Thulsa Doom: «Keyboard, Oh Lord! Why Don't We?»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Småskuffende Thulsa Doom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Thulsa Doom: «Keyboard, Oh Lord! Why Don't We?»

(Big Dipper)

Med «... And They Take You To A Place Where Jars Are Kept» (2003) beviste Thulsa Doom for alvor at også Norge kunne levere mektig stonerrock.

Bygd rundt seige og melodiøse låter, fikk bandet også en meget velfortjent spellemannsnominasjon. Problemet var dessverre at de tekstmessige innslagene var forbeholdt humoren til Egil Hegerberg og likesinnede, og lå mer på det useriøse nivået vi finner i Bare Egil Band, Black Debbath og Gartnerlosjen.

Man kan forsåvidt argumentere med at bandet pekte nese til sjangeren med sin uhøytidelige innfallsvinkel til musikken (type: la oss finne alle rockeklisjeene og lage tekster av de), men det var likevel synd all den tid musikken til bandet holdt et meget høyt nivå.

Da får det også preg av å være et rent hobbyprosjekt.

Likevel kunne man ikke unngå å irritere seg over hva som faktisk kunne vært...

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Smalere beinstilling


Nå prøver gjengen seg på nytt, og leverer med «Keyboard, Oh Lord! Why Don't We?» sin fjerde og mest seriøse plate!

De aller tyngste låtene er denne gangen lagt til side for en langt mer poppet innfallsvinkel til musikken. Det er harmonisk og kraftfull koring, og bandet har til og med lurt inn noen strykere.

Se ikke bort i fra at El Doom (Ole Petter Andreassen) har tatt med seg noen elementer fra sitt ekstremt nedstrippede Hillstone Halos.

Sammen med det skitne lydbildet er også vokalist Papa Doom (Jacob Krogvold) forsvunnet, og er blitt erstattet av gitarist Doom Perignon (Henning Solvang). Det er forsåvidt imponerende å finne en såpass kurant vokalist i egne rekker, men det må likevel legges til at Perignon ikke når Papa til skuldrene engang!

Papa hadde i så måte både bedre trøkk i stemmen og en klart bedre engelskdiksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Innholdsmessig endring


Noen vil kanskje bli skuffet, mens andre igjen sannsynligvis vil dra et lettelsens sukk når man omsider hører tekstene til bandet (Papa skrev tekstene).

Borte er den mest infantile humoren, og da sitter man også igjen et bedre produkt.

Bandet låter eksempelvis bra på låter som «Need The Air», «Tears In The Morning», «In The Deep Of The City» og «The Ballad Of Me And Fast Winston Doom», som er fine og melodiøse rockere med hint av svevende progrock.

«Mr. Slow» er på mange måter godlåten på albumet og er stappende full av herlig koring og tunge og melodiske gitarer, men så er den også den låten som klarest sender tankene tilbake til bandets tidligere tekstmessige uttrykk (mye kebab og fjols til fjells).

Kurant rock

Hvis man skal oppsummere, har Thulsa Doom laget et helt greit rockealbum.

Men man savner dog de herlige låtene, trøkket og særpreget som bandet ga oss på «...And They Take You...». Når så vokalen til tider lider litt under skortende engelskuttale, må vi konkludere med at gutta ikke er like solide som tidligere.

Relativt svak firer.

Merk: Nettmøte med Thulsa Doom torsdag kl 10!


Thulsa Doom: Hjemmeside

Mer i Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser