen. Denne strålingen forårsaker ikke solforbrenning veldig effektivt, men kan fremdeles være kreftfremkallende og svekke immunsystemet.

Myte:

Jeg topper opp brunfargen med solarium når sommeren er over. Det er ikke farlig for da har jeg et godt grunnlag.

Feil:

Hudkreft har både sammenheng med solbrenthet og med summen av all UV-stråling man får gjennom livet. Denne summen øker i solarium uansett om man er blitt brun i løpet av sommeren.

Vis solvett i sommer!

Om uhellet likevel er ute og man blir solbrent, er det viktigste man kan gjøre å holde seg vekk fra ytterligere soling. Hvis man trenger noe som lindrer smerter ved solbrenthet kan man få råd på apoteket eller hos legen.

Kilder: Kreftforeningen og Statens strålevern

Mer om UV-stråler, soling og solvett:

• UV-varsling
• Kreftforeningen
• Statens strålevern : Om UV-stråling
• Solvettreglene
  

ABCD-regelen

Hudleger bruker ofte «ABCD-regelen» for å bedømme en mistenkelig føflekk.
Det kan du også gjøre. Dette kjennetegner ondartede føflekker (maligne melanomer):

A

for asymmetri - Er ofte ujevne i formen.

B

for begrensning - Har uskarp avgrensning mot selve huden.

C

for kulør eller farge - Får ujevn farge, ofte med svarte partier.

D

for diameter - Er vanligvis større enn 5 mm.

(Kilde: Kreftforeningen)