Tarnation

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ung mann filmer sitt liv som er både ubehagelig, rått og uendelig trist. «Tarnation» går så tett på en familietragedie at man får mest lyst til å flykte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

To år etter

Gunnar Goes Comfortable

og fire år etter at Espen Benestad fortalte oss «Alt om sin far» kommer et svært ubehagelig filmportrett fra undergrunnen i USAs filmmiljø.

Tredve år gamle Jonathan Caouette har rett og slett hatt en oppvekst fra helvete. Moren Renee fikk på 50-tallet livet ødelagt av det amerikanske helsevesenet som bestemte seg for å behandle hennes psykiske problemer med elektrisk sjokk.

Etter å ha født Jonathan ble Renee bare mer psykotisk noe som blant annet fikk henne til å dra ham med seg på spontane reiser uten mål, mening eller penger. På en av disse turene ble hun voldtatt foran øynene på sin lille sønn. Dette er bare deler av den jævelskapen Caouette har vært med på i sitt liv.

Jonathan og mamma i et lykkelig øyeblikk. (Foto: Arthaus)Jonathan og mamma i et lykkelig øyeblikk. (Foto: Arthaus)

Da Jonahtan var 11 begynte han å dokumentert livet sitt gjennom blant annet video, bilder, notater og lydopptak. Og det er disse ulike bitene av fortiden som han nå har satt sammen, i et forsøk på å fortelle historien om sitt liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vakte oppsikt


Resultatet har vakt oppsikt i filmmiljøet. Dokumentaren har kostet noe sånt som 1500 kroner fordi den ble laget på en Macintosh og redigert ved hjelp av programmet iMovie.

Som følge av dette er «Tarnation» svært eksperimentell i formspråket. Bruk av stillbilder, musikk og gamle TV-bilder gjør at dokumentaren på mange måter får et drømmelignende uttrykk. Og stort sett er denne drømmen et mareritt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er mulig du liker «Tarnation» dersom du likte:

Elephant

Gunnar goes Comfortable

Jonathan har siden han var liten vært svært opptatt av det å opptre og noen av opptakene han har gjort av seg selv er direkte skrekkinnjagende.

Som 11-åring står han i dameklær mens han skriker ut en monolog med klare hentydninger til både mishandling, voldtekt og rusmisbruk. Ikke akkurat noe for «Americas funniest home videos» med andre ord.

Krevende stoff


Dersom du er ute etter lett underholdning i sommervarmen bør du holde deg milevis unna «Tarnation». Filmen er svært krevende både i form og innhold. Noen ganger går kameraet så tett på de dysfunksjonelle familiemedlemmene at man kjenner det godt i mellomgulvet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er en film som Jonathan måtte lage for å prøve og forstå sitt eget liv. For oss tilskuere blir det en røff og til tider forvirrende reise. Et av de sentrale spørsmålene Jonathan stiller seg er om han kan klare å unnslippe sin egen skjebne, slik at han ikke ender opp som sin egen mor: «She lives inside of me», sier han til kamera.

Noe sier meg at denne filmen for ham er et godt skritt i riktig retning.