EU motstanden fortsetter

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av kun fire dager har Frankrike og Nederland, som var blant grunnleggerne av forløperen for dagens EU, med et stort flertall nedstemt unionens store grunnlovsprosjekt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Søndag sa 55 prosent av franskmennene nei til den nye EU-grunnloven, og skapte et jordskjelv i europeisk politikk. Onsdag fulgte nederlenderne opp med et rungende nei fra hele 63% av velgerne.

Dermed skjelver EU i sine grunnvoller.

Nederlands statsminister Jan Peter Balkenende sier han er skuffet over resultatet, men vil godta resultatet. Han mener ratifiseringen må fortsette som planlagt i resten av EU-landene.

- Nederlands nei til EU-grunnloven varsler vanskelige tider for Europa, sier EU-kommisjonens president José Manuel Barroso.

Ny grunnlovstraktat


Grunnlovstraktaten skal godkjennes i alle de 25 EU-landene før den kan tre i kraft. Dette skal være avsluttet innen oktober 2006, og flere land skal holde folkeavstemning om saken.

Dette gjelder blant annet Polen, Storbritannia og Danmark. Spania var første land ut med folkeavstemning, som resulterte i et stort ja-flertall men med beskjeden valgdeltakelse.

Alle land må godta traktaten, og nervøsiteten om grunnlovstraktaten skal få livets rett er derfor merkbar blant EUs ledere, skriver NRK.

Landene som ikke skal ha folkeavstemninger, skal godkjenne grunnlovstraktaten ved behandling i sine nasjonale parlamenter.

På nrk.no kan du lese en innføring i hva grunnlovstraktaten dreier seg om.

Den britiske statsministeren Tony Blair har tidligere uttalt at han vil avlyse den planlagte britiske folkeavstemningen våren 2006 dersom nederlenderne sier nei.

NRK: Et knusende resultat Dagbladet: Nei i Nederland
Aftenposten: Nederlandsk nei til EU-grunnlov
VG: Fakta om den nye grunnlovs-traktaten

Mer i Neste Klikk:

EU-skolen