Vanity Fair

Artikkelen fortsetter under annonsen

En litt for snill Witherspoon i en langt fra førsteklasses klassereise.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elsker du påkostede kostymer, hvitt pudder, staffasje, fjas, snobberi og stor ståhei for ingenting?


Da er sjansene store for at du kommer til å like «Vanity Fair».

Er du derimot ute etter en god historie er det nærmest sikkert at dette påkostede dramaet kommer til å kjede deg til tårer.


Litt for snill for oppgaven. (Foto: filmweb.no)Litt for snill for oppgaven. (Foto: filmweb.no)

«Vanity Fair» er basert på William Makepeace Thackerays bok fra 1884 med samme navn. Romanen er visstnok en bitende satire som harselerer med den britisk overklassens snobberi. Filmversjonen i regi av Mira Nair er ikke videre skarp, snarere en langdryg såpeopera.


I filmen møter vi den stakkars foreldreløse Becky Sharp ( Reese Witherspoon). Fattigjenta vokser opp som en slags askepott på en skole for rike jenter. Så snart hun er gammel nok til å få draget på menn reiser hun ut i verden for å starte sin vei mot toppen av sosieten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Veien blir ikke uventet kronglete ettersom hun ikke kommer fra den rette stamtavlen. Men, den sta og sprudlende Becky som gir uttrykket «klatremus» en ny mening, lar ingenting stoppe seg.

Bollywood i Hollywood?


Herfra er «Vanity Fair» en herlig miks av en hel del romantiske forviklinger, et tøtsj av krig, antydninger til feminisme krydret med eksotisk estetikk og til dels uforklarlige «Bollywood»-scener.

Jeg leste et sted at bokas forfatter William Thackery ble betalt per ord, noe som førte til at «Vanity Fair» ble litt av en murstein. Det kan nesten virke som om regissør Mira Nair har blitt betalt per minutt, for dette dramaet varer og rekker.

Det er mulig du liker «Vanity Fair» dersom du likte:

Fornuft og følelser


Being Julia


Men til tross for at filmen holder det gående i nærmere tre timer så følte jeg likevel ikke at jeg kom noe særlig under huden på hverken hovedpersonen Becky eller arsenalet av bi-karakterer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For hvem er egentlig denne Becky?

Er det meningen at vi skal like henne, hate henne eller beundre henne?


Ikke vet jeg. Mest av alt er hun bare fantastisk irriterende i Reese Witherspoones tolkning. Reese passer nok dessverre best til å spille lovlig blond, søt og snill. Som ærgjerrig samfunnsklatrer som bruker seksualitet og kvinnelist for å nå toppen faller hun igjennom.