Factotum

Det tar sin mann å våge seg på Charles Bukowski. Kultforfatteren har en trofast skare av tilhengere som uten tvil følger nøye med når heltens liv overføres på film.

Bent Hamer tør. Resultatet «Factotum» er etter min mening en vellykket og ikke minst verdig stemningsrapport fra et liv på bunnen av samfunnets rangstige.

«Factotum» betyr altmuligmann, og er den perfekte beskrivelse på Bukowskis litterære alter ego Henry Chinaski. Henry (Matt Dillon) prøver virkelig hardt å skaffe seg en dagjobb, slik at han kan ha mulighet til å vie kveldene til sine virkelige lidenskaper: Sprit, kvinner, gambling og skriving.

Hank og Jan i skjønn forening. (Foto: filmweb.no)

Men uansett om han jobber på agurkfabrikk eller reparerer sykler, klarer han aldri å innrette seg etter det «vanlige» samfunnets normer og regler. Hvert nytt arbeidsforhold ender som regel i krangel, bråk og påfølgende fyllekuler.

Skakk-kjørt kjærlighet

Og tingene blir vel egentlig ikke bedre av at han har funnet seg en dame med stort sett de samme interessene som seg selv. Kjæresten Jan (Lili Taylor) er minst like alkoholisert, egoistisk og fly forbanna som hovedpersonen. Sammen er de livsfarlige for hverandre. Man kan trygt si at beskrivelsen av Henry og tildels Jans liv er mindre enn lystig.

Men til tross for at «Factotum» er spekket av dagen derpå-oppkast, skitne hotellrom og tristesse, er det likevel en form for optimisme å spore i historien.

For selv om personene i filmen føler seg urettferdig behandlet av samfunnet, ser de aldri på seg selv som ofre. Selv i sine mørkeste stunder har de en egen verdighet, og de følger visse regler for hvordan man behandler hverandre.

Det er mulig du liker «Factotum» dersom du likte:

•

Barfly

•

Fear and Loathing in Las Vegas

Dillon, og ikke minst Taylor, gjør en glitrende framstilling av hvordan mennesker reagerer når de gang på gang treffer veggen. For uansett hvor dypt disse menneskene synker, reiser de seg så godt de kan neste dag.

Varm humor

Denne varme menneskelighet midt i all dritten er gjennomgående i «Factotum», og kanskje filmens sterkeste kvalitet. I tillegg har Hamer tilført historien den lune og finurlige humoren som vi kjenner igjen fra hans tidligere filmer «Eggs» og «Salmer fra kjøkkenet».

Mest av alt har Hamer en sterk visuell signatur på alt fra interiør og lyssetting til musikk. Hamers filmer er utsøkte kunstverk hvor ingenting overlates til tilfeldighetene.

«Factotum» er mer en beskrivelse av en stemning enn en tradisjonell historie med flere spenningstopper. Akkurat som hovedpersonen selv, kommer vi i publikum liksom ingen vei. Men det gjør ikke så mye. Her er det viktig å heller lene seg tilbake og la Matt Dillons nydelige stemme og Kristin Asbjørnsens musikk lede deg inn i et univers som er både frastøtende og forførende.

Som Bukowski selv sier det: «To do a dull thing with style - now THAT'S what I call art».