Christine Koht: «Den norske mannen»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Den norske mannen»
Christine Koht,
(Aschehoug Forlag, 2005)
«Mange av de spørsmålene jeg stilte Jan, hadde han aldri tenkt på. Det var spørsmål av typen «Hva slags forhold har du til deg selv?», «Hva er du redd for?», «Hvordan har du det egentlig?».
Sånne spørsmål syntes de var rare. Forestillingen om at man egentlig har det annerledes enn det kan se ut som, virket veldig fremmed for dem. Akkurat det tror jeg at jeg har visst og vært interessert i siden jeg gikk i barnehagen omtrent.»
Koth-damen
Enten så liker du henne, eller så irriterer hun vettet av deg. Hun spør og graver i folks privatliv og går ikke ubemerket hen denne jenta, for å si det sånn.
Koht gjør saker og ting som ingen av oss ville drømme om, som for eksempel å vise puppene sine for hele det norske folk, fra pauserommet på en mannsdominert arbeidsplass.
Selve boka
Hennes siste prosjekt har ført til både bok og egen tv-serie. Denne gangen har hun kommet på en nytt finurlig prosjekt, nemlig å finne ut hvem den norske mannen er, egentlig.
- Og det er jo noe som interesserer de fleste av oss vil jeg påstå.
Utgangspunktet er Jan Johansen, det mest brukte navnet på menn i Norges land.
Boken er skrevet av Christine Koht, i nært samarbeid med hennes «makker» Pernille Rygg. (Foto: Aschehoug.no)
Er utvalget troverdig?
Tja, i mine øyne ser det slik ut, Koth har gjort grundig «research». I «Den norske mannen» møter du et bredt spekter av Jan Johansen'er, representert i alle aldre, størrelser og typer.
Boken dekker det meste på Jan Johansen-skalaen, bortsett fra Jan Johansen på Sørlandet da, men det blir også gjort klart og bemerket. Jan Johansen på Sørlandet ville nemlig ikke bli med i Kohts undersøkelse.
Det som forundrer meg mest, er hvor naturlig og usjenert Koht er, og hvordan hun blotter seg for det norske folk. Sikkert noe ikke alle takler like godt, men slik er Christine Koht og Jan Johansen ganske like.
Jan Johansen er rørende naturlig og gir av hele seg, rubbel og bit vises fram til spott og spe.
Menneskelighet liker vi jo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Forskningsprosjekt
Noen Jan Johansen - spørsmål og -svar
Har du draget?
-«Ja, noe så jæklig»
Hvorfor?
-«Det er nok den totale pakka»
Hva irriterer deg mest med damer?
-«De tror de eier den hele og fulle sannhet. Er fryktelig stae. Skal ha rett».
Er du stolt over å være mann?
-«Nei. Hvorfor det?»
Hvordan er drømmedama di?
-«Nei, mager om dagen og fyldig om natten. Ei sånn ei som er et skikkelig godt menneske.»
Hva frykter du mest?
-«Ingenting. Er ikke redd for noe. Folk går rundt og bekymrer seg, jeg bruker ikke tid på det.»
Boka er også nesten en slags «titting», og det er vel nettopp derfor Jan Johansen ble tv-underholdning i god sendetid. For boken (og serien) er utleverende og er som en realityserie, både for Jan og Christine.
Jeg blir oppriktig glad i Jan Johansen, den norske mannen, når jeg leser boken.
I starten var jeg skeptisk, ettersom boken er lagt opp som en oppgave med fokus-grupper og spørreskjema og det som hører til.
Men foruten forskning er dette mer. Boka endrer seg til noe annet etter hvert, når man leser mellom linjene varmen og det personlige forholdet forsker og Jan Johansen får.
Boken er innbundet på en moro og sjarmerende måte. Forsiden er i rødt, sort og rosa, men tjukke blokkbokstaver og et markert hjerte. Nedenfor tittelen på boka, står forfatterens navn med store, synlige bokstaver.
Hjertet og fargene gir på en måte inntrykk av kjærlighet, det rosa navnet til forfatteren knyter forfatteren sterkere til tittelen på boken, sterkere til Jan Johansen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er artig forskning fra Koht
«Målet med denne boka er at her skal du finne alt det du ikke trodde du ønsket å vite om Jan Johansen. Det er klart, Jan Johansen er et tema for spesielt interesserte. Men det er jo som kjent Norge også.»
Boken er personlig og hjertevarm fordi begge parter utleverer seg og gir mye av seg selv, samtidig som hun sammenligner seg selv med Jan Johansen. Hele tiden. Det skinner igjennom at Christine Koht er fascinert av Johansen, og kanskje mannen generellt.
Christine Kohts bok er blitt god kveldsunderholdning denne våren, og for å være helt ærlig lo jeg så jeg grein av både boka og disse timene fremfor skjermen.
«Den norske mannen» derimot, ble jeg både glad i og rørt over. Boken får kreditt for påfunn, fantasi, viktighet og gledefunksjon. Derfor fortjener den karakteren fem.
Hun er kjent for å spille inn «hjemme hos» hele Norges «J-Diva» og for å plage politikere fra de dype skoger på Flisa. Der skapte hun visst rabalder på både den ene og den andre måten.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelve boken inneholder spørreskjemaer, med svar, fra de ulike deltagerne, samt utfyllende forklaringer og oppsummeringer av forfatteren og «Jan Johansen-kjenner» Christine Koht.
Elementer som gjør boka morsom, er Kohts personlige kommentarer hele boka igjennom, hennes direkte spørsmål (som til tider er veldig barnlige, men også utrolig informative!) og hennes egne kommentarer, som gir beskriver forfatteren som person og mennesketype ganske skildrende.
At Koht er lesbisk gjør også at boken blir morsom, men gir den også mere tyngde. For selvfølgelig lurer hun på hvordan menn egentlig er, hun som selv liker kvinner...? Kanskje er hun mere nysgjerrig på menn enn andre kvinner, i tillegg til at hun er nysgjerrig av natur? Boken inneholder i allefall mange svar og opplysninger som både trimmer lattermusklene og hjernen.
Mer i Neste Klikk:
Litteratur
Litteraturanmeldelser
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker
