Hellacopters: «Rock & Roll Is Dead»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hellacopters, «Rock & Roll Is Dead»
(Universal)
Svenske Hellacopters har i en årrekke vært Skandinavias ukronede rockekonger. Gjengen debuterte i 1996 med «Supershitty To The Max», og var inspirert av band som MC5, Stooges og Kiss.
Bandet har riktignok fått bredbeint konkurranse fra norske Gluecifer de seneste årene, men fremsto for mange som de aller ypperste gitarheltene med den superfengende utgivelsen «By The Grace Of God» i 2002.
Stones og riffrock
Nå er gjengen klar med sitt sjette studioalbum, og i sedvanlig Hellacopters-stil er dette blitt et meget helstøpt produkt, bestående av låter inspirert av 1960- og 70-talls riffrock.
Best fungerer det på låter som country-rockeren «Leave It Alone», der bandet går i fotsporene til sine helter i Rolling Stones, mens «Put Out The Fire» er en herlig og genialt fengende 60-talls-rocker.
Ellers må man trekke frem «No Angel To Lay Me Away», «Murder On My Mind» og «I'm In The Band», som begge er bevis på Hellacopters ypperlige kvaliteter som låtsnekkere innen sjangeren rock med høy gitarføring.
Solid
Et generelt trekk ved «Rock & Roll Is Dead» er at albumet knapt nok inneholder en svak låt, men holder en jevn kvalitet omtrent gjennom alle de 13 sporene.
Men til tross for den tilstedeværende låtkvaliteten, er det ikke til å legge skjul på at flere av låtene blir en smule monotone i lengden.
Dette er spesielt tilfelle på rockabilly-nummeret «Before The Fall», countryrockeren «I Might Come See You Tonight» og avslutningsnummeret «Time Got No Time To Wait For Me».
Potent rock
Sammenlignet med svirebrødrene i Gluecifer, ser Hellacopters for øyeblikket ut til å ta en aldri så ørliten dreining i retning av country, men dette er likefullt en potent rockeskive.
Det hadde likevel ikke gjort noe om bandet hadde rufset til uttrykket sitt en smule i fremtiden!
Grei firer.
Hellacopters: Hjemmeside
