A Love Song for Bobby Long

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klisjefylt, men rørende i New Orleans.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«A Love Song For Bobby Long» har et plot som egentlig høres nokså slibrig ut. En vakker tenåring (Scarlett Johansson) blir tvunget inn i samboerskap med to eldre, alkoholiserte menn etter at hun arver sin mors hus i New Orleans.

Den eldste av mennene, Bobby (John Travolta), er en tidligere litteraturprofessor som på grunn av tragiske hendelser i fortiden drikker for å glemme. Med seg på det synkende skipet har han Lawson (Gabriel Macht), som pleide å være eleven hans. Lawson står i så stor følelsesmessig gjeld til Bobby at han ikke våger å kjempe seg ut av whisky-tåka og gjøre noe med sitt eget liv.

Inn i deres forfyllede eksistens kommer altså en ung jente, som, etter å ha tilbragt hverdagen i en campingvogn med en «redneck»-kjæreste, er sulten på et bedre liv.

Resultatet av denne miksen er en film som er langt fra slibrig og langt fra perfekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Let's drink Y'all


«A Love Song For Bobby Long» inneholder nemlig de fleste av klisjeene vi forbinder med livet i sørstatene. Her ligger bourbontåken tett mens de fortapte sjeler «jammer» på gitarer i sumpaktige, dampende hete omgivelser. Det er som om byen New Orleans selv har en av hovedrollene i filmen, men man får ikke så mye mer innsyn i livet «down south» enn det vi allerede kjenner fra reisebrosjyrene.

To menn og en «babe».To menn og en «babe».

Hovedpersonen Bobby er også en klisje i seg selv. I sine briljante stunder, som regel etter noen stive drinker, siterer han storheter som George Sand, T.S. Eliot, Dylan Thomas og Robert Frost. Hele filmen er, nesten til det enerverende, gjennomsyret av litterære referanser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for disse skjønnhetsfeilene er det noe med «A Love Song For Bobby Long» som virkelig rører ved meg.


Verdig Travolta


For det første gjør Travolta endelig en rolle som ikke er preget av at han trenger «fast cash» for å opprettholde hobbyen som flyger. Travolta overbeviser virkelig som det hvithårede fyllesvinet av en mann som har mistet alt, unntatt sitt intellekt og smak for litteratur. Og også i denne filmen får Travolta danse, i en scene som slår «Be Cool»-svingommen ned i støvlene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er mulig du liker «A Love Song for Bobby Long» dersom du likte:


Midnight in the Garden of Good and Evil
Lost in Translation

Det er likvel nok en gang den talentfulle Scarlett Johansson som eier filmen. Johansson har en egen fantastisk evne til å få sine karakterer til å framstå både beinharde og sårbare på en gang.


Det er heller ingen hemmelighet at den unge skuespillerinnen har en god kjemi med godt voksne menn, og Travolta er intet unntak fra den regelen. Samspillet mellom de to skadeskutte skjebnene fikk meg faktisk til å ta til tårene.

Det er ikke så mye som skjer i «A Love Song For Bobby Long», annet enn en «overraskelse» mot slutten av filmen som de fleste i publikum nok har fattet fra scene to. Dette er likevel en litt annerledes og stemningsfylt historie med vare følelser og mennesker du ender opp med å bry deg om.