Zoo Keeper

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med Zoo Keeper leverer Atari en konvertering av et glimrende nettspill. Hvordan fungerer dette på Nintendos nyeste stjerne?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En kaotisk dyrehage

Kort fortalt er den festlige bakgrunnen til Zoo Keeper en dyrehage der dyrene gjør opprør. Du er innleid av den hissige eieren som dyrepasser for å ordne opp i kaoset.

Din oppgave er å fange de opprørske dyrene, og dermed atter en gang skape ro og harmoni blant burene.

Puslespill på høygir

Dersom du har prøvd flashversjonen av Zoo Keeper, som i lenger tid har vært tilgjengelig på nett, vil du ikke bli overrasket av denne utgaven.

Det å fange dyr er i praksis utformet som et actionpuslespill, der konseptet er en slags blanding av tetris og bondesjakk.

På spillebrettet har du til enhver tid forskjellige dyr plassert ut i et rutenett. Ved å flytte på dyrene slik at du får minst tre på rad fanger du dem og de fjernes fra brettet. Ovenfra fylles det så på nye dyr.

Et tidsmeter tikker gradvis nedover, og økes igjen når du klarer å samle dyr. Tiden er altså pressmomentet her.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette basiskonseptet benyttes så i en rekke varierte spillmodus. Mulighetene rangerer fra den enkle «spill i seks minutter og få høyest poengsum» til den mest komplekse oppgavebaserte «quest» varianten.

Spillbarhet i fokus

Det grafiske arbeidet følger filosofien bak de mest vellykkede spillene i sjangeren, og holder seg til enkel men alikevel funksjonell og pen grafikk.

Dyrene og personene fremstilles med søte og morsomme todimensjonale tegninger, med små og festlige animasjoner.

Musikken og lydene er også enkle og helt passende til spillet. Her serveres søte småmelodier som fort fester seg og enkle lydeffekter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Presentasjonen legger altså ingen hindringer i veien for spillbarheten. Man plukker raskt opp grunnkonseptet, og ved hjelp av penn på berøringsskjermen er dette svært lett å spille.

Zoo Keeper bærer preg av avhengighetsskapende spillbarhet. Alle som har testet dette, fra de minste til de godt voksne har falt pladask for denne perlen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det blir som med de beste spillene i sjangeren, man «må» bare spille en runde til.

Flerspiller

Takket være Nintendo DS sin glimrende mulighet for å «låne bort» spillet til noen man vil spille mot, kan man med bare en utgave av Zoo Keeper

spille mot hverandre.

Dette fungerer som en kamp om å stjele tid fra motstanderen. Fanger du dyr forsvinner det litt tid fra den andres tidsmåler, og omvendt mister du tid om hun/han fjerner dyr.

Undertegnede skulle bare ønsket at utvikleren hadde fokusert litt mer på rettferdighet i flerspiller.



Hadde eksempelvis utgangspunktet vært likt på begge sider ville dette i større grad blitt en strategisk kamp. Nå er det vel så viktig med flaks som dyktighet.

Lenge leve dyrepasseren

Takket være Zoo Keeper har mye av påsken gått med til å fange dyr i den kaotiske dyrehagen. Spillet er ypperlig til å drepe noen minutter med her og der.

Det er rett og slett en fryd å se at det fremdeles lages så spillbare spill, og svært hyggelig at Atari utgir dette i Europa.

Liker du actionpreget pusling er Zoo Keeper på Nintendo DS et trygt valg, og du blir fort hekta!

En sterk femmer som kunne veltet over på seks dersom prisen hadde vært litt lavere og flerspiller mer strategifokusert.


Spillfakta


• Plattform : Nintendo DS
Hjemmeside
• Utgiver : Ignition Entertainment
• Norsk distributør : Atari
• Utvikler : Success

Prøv nettspillet Zoo Keeper


Les flere anmeldelser av «Zoo Keeper»


Gamer.no
Gamerankings


FAQ/Koder

GameFaqs

Mer i Nesteklikk:

Spillomtaler