Meny

Audioslave: «Out Of Exile»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tannløst og nøkternt fra Audioslave.

Audioslave, «Out Of Exile»

(Interscope/Sony/BMG)

Såkalte supergrupper har gjennom musikkhistorien oppstått med jevne mellomrom, men sjelden har vel denne betegnelsen vært mer relevant enn i tilfellet Audioslave.

Her skulle den tyngre rockens kanskje aller beste stemme slå sine hoser sammen med den mest kompakte og hardtslående rytmeseksjonen av dem alle.

Fallhøyden var i så måte vanvittig stor, men heldigvis var den gamle Soundgarden-helten Chris Cornell og brorparten av Rage Against The Machine (Tom Morello, Tim Commerford, Brad Wilk) i stand til å levere et mer enn kompetent første album.

Bedre rockeskiver enn «Audioslave» hadde vi vel ikke sett på nesten 10 år, og gruppa endte opp med å selge over 4 millioner eksemplarer!



Meget bra eksperiment får en si, og nå prøver gjengen seg på nytt med oppfølgeren, som har den noe selvforklarende tittelen «Out Of Exile».

FM-rock

Begrepet FM-rock kan vel sies å ha sitt utspring i USA, og baserer seg på en radiovennlig og kommersiell form for rock, levert innenfor en norm på mellom tre og fire minutters varighet.

Nå skal jeg ikke påstå at Audioslave har omfavnet FM-rocken til fulle, men det er ikke til å legge skjul på at «Out Of Exile» til tider er blitt en relativ småskuffende affære.

Gutta følger omtrent samme oppskrift på alle låtene, der Commerform og Wilk danner et fint rytmebatteri som utgangspunkt for Morellos gitarskudd og Cornells strålende rivjern av en stemme.

Likevel blir det et noe dusinpreg over hele greia!


For all del, Audioslave har tidvis levert et solid og bra rockealbum, men forventningene til denne konstellasjonen er fortsatt enorme, og da tar man seg etterhvert i å savne de virkelig gode låtene.

Unntakene kan først og fremst sies å være den ypperlige avslutningslåten «The Curse», der seigheten til Cornell står herlig til resten av bandets instrumentering. Det samme kan sies om åpningssporet «Your Time Has Come», den duvende «Doesn't Remind Me» og «Dandelion».

Inn det ene...


Resten av låtene er en relativ kjedelig suppe som glir like kjapt ut som det gled inn. Det blir liksom noe krampaktig over det hele. Tankene henledes til Chis Cornells noe søvndyssende soloalbum «Euphoria Morning» (1999), og «Out Of Exile» ligner bare mer og mer på en uptempo versjon av dette.

Cornell har vel uttalt noe slikt som at dette var det første albumet han har skrevet i nykter tilstand, og selv om han da kanskje har fått orden på seg selv, har det ikke fått spesielt heldige utslag for musikken hans.

Det er liksom noe som mangler når til og med gitar-unikumet og fyrverkeriet Tom Morello nærmest blir en parantes.


Bra, men


Hvis man skal oppsummere, kan man konstatere at albumet utvilsomt har sine kvaliteter, men at vi har hørt det så mye mer vitalt og oppegående før!

Audioslave kommer til å kjøre egne Soundgarden- og Rage Against The Machine-sett under spillejobbene i sommer, og symptomatisk nok er det vel disse settene de aller fleste gleder seg mest til...

Nei lytt heller til «Audioslave», eller best av alt; gå til anskaffelse av Cornell og Temple Of The Dogs mesterstykke «Temple Of The Dog» fra 1991 (med medlemmer fra Soundgarden og Pearl Jam).

Langt fra imponerende og uhorvelig tynn firer.

• Audioslave kommer til Kristiansand og Quartfestivalen fredag 8. juli.

Audioslave: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser


Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus