Meny

Ingrid Storholmen: «Skamtalen graceland»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Skamtalen graceland» er annerledes, ny og sår poetikk av Ingrid Storholmen. Resultatet er skammelig bra.

«Skamtalen graceland»

Ingrid Storholmen,
(Aschehoug Forlag, 2005)

«Åpne kroppen slik at skammen kan slippes strippes

ansiktet mitt stjeler du ikke, rødmen
ikke se på meg når jeg ikke vet
tatt på fersken
tyvblikk. Klikk!

Du kan neppe kaste meg ut her jeg ligger foran føttene dine
og ber deg kaste meg ut
gjør jeg deg maktesløs?



I en dam av skam, drukne amen
Skammen får ikke sitte på fanget, sier Mammaen»

Slik som Ingrid Storholmens debutsamling «Krypskyttarloven», er også «Skamtalen graceland» et utleverende og ransakende portrett av det ambivalente forholdet mellom mor og datter. «Skamtalen graceland» vitner om nok et kommunikasjonsløst forhold der den ene parten ikke blir hørt, men heller oversett. I dette tilfellet datteren.

Historien går via samtalen, og dette skiller seg ut fra bøker flest. Boken har mange brytninger og nettopp det driver diktformen og historien videre. Her overholdes ikke mange av «poetikkens regler».

Diktboken er sammenhengende, men minner meg også om et skuespill eller hørespill, ettersom handlingen til tider er inndelt i scener. Boken er inndelt i tre deler: «Eggekvinnen», «Setninger» og «Skamtalen».

Symbolsk utforming



«Holder tilbake
Også
drømmene
Jeg må bli flinkere

Be om
Unnskyldning!

Ynkelig!



Unnskylde psyke skammen
ydmyke synke
»


Bokens design utfyller meningen av innholdet. Den minner om en slags «wrap-book», omslaget er sammensatt av flere ulike deler og når man føler med hånden over permen er det nesten som om boken er limt og lappet sammen av forskjellige deler.

Skriften varierer utseende, form og størrelse, noe som gir et visuelt bilde av lyd og styrke i samtalen. Dette er et svært godt virkemiddel akkurat i denne boken, der dårlig kommunikasjon og svik står i fokus.

Variasjonen gir også et bilde på hvem som styrer samtalen. Frustrasjonen blir til å ta og føle på.

Heltheltlig design gir sammen med historien en kaotisk tilstand og mye frustrasjon.


Graceland



«Men hvem snakker vel om det,
ikke du vel?

men hvem tenker vel på DET,
ikke du vel?

men hvem føler vel på det,
ikke DU vel?

men hvem skammer seg over det,
ikke du, GRACE?»

Mor og datter-historien


I «Skamtalen graceland» blir vi vitne til en streben og et forsøk om å bli godtatt, men også like mye bevitner vi bitterheten og sårheten som preger forholdet mellom mor og datter.

Diktsamlingen er ikke uten videre enkel, og krever litt av meg som leser. På samme tid som historien og symbolikken utfordrer, gir den også mye tilbake. Man blir en del av samtalen, en del av «Skamtalen», og en deltaker i konflikten.

Første del av tittelen, «skamtalen», symboliserer nettopp skammen i samtalen, som er til å ta og føle på gjennom hele boken.

Den andre delen i tittelen, «graceland», gjør at jeg assosierer til det virkelige Graceland, Elvis' hjem, som minner meg om noe stort, pompøst og flott. På utsiden. Altså en skjønnhet som er alt annet enn gjennomgående, men heller hul og falsk.

Dette forsterkes av den alt annet enn grasiøse historien boken rommer.

Ingrid Storholmen leker atter en gang med ord og design i sitt forfatterskap. Hun spiller meget bevisst på assosiasjoner og på leserens tankemønster. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

«Skamtalen graceland» er gjennomført, både i tekst, innhold og form.

Terningkast fem.


Forfatteren:

Ingrid Storholmen debuterte med diktboken «Krypskyttarloven» i 2001.

«Skamtalen graceland» er hennes andre bok. I tillegg til å være forfatter er hun medredaktør i tidsskiftet Luj.

Kilde: Aschehoug.no


Mer i Neste Klikk:


Litteratur
Litteraturanmeldelser
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker




Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus