Spente Span på egne ben

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ett drøyt år, to Spellemanns-nominasjoner, en gullplate og utallige konserter etter at debutplata ble sluppet, er Span tilbake med langspiller nummer to. Neste Klikk prater med de fire glade guttene i

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra venstre: Fredrik, Jarle, Fridtjof og Kim. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Fra venstre: Fredrik, Jarle, Fridtjof og Kim. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Det er en nydelig vårdag og jeg sitter på en trapp i en hage på Frogner, omringet av kjekke unge menn fra rockebandet Span.

De forteller meg om året som har gått etter at de slapp debutplata «Mass Distraction»:

- Det skjedde så mye i 2004 at jeg har problemer med å huske hva jeg gjorde i 2003, sier Fridtjof.

Men det hele startet for fem år siden.

Det var da Jarle, Fridtjof og Fredrik la sine foregående prosjekter - bandene «Explicit Lyrics» og «Squid» - på hylla og satset alt på Span. Kim hoppet på akkurat da det var i ferd med å ta av.

Span mot tiden


Debutplata fikk blandede kritikker, men har solgt til gull. Allerede ett («helt vilt») år senere er de tilbake med oppfølgeren, «Vs. Time».

Kim live på Rust i København, April 2004. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Kim live på Rust i København, April 2004. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Veldig mye har endret seg siden sist, forklarer guttene. Debutplata ble spilt inn over en lang periode i et London-studio. «Vs. Time» ble spilt inn på en hytte på Langøy ved Kragerø, i løpet noen få men ekstremt lange døgn, helt på tampen av fjoråret.

Sist gang jobbet de med storprodusent Gil Norton (Foo Fighters, Counting Crows, Pixies), mens de denne gangen tok saken i egne hender.

- Det er veldig fruktbart å stole på seg selv, sier Kim.

- Vi fire er en godt fungerenede enhet, og når det blir diskusjoner - som det blir mye av med fire produsenter - prøver vi ut ting og finner ut at noe funker bedre enn noe annet. Det spilte ingen rolle hvem sin idè det var, forklarer Jarle.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Guttene mener ikke at det er for tidlig å gi ut ny plate allerede nå. Tvert imot! Det å stå på egne ben har betydd at de endelig har fått jobbe i sitt eget tempo, altså «

Artikkelen fortsetter under annonsen

jævlig fort!

»:

- Forrige gang lagde vi en låt og så måtte vi vente ett og et halvt år med å spille den inn, fordi det var «riktig», sier Jarle.

- Denne gangen var det: «Vi vil at det skal funke, derfor gjør vi det sånn». Da tar det bare et halvt år å skrive låter, spille inn en plate og få den ut i butikkene.

- Det er viktig for oss å lydfeste ting fort, så vi ikke er for gamle for det som skal spilles. Denne plata er oss NÅ, og vi står veldig for den, forteller han ivrig.


Bildet av Kari B. Svendsen, som gutta bare måtte ha på coveret! (Foto: Universal)Bildet av Kari B. Svendsen, som gutta bare måtte ha på coveret! (Foto: Universal)

Jaktet på Kari


Også det tøffe albumcoveret har bandet fått akkurat som de ville, selv om det ikke var helt lett. På forsiden er det bilde av en eldre dame og inni av fire eldre menn.

Damen hadde fotograf Hans Fredrik Asbjørnsen foreviget ved en tidligere anledning. Da guttene så bildet bestemte de seg for at det måtte de bruke.

Fotografen visste ikke hva hun het, men sporet henne opp etter å ha lekt detektiv i Oslos gater.

Den 77 år gamle Kari B. Svendsen ble mer enn gjerne med. Hun var glad i rock, og hun røyker på coveret. Derfor ville Fru Svendsen bruke albumet til å sende en personlig protest til Dagfinn Høybråten.

- Det er så mye snakk om at rock er inn og rock er ut, rocken er død... Men det bildet viser rock som aldri dør, sier Fridtjof. Tidligere «kjøtt-gutt», som har designet coveret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mennene har guttene selv plukket ut på gata i Oslo, med frieriet:

«Vi spiller i et orkester. Du har et fint ansikt, vil du være med på omslaget til fonogram-plata vår?»


Fridtjof elsker livet på veien. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Fridtjof elsker livet på veien. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Øresus og dusbrus

Det har vært et godt år for Span, utallige konserter, gullplate og to Spellemannsnominasjoner. Men har guttene levd i sus og dus?

- Det kommer an på hvordan du definerer sus og dus, sier Jarle. Hvis det er øresus og dusbrus du mener, så har det vært et liv i sus og dus.

- Dusbrus, altså brus som gjør deg litt dus, forklarer han lattermildt og er tydelig fornøyd med uttrykket.

- Det ble mye av det!

- På turne er man stinn av gryn, sier Fridtjof.

- Vi får gratis mat, ubegrenset mengder med drikke og 200 kroner hver dag, som man ikke vet helt hva man skal bruke til.

- Det er verre når man kommer hjem, har 10 kroner og en boks tomatbønner og må lage middag sjæl. Det er tøft, ler han.

De unge bredbeinte er i godt humør, og virker avslappet. Men hvordan er egentlig magefølelsen, få dager før plata skal slippes?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- God! Men det er jævlig spennende, sier Jarle og legger til:

- Jeg ler meg fillete, så stolt er jeg av plata. Men nå kommer jo dommerpanelet med terningene sine. Jeg tenker ikke så mye på det, men det har jo en betydning.

En god begynnelse har Span-guttene i alle fall fått. Da EP'en «Cut Like Diamonds» ble sluppet forrige måned gikk den rett inn på 2. plass på VG-lista:

- Det var uventa, det var lite presse og videoen kom først noen uker senere. Så det å komme med på VG-lista, ikke minst på en 2. plass, bare ved å ha den i butikken, det var bra. Det var den beste måten det kunne skje på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hype på godt og vondt


Situasjonen var en ganske annen i forkant av debutplata. En hyggelig liten konsertomtale i den engelske musikkavisen NME, ble til store overskrifter og mange meter med spalteplass i norske aviser. Span skulle erobre Storbritannia, USA...

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jarle, med den store stemmen. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Jarle, med den store stemmen. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Jeg spør om hypen kom dem til gode, eller om det ble for mye å innfri?

- Begge deler, sier Jarle. - Vi var heldig som fikk omtale, det er få band som får det, så vi tok i mot med åpne armer.

- Men det var ensidig, med fokus på kontrakter og penger, ikke musikken, som det skulle ha vært.

- Men det gjorde folk nysgjerrige, og nysgjerrighet er bra.

Noen mål er nådd


- Jeg skjønner at jeg har nådd et mål når en låt som startet med kassegitar og blyant er på plate, og noen kommer og forteller meg at «den låta betyr mye for meg», sier Fridtjof.

Andre mål er veldig oppnåelige:

- Et personlig mål for meg er å runde «Burnout 3», sier Fredrik. Men akkurat det å erobre verden tenker de ikke så mye på:

- Vår ambisjon er å spille bra musikk for så mange som mulig, og det er det vi driver med. Det var andre som snakket om erobringer, så det får de bekymre seg for, sier Jarle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredsskapende rock?


Bandet kjører konsekvent med banneret til «MakePovertyHistory.org» hjemmesiden sin. Men de lever ikke i troen om at de kan redde verden:

- Det er mye jeg har lyst til å si, men vi skal ikke være et band som tror vi vet bedre enn «vanlige» mennesker, sier Jarle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når vi kan bidra med noe ved å spille en veldedighetskonsert er det selvfølgelig et privilegium, sier Fridtjof.

- Vi er i en ypperlig posisjon til å få meninger hørt, men musikken er viktigst. En konsert kan være et fint avbrekk fra en hverdag preget av politikk, sier Kim.

- Det er pussig, for da jeg skulle i siviltjeneste ble det bestemt at kultur ikke er fredsskapende. Men tenk på det! Tenk om statsledere først gikk på rockekonsert og så til forhandlingsbordet. De hadde vært roligere da, for de hadde fått ut energi på konserten, sier Jarle optimistisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Musikalske misjonærer i Afrika


Og kanskje dersom Fridtjof blir bønnhørt? Han drømmer nemlig om en turnè i Afrika:

- Det er liksom ikke noe man gjør. Å turnere i Afrika, sier han.

- Det er mange som gjør det, du har bare ikke hørt om dem, innvender Jarle.

- Jeg mener norske band, understreker Fridtjof. - Det er ikke mange som gjør det, med mindre de er sponset av Flyktningerådet eller noe.

Og da stemmer Jarle i:

- Ja, tenk på det! I Zimbabwe; Mugabe og opposisjonen på Span konsert.

- ... Og etterpå satt de seg ned ved forhandlingsbordet. Forhandlingene gikk ut på å skrive en tekst...«Ja, Mr. Mugabe, du får være med i videoen, hvis du går med på dette...»

Og med den dagdrømmen hengende i vårluften forlater jeg guttene så de kan fullføre resten av dagens (forhåpentligvis mer overkommelige) oppgaver.


Om Span:


  • Span er: Jarle Bernhoft (vokal), Fredrik Wallumrød (trommer), Fridtjof R. Nilsen (gitar) og Kim Nordbæk (bass).
  • Debutplata «Mass Distraction» har solgt til gull.
  • Album nummer to «Vs. Time» slippes mandag 4. april.
  • Hjemmeside (med masse info, tekster, video og lyd)
  • Årets norges-turnè starter i Tromsø 8. april.
  • Span spiller på Rockefeller i Oslo 23. april, se hjemmesiden for flere datoer.

Mer i Neste Klikk: