JR Ewing tar sats

Artikkelen fortsetter under annonsen

JR Ewing om skriking, Liverpool, sell-out, Deep Purple og harmonier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andreas Tylden i JR Ewing (Foto:Stig Henning Morken)Andreas Tylden i JR Ewing (Foto:Stig Henning Morken)

Etter å ha vært undergrunnshelter i en årrekke, ser det omsider ut som Oslo-bandet JR Ewing kan komme til å få et gjennombrudd ut over deres sedvanlige fanskare.

Slik ser det i alle fall ut om vi skal dømme etter de tilnærmet panegyriske anmeldelsene gruppa har blitt utsatt for, etter at de slapp skiva «Maelstrom» på mandag.

Der Dagbladet skriver at JR leverer hardcore med et intenst, mektig og inrikat lydbilde , kaller Dagsavisen det en oppløftende opplevelse , mens VG omtaler albumet som musikalsk sprengstoff.

Ikke verst for en gjeng som knapt har solgt plater her hjemme.

Da vi møtte JR Ewing vokalist Andreas Tylden mandag ettermiddag, la han heller ikke la skjul på hvor stolt han er:

- Klart vi synes det er kult, ikke noe tvil om det! Og det viser jo bare at vi kanskje er i ferd med å gjøre noe rett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men det er jo samtidig kun en del av en lang prosess vi er inne i, fortsetter Andreas engasjert.

Voksne


- Albumet er jo en del av den greia, og selv om det var en utrolig lettelse å bli ferdig med det, har det vært tøft.

- Når vi gikk inn i studio denne gangen hadde vi et enormt press på oss om å prestere, påpeker Andreas.

- Det er jo tross alt snakk om den såkalt vanskelige tredje-skiva, og det var nå vi måtte bevise at vi faktisk hadde noe å fare med! Vi kunne heller ikke fortsatt med den greia vi har kjørt på de forrige albumene, for da hadde vi bare ødelagt for oss selv, medgir han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Diskografi:


«Calling The Dead» (2000)
«Ride Paranoia» (2002)
«Maelstrom» (2005)

- I stedet hadde vi lyst å gjøre noe helt nytt, og det synes vi så absolutt at vi har maktet.

- Det ble på en måte en konsekvens av at vi er blitt eldre, og at vi har andre musikalske preferanser enn tidligere, men det har også med at vi har tort å gjøre ting annerledes, fortsetter Andreas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ta de harmoniske elementene som du for eksempel finner i refrengene våre. Mye nytt og spennende alt sammen, men spesielt fornøyd er jeg kanskje med «For We Are Dead» og «Floodlight», som begge var et resultat av en helt spesiell kreativ prosess.

- Her kom vi i studio med fastlagte mål for låtene, men interessant nok endte vi opp en helt annen plass til slutt.

Vokal


Men selv om bandet har bragt inn nye elementer i musikken sin, er det ingen ting som har endret seg så mye som vokalen til Andreas. Der han tidligere skrek det han var god for, har han denne gangen gått over til regulær sang.

Andreas gadd ikke skrike lenger, og fant tilfeldigvis ut at han kunne synge (Foto: Stig Henning Morken)Andreas gadd ikke skrike lenger, og fant tilfeldigvis ut at han kunne synge (Foto: Stig Henning Morken)

- Vi har tidligere brukt stemmen min som et instrument, men jeg var egentlig lei av å skrike på plate og konsert, og hadde mer lyst til å synge til en forandring, forklarer Andreas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var jo uvant, men jeg har jo bestandig sunget. Riktignok ikke i profesjonell sammenheng, men det var jo ikke akkurat fullstendig nytt for meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men det har vært utrolig artig og interessant for meg å gå inn i studio med fokus på å synge, og jeg fikk ypperlig hjelp og assistanse til utviklingen av vokalen av Mike Hartung (produsent journ. anm.) og Kåre Vestrheim.

Major label


Nytt fra tidligere er at bandet har havnet i stallen til den norske avdelingen av Sony BMG. (Dette vil si at at Sony BMG Norge har retten til å gi ut bandet i Norge, men ikke i utlandet.) Kombinasjonen undergrunnsband og verdens største og mektigste plateselskap vil kanskje medføre tvilsomme blikk?

- Litt vittig det der, mener Andreas.

- Jeg tror at alle journalistene har stilt oss det samme spørsmålet om dette er sell-out, men jeg forstår jo hvor de vil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JR Ewing:


Andreas Tylden, vokal
Erlend Mokkelbost, gitar
Håkon Mella, gitar
Peter Snekkestad, bass
Kenneth Lamond, trommer

- Poenget er vel at vi for det første aldri ville gjort denne skiva for noen år siden, samtidig som vi på den tiden heller aldri ville kunne signert for Sony BMG, innrømmer vokalisten.

- Vi hadde et helt annet fokus da, men det betyr på langt nær like mye i dag. For oss var det mye vikitigere hva de kunne tilby oss, enn at de faktisk var et stort selskap.

- Men faktum er at skiva omtrent var ferdig innspilt da Sony kom på banen, og det Jørgen Bratlie (head of A&R i Sony BMG journ. anm.) fikk høre kunne han ikke gjøre noe fra eller til med, annet enn at han gikk ut av studioet med solid hakeslepp...

Artikkelen fortsetter under annonsen


Økonomi


- Men klart at det har betydd mye å få Sony BMG med på laget i etterkant, og først og fremst har det vært en trygghet økonomisk, medgir Andreas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Foto: Jørgen Gomnæs, thejrewing.com)(Foto: Jørgen Gomnæs, thejrewing.com)

- I tillegg har det vært fint å kunne omgi seg med et så profesjonelt apparat som tilfellet har vært med de.

- Ikke noe som helst stygt om våre tidligere selskaper (Coalition og Primitive journ. anm.), men de har ikke hatt muligheten til å gi oss den samme oppbakkingen som det Sony BMG kan, påpeker Andreas.

- Da var det gjerne stopp etter at anmeldelsene var i havn, mens vi nå er i stand til å levere en helt annen pakke, og bare greia med at vi har fått oss promoselskap i form av Bpop gjør det utrolig mye lettere.

- Dette ser vi igjen resultater i form av den interessen vi opplever fra presse nå om dagen, og det er på en måte litt godt å få igjen noe for alt arbeidet vi har lagt ned opp gjennom årene.

Utlandet og ambisjoner


JR Ewing har alltid betraktet utlandet som sitt største marked. Dette har blant annet blitt gjenspeilet i flere turneér, med det resultat at bandet har en langt større fanskare i utlandet enn i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kjører du et søk på Google, vil du finne langt flere referanser til oss i utlandet enn hva tilfellet er med det samme søket her i Norge, men det skal vi forhåpentligvis gjøre noe med nå, forteller Andreas.

- Egentlig er det litt snakk om at det er nå eller aldri. Vi har utrolig lyst til å satse på dette, og vi kommer til å gjøre det, men hvis det ikke funker nå kommer det aldri til å funke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi blir jo ikke akkurat yngre, og dette er heller foreløpig ikke noe å kunne leve av, men vi har lyst til å gi det et forsøk...

- Men det der har alltid gått mye opp og ned, og jeg vet ikke hvor mange ganger vi har dratt ut på turné med det formål om å gi oss når vi kom tilbake, fortsetter Andreas.

- Men når vi har kommet tilbake, har alle vært så utrolig gira på å fortsette. Det gir et volsomt kick å spille live, og det er fortsatt dette det handler om!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Drømmekonserten


Når man intervjuer og snakker med artister og band, kan det ofte være interessant å finne ut hvilken musikk de hører på, men vel så interessant og avdekkende kan det være å finne ut hvilken konsert de aller helst kunne tenkt seg å ha overvært (innenfor populærmusikkens rammer vel å merke).

Deep Purple liker de alle i JR Ewing, men kommer de til å plukke opp kassegitarene og ta den fullstendig ut? (Foto:Stig Henning Morken)Deep Purple liker de alle i JR Ewing, men kommer de til å plukke opp kassegitarene og ta den fullstendig ut? (Foto:Stig Henning Morken)

- Hmm...nå så jeg jo David Crosby på Rockefeller tidligere i vinter, og det var jo bare helt fantastisk!

- Men da måtte jeg kanskje sagt The Byrds, eller Deep Purple rundt omkring 1971.

- Deep Purple er vel et band alle vi i JR er inspirerte av.

Når spørsmålet angående drømmebandet til JR blir lansert, klarer ikke Andreas å bli helt enig med seg selv, men vi bestemmer oss for å ta utgangspunkt i et utvidet JR Ewing, noe som ville sett slik ut:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Først ville jeg hatt Ishahn fra Emperor til å ha tatt seg av strykearrangementene, og han skulle ellers han et generelt overoppsyn over det hele.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Deretter måtte det blitt Keith Moon på trommer, mens Alvin Lee fra Ten Years After ville gjort en jobb med lead gitar og vokal.

- Miles Davis kanskje....nei...jeg ville hatt med Jon Lord fra Deep Purple på tangenter og Zombies-vokalisten (Colin Blumstone journ. anm.) på backing-vokal.

- Og selvsagt ville jeg hatt med Cliff Burton på bass!

Champions League


Neste på programmet er tre releasekonserten på Blå i Oslo i morgen:

- Vi har faktisk tenkt å vente til Chapions League-finalen er over, spesielt med tanke på trommisen vår, som er Liverpool-fan.

- Jeg jobber på Blå til vanlig, og vi lekte litt med tanken på å hive opp en storskjerm på uteserveringen, men jeg tror vel ikke det kommer til å funke så veldig bra, avslutter Andreas.

Da får vi bare håpe at det ikke blir ekstra-omganger og straffespark, ellers vil det bli en ganske så sein konsertstart...

JR Ewing (Foto:Knut Åserud,www.thejrewing,com)JR Ewing (Foto:Knut Åserud,www.thejrewing,com)