I godt selskap
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hva skjer når den gamle ringreven i bedriften blir erstattet med en kjappere, sultnere og ikke minst langt yngre sjef? 51 år gamle Dan Foreman (Dennis Quaid) opplever et yrkesmessig mareritt når firmaet hans blir kjøpt opp av et stort konglomerat.
For inn i hans sjefsstol fyker plutselig den uspiselige 26 år gamle broileren Carter Duryea (Topher Grace). Mens Foreman tror på gamle forretningsideer som gode kundeforhold og hardt arbeid, har Carter et ordforråd som nærmest oppfordrer til bullshit-bingo. Unggutten feier inn på de støvete kontorene og maser febrilsk om «synergi», «sushi» og viktigheten av å være «psyka».
«Beklager, men du har schparken». (Foto: filmweb.no)
Det er ikke så rart at Dan og kollegene føler seg både truet og utdatert. Tingene blir ikke bedre av at jyplingen prøver seg på datteren hans Grace (Scarlett Johansson). Resultatet blir et fornøyelig trekant-drama, hvor det viser seg at familie er viktigere enn penger og ærlighet varer lengst.
Min maksi-pappa
Det er først og fremst skuespillerne som gjør denne filmen interessant. Topher Grace, som noen vil kjenne igjen fra «That '70s Show» på TV, er perfekt i rollen som den ambisiøse, men akk så usikre karrierejegeren.
For vi skjønner kjapt at det unggutten egentlig lengter etter er et familieliv og noen å være glad i. Han vil kort sagt ha det livet den eldre Dan har, kanskje med en trygg pappa på kjøpet.
Det er mulig du liker «I godt selskap» dersom du likte:
•
Lost in Translation
•
The Firm
Nå har jeg kanskje ikke alltid vært en stor Dennis Quaid-fan, men det kan virke som om det å eldes har gjort ham godt. For i denne filmen gir han et svært troverdig portrett av en hardtarbeidende far med et hjerte av gull.
Scarlett Johansson er som alltid fascinerende. Hun har en helt spesiell aura som løfter romansen mellom henne og farens kollega til noe annet enn en tåpelig tenårings-forelskelse.
«I godt selskap» er kanskje ikke en komedie du ler høyt av, men den har en varme og finurlig undertone som gjør at man virkelig koser seg i kinosalen.
Litt kliss-klass og moral blir det selvsagt mot slutten. Det er tross alt en amerikansk film vi snakker om her. Men i det store og det hele følte jeg meg i svært godt selskap sammen med Quaid & Co.
