Lumsk: «Troll»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trolske stemninger og slåttesnutter fra Lumsk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lumsk, «Troll»

(Tabu Recordings/Tuba)

Overraskelsen var relativ stor da Trondheims-bandet Lumsk ble tildelt by:Larm-stipendet i Stavanger tidligere i år. Om dette var fortjent eller ikke, skal vi ikke bry oss noe som helst om, men kan heller konkludere med at juryen endte opp med en særdeles original beslutning.

Nå lå det riktignok i kortene at metall-folket omsider skulle bli kreditert for sitt musikalske bidrag til norsk musikk, og hva passet bedre enn å gi et ungt og lovende metal-band premier til en markedsverdi rundt en halv million kroner.

Lumsk (herlig navn forresten) ble vi først kjent med i 2003 da de ga ut albumet «Åsmund Frægdegjevar».

Troll


På «Troll», som er bandets andre langspiller, har Lumsk benyttet seg av tekster av ekteparet Birger og Kristin Sivertsen, noe som har skapt en særegen stemning, løselig basert på trolske sagn og gammel overtro.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her tørner det syv personer store bandet sammen med en strykekvartett, et damekor, blåsere, en ekstrem bassrøst og en skuespiller til et sammensurium av norsk folkemusikk, beinhard metall og progressiv rock.

Det fungerer meget bra på låter som «Dunker», «Allvis» og «Blæster», som viser et band som klarer å dempe det aller tyngste metall-kompet til fordel for melodiøsitet og seige stemninger.

Gruppas to kanskje sterkeste kort, vokalist Stine Mari Langstand og Siv Lena Waterloo Laugtug på fiolin, står seg godt opp mot det tunge kompet som ligger i bunn av låtene, og bidrar til å gi låtene særegenhet og en fin flyt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Progrock og nynorsk


Progrocken kommer for alvor inn på monumentale «Trolltind», der blåserne gir en ekstra dimensjon til bandets sedvanlige orkestrering. Nevnes må også det nydelige avslutningssporet «Byttingen», der vokalist Langstand for alvor får vist frem stemmen sin

Artikkelen fortsetter under annonsen

.

Til tonene av trompet og orgel, er det nærmest noe sakralt (!) over stemningen de leverer.

Det må også legges til at tekstene til Lumsk er på nynorsk, men i dette tilfellet fungerer det meget bra og bidrar kun til å gi musikken større grad av liv, originalitet og autensitet.

Hvorvidt dette vil begrense mulighetene til bandet i utlandet er ikke godt å si, men det er kult å se band som ikke går på akkord med egne kunstneriske ambisjoner.

Traurig


Nå klarer dessverre ikke Lumsk å lever et helstøpt produkt, noe først og fremst gjestevokalist og brumlebass Andreas Elvenes (3rd And The Mortal) bidrar til med «Åsgårdsreia» og «Perpålsa».

Kombinert med et monstertungt komp og harde riff, blir det både for kjedelig og for stereotypt til å fatte noe som helst interesse.

Videre må det kunne sies at albumet blir noe for kort med sine åtte låter, og det hadde vært ønskelig at bandet hadde tatt de mer eksperimentelle sidene av musikken sin enda lenger enn hva tilfellet er på «Troll».

Likevel må det innrømmes at Lumsk uten tvil viser seg som et meget interessant band for fremtiden, og har med «Troll» laget et album som vil kunne appellere til musikklyttere langt utenfor metall-sjangeren.

Godt over gjennomsnittlig firer.

Lumsk: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser