Nintendo DS

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har gått grundig til verks med testing av Nintendos nyeste håndholdte konsoll, Nintendo DS. Hva er bra og hva er ikke så bra med denne sølvgrå spillemaskinen?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håndholdtkrig

Etter mange år uten nevneverdig konkurranse på håndholdtmarkedet får nå Nintendo konkurranse av Sonys PSP. Dermed måtte det nye tanker til, og resultatet av aktiviteten i tenkeboksen er altså Nintendo DS.

Les våre aktuelle spillanmeldelser:


Det er lagt mye vekt på å ikke markedsføre DS'en som en direkte konkurrent til Sonys PSP. Målgruppen er ikke den samme blir det sagt, og til en viss grad kan vi vel forstå dette.

Allikevel blir det nok fort mer direkte konkurranse om spillernes kroner, når det nå plutselig er to store navn som slåss om oppmerksomhet. Sterk konkurranse i et marked der Gameboy-merket tidligere har fått regjere uforstyrret.

DS under lupen

Tilbake til enheten vi har brukt en del tid på å teste i påsken, selve toskjermsvidunderet Nintendo DS.

DS står jo for «Dual Screen» og er på mange måter en eksperimentell håndholdtenhet. Nintendo har gitt maskinen to skjermer hvorav en av de er trykkfølsom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed åpnes det for en del hittil uante muligheter hva gjelder spillkontroll og utforming. Det spennende blir jo å se om noen klarer å utnytte dette til det fulle i spillene til DS, slik at plattformen klarer å skille seg ut på unik spillbarhet.



Størrelse og ergonomi

To skjermer og trykkfølsomhet har sin pris, her slår det først og fremst ut i størrelse. DS'en er ganske stor i dagens lys, og den veier en god del.

Når det gjelder håndholdte spiller størrelse og vekt inn på hvor lett det er å putte den i lomma samtidig som det har innvirkning på ergonomi, dvs. hvor god den er å holde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I denne sammenhengen havner Nintendo DS litt over midt på treet.

Takket være den foldbare toppskjermen er det greit å putte den i lomma uten å tenke på riper osv. Vekten og mangelen på ergonomisk design slår uheldig ut på hvor lenge man orker å spille av gangen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Undertegnede og flere medtestere har erfart at etter en del uavbrutt spilling får man lett litt vondt i hendene. Enheten er rett og slett litt topptung og mangler gode steder å feste grep.

Design

Rent utseendemessig kommer heller ikke DSen helt heldig ut av det sammenlignet med konkurrentene. Det ser for meg ut til at Nintendo rett og slett ikke har lagt så stor vekt på denne delen av utformingen.

Helheten bærer preg av kanter og klumper, og sølvfargen pluss materialene gir ett litt billig inntrykk.

Nå er ikke Nintendo DS en spesielt dyr maskin, den ligger i Norge rett over tusenlappen. Dessuten kan man argumentere mot behovet for fancy design så lenge brukervennligheten er god.

Trass dette føler jeg at Nintendo ville scoret mye bedre hos en del ved rett å slett å bry seg litt mer om de overfladiske faktorene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under overflaten har designerne gjort bedre jobb. Spillkortene er små og gir rask lasting, og batterilevetiden er utmerket med over 8 timers spilletid i praksis.

Skjermene har ikke kjempeoppløsning, men fungerer ellers godt i de fleste situasjoner. Litt dårlig innsynsvinkel, og noen problemer i sollys må man nesten regne med til denne prisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen



Kontroll

Som nevnt er det nyskapende elementet i DS'en den ekstra skjermen med trykkfølsomhet. På kontrollsiden har man i tillegg til berøringsmuligheten en vanlig såkalt «D-pad» til retningsstyring. Utover det er det 6 knapper beregnet på spillbruk, hvorav fire er plassert foran på enheten og to på «skuldrene».

Knappene er helt greit utformet og plassert, men for mine kanskje litt store hender oppleves de som å være plassert litt «trangt». Dette kan nok oppleves forskjellig for mange, og er ikke et stort problem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Via penn og en «fingerknott» i plastikk kan man bruke berøringsskjermen som er den nederste av de to.

Kontroll via denne skjermen fungerer til tider glimrende, og særlig i spill som på PC er naturlige å kontrollere med mus kommer dette til sin rett. Spill som f.eks. «Zoo keeper» og «Polarium» utnytter muligheten glimrende og gir et håp om at andre vil ta dette videre.

I andre spill, der berøring erstatter en typisk analog kontroll som kjent fra Gamecube og PS2 er følelsen litt mer midt på. Etter mange timers forsøk med både penn og knott har jeg enda ikke full følelse av mestring.

En liten bonus er den innebygde mikrofonen til bruk i spill, men ettersom kun en tittel så langt, «Wario Ware: Touched», benytter denne er erfaringene begrensede.


Flerspiller uten en tråd

Flerspillermulighetene er takket være innebygd trådløs kommunikasjon rett og slett utmerkede. Ikke bare er det enkelt å koble seg opp og spille spill med en venn eller ukjent, men mange av spillene lar deg spille med bare en kopi av spillet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er en egenskap jeg virkelig vil berømme Nintendo for, ettersom det i mange tilfeller gir spillene vesentlig ekstraverdi som følge av enkel mulighet for å utnytte flerspillerdelen.

I våre tester gikk det i de aller fleste tilfellene smertefritt å laste ned spilldata over trådløs, for så å spille mot hverandre, og spillopplevelsen over trådløs er upåklagelig


Det aller viktigste

Man kan vurdere spillkonsoller på mange plan, men det er ett aspekt som uten unntak betyr mer enn noen av de andre, nemlig de tilgjengelige spillene.

Ved lansering er utvalget til Nintendos maskin relativt bredt. Strategi og pusle-sjangeren er godt representert ved tidligere nevnte «Zoo keeper » og «Polarium ». Plattformaction får vi ved en nyversjon av «Super Mario 64», men også «Rayman» er på vei i en DS utgave.

Electronic Arts lanserer flere spill for maskinen, både «Urbz» og «Tiger Woods PGA Tour» er allerede ute, mens «Need For Speed Underground 2» er på vei.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Dette er bare et utvalg av annonserte titler. Totalinntrykket så langt er at DS plattformen vil kunne by på variert spilleglede. Mest spennende er jo selvfølgelig titler som er umulige på andre plattformer som følge av berøringsmulighetene. «Wario Ware Touched!» er en smakebit på hva vi har i vente.

Vi håper kreative spillskapere lar seg inspirere til nyvinninger på DS plattformen.

For mer detaljer om spillene, se de enkelte anmeldelsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Oppsummert

Etter noen ukers testing er undertegnede litt delt i synet på Nintendo DS. På den ene siden er det en maskin med stort potensial, på den andre siden blekner den teknisk sett i sammenligning med den kommende konkurransen fra Sony PSP.

Det som får meg til å ha tro på at Nintendo heller ikke denne gangen har rotet seg helt bort er spillene. Spesielt for folk som ikke normalt spiller mye konsollspill kan DS være et hyggelig møte med portable spillemaskiner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brukt riktig i spill gir kontrollmulighetene, de to skjermene og den trådløse flerspillerdelen en ganske unik og svært hyggelig opplevelse.

Manglene til trass synes vi altså at Nintendo har levert en ganske solid enhet, som med sin ikke uoverkommelige pris bør gi en god posisjon i forkant av den kommende håndholdtkrigen.

Nintendo DS:


Størrelse (mm) : 149x29x85
Vekt (gram) : 1500
Pris : ca. 1400,-

Kompatibel med Nintendo DS og Gameboy Advance spill.

• Offisiell Hjemmeside
• Norsk distributør : Bergsala



Les om Nintendo DS spill i Neste Klikk: