Sommerstorm

Å være ung er som kjent for jævlig. Og særlig jævlig er det nok dersom du er en ung gutt som plutselig forelsker deg i den svært så hetro bestekompisen din. Den tyske ungdomsfilmen «Sommerstorm» belyser denne problematikken på en svært så lekker, men akk så klisjéaktig måte.

Tobi er kaptein for rolaget og en svært populær gutt i vennegjengen. Sommeren er kommet og han reiser til en nasjonal ro-konkurranse med bestekompisen Achim og resten av gjengen. Sammen med dem reiser også Achimas kjæreste Sandra og venninnen Anke.

Sistnevnte har lagt sine øyne på Tobi og prøver forgjeves å forføre ham. Tobi forstår nemlig etterhvert at følelsene for Achim er dypere enn han hadde trodd. På rokonkurransen treffer han også homo-laget «Queerschlag» noe som ikke akkurat gjør saken så mye enklere.

I know what you did last summer....

Dermed brygger det opp til storm både på innsiden av Tobi og i naturen ellers.

Skeiv Timotei

«Sommerstorm» er bemerkelsesverdig flott fotografert. Bildene har nydelige farger og de tyske ungdommene ser fantastisk friske og vakre ut. Her har du solbrune rygger mot blå himmel, og sammen med de grønne engene kan det hele til tider minne om en slags skeiv Timotei-reklame.

Men, utseende er som kjent ikke alt. Det kan dessverre virke som om regissør Marco Kreuzpaintner har sett litt for mye på amerikanske såpe-operaer før han skrev manuset. For til tross for sitt vakre utseende er hele historien gjennomsyret av slitne klisjeer og sippete moral.

Det er mulig du liker «Sommerstorm» dersom du likte:

My girl

Home at the end of the world

Til tider blir det som å sitte å se på en litt mer vågal utgave av «Dawsons Creek». Ikke et vondt ord om god såpe, men i dette tilfelle hadde jeg håpet på at filmskaperen hadde litt større ambisjoner enn

kun

å underholde.

Massive metaforer

Dialogen er stort sett pinlig og handligsforløpet går fra lovende til banalt jo nærmere vi kommer Tobis utgang fra skapet. Overtydelige metaforer blir tatt i bruk for å illustrere ungguttens reise fra heterofil til homofil. På et særlig dramatisk tidspunkt faller et svært tre mellom ham og de andre lagkameratene slik at han står alene igjen. (Skjønner du? Det er ensomt å være homofil blant de «normale» hetroene.)

Men, frykt ikke, det går bra til slutt. For moralen i historien er selvsagt at det gjelder å godta hverandre slik man er, homo eller hetero. Alt dette får vi behørig banket inn i skallen i en sluttscene som blir akkompagnert av en elller annen versjon av Pet Shop Boys «Go West». For det er vel sånn musikk homoer liker?