Brødrene Dal og en frosk i lommen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det startet med at jeg våknet groggy på et hotellrom i Bergen og fant en frosk i lommen. Siden har absurditetene akselerert, godt hjulpet av Brødrene Dal.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg stirret blindt på det vesle dyret i noen sekunder. Gårsdagens Bergen By Night begynte langsomt å demre for meg.Jeg stirret blindt på det vesle dyret i noen sekunder. Gårsdagens Bergen By Night begynte langsomt å demre for meg.

Livet er et mysterium, men noen uker er mer mystiske enn andre. Denne uken har vært en slik uke. Jeg kjenner at det er bra det er påske nå. Ikke mer å gruble over enn en korsfestelse, en oppstandelse og «500 Spørsmål For Hele Familien».

Det hadde seg slik at jeg tidlig søndag morgen våknet i et bergenshotell. Det hadde vært Landsmøte i Den Norske Dataforening, og det ble avrundet på en fuktig, men verdig måte.

Før, da jeg var en røyker, var alltid det første jeg gjorde når jeg våknet å lete etter røykpakka. Nå leter jeg etter mobilen. Denne søndagsmorgenen pep mobilen, slik den gjør når jeg skal på jobb om morgenen.

Jeg fant mobilen i jakkelommen og kvelte den. Under den lå en frosk.

Jeg stirret blindt på det vesle dyret i noen sekunder. Så begynte gårsdagens Bergen By Night langsomt å demre for meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Visekongen


Vi hadde spist middag i det småpsykedeliske Galleri Nygaten. Etter det smakte vi på Bergens uteliv. Det endte på et sted kalt Logen, hvor vi fant noen ledige plasser ved et bord.

Der satt også visekongen av Fusa.

Ja visst.

Ingen ringere enn visekongen av Fusa.


Jeg vet dere i provinsen har massive fordommer mot oss arrogante og blaserte hovedstadsborgere som ikke lar oss sjokkere av noe. Nå løftet vi likevel litt på øyenbrynene.

Kongelige er ikke daglig kost.

Visekongen av Fusa er et sted midt i 30-åra. En stillfarende mann med høyt hårfeste. En liten krøll av hår i panna minner om

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Charlie Brown

, eller Baltus, som han heter på norsk.

Han bar ingen krone, men førte seg med verdighet. Innimellom steg han med et kongelig kniks opp fra restaurantstolen, og gled gjennom lokalet. Folk reiste seg ærbødig i det han nærmet seg. Han hilste på dem med slappe kongelige håndtrykk, hvor bare de ytterste leddene av 2-3 fingre ble tiltrodd motpartens hånd.

En delegasjon ordførere fra nabokommuner til Bergen hadde vært på seminar, og ankom nå Logen. I det de så visekongen, utstøtte de overveiende kvinnelige borgermestrene små, ekstatiske hvin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Borgermester Astrid fra Kvamskogen kom bort og kniste, kneiste og hilste. Visekongen hilste tilbake, det samme løse håndtrykket og en lett fremoverbøyd kroppsholdning.

- Eg syns det står så enormt stor respekt av det du gjer, sier Astrid.

Mens jeg observerte dette skuespillet kjente jeg at haken min seg lengre og lengre ned over brystet, og jeg tror nok jeg tok en mental Obstfelder på dette tidspunktet.

«Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt...»

«When in Rome, do as the Romans»

, sier de i Amerika. Og ja, vi hadde mye å snakke om, visekongen og jeg, og mange andre stod i kø for audiens. Vi pratet lenge og vel, og tok langt om lenge farvel etter å ha slått følge et stykke på veien hjem. Før han gikk, stakk han diskret noe til meg.

Jeg ville kysse henne, men hun ville studere programguiden for betal-TV.Jeg ville kysse henne, men hun ville studere programguiden for betal-TV.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var en liten papirfrosk.

Tiden sto stille et øyeblikk. Jeg følte meg utvalgt. Som om jeg hadde fått Fantomets Gode Merke, Light. Med en rar følelse av vemod, så jeg ryggen til visekongen fra Fusa forsvinne nedover Torvallmenningen. En omvandrende installasjon på vei gjennom natten.

Litt senere var frosken og jeg tilbake i hotellrommet. Hun blunket til meg, mens hun studerte oversikten av filmer på betal-TV. Jeg bøyde meg ned for å kysse henne, men ombestemte meg. Hadde jeg gjort det ville jeg kanskje brutt den absurde trolldommen som skulle følge meg de neste dagene.

Brødrene Dal


For to dager senere, tilbake i Oslo, ringte en frøken S. fra Disney og spurte om jeg ville snakke med

Brødrene Dal

. Det er ikke ofte Disney-piker ringer meg, og like sjelden snakker jeg med Brødrene Dal. Så jeg sa ja takk, dro til NRK og snakket med Brødrene Dal, som i virkelighetens verden er tre kloke, snille og snakkesalige herrer rundt de 60, ved navn

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trond Kirkvaag, Knut Lystad

og

Lars Mjøen.



Brødrene Dal viste seg å være tre meget kloke, snille og snakkesalige herrer rundt de 60, ved navn Knut Lystad, Lars Mjøen og Trond Kirkvaag.Brødrene Dal viste seg å være tre meget kloke, snille og snakkesalige herrer rundt de 60, ved navn Knut Lystad, Lars Mjøen og Trond Kirkvaag.

KLM, som de ofte forkorter seg, har drevet med humor i mange år. Den første Brødrene Dal kom for eksempel allerede i 1979, og handlet om professor Drøvels hemmelighet. Ingen visste den gang hva professor Drøvels hemmelighet var, inkludert manusforfatterne.

- Ikke før episode 12 og en halv, betrodde Knut Lystad til meg.

- Da satt vi på Frognerseteren restaurant og spiste eplekake og lurte på hva hemmeligheten skulle være.

Oi. Og det var bare 13 episoder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen fikk noensinne svaret. Professor Drøvel var nemlig blitt til en slags and, og kunne bare kvekke. Dermed fikk han ikke fortalt det.



Senere har Brødrene Dal vært ute på nye eventyr sånn grovt regnet hvert tiende år. Når de nå jakter på Karl den XIIs gamasjer er det dermed fjerde gang de er ute og får folk til å le med den absurde, men snille humoren sin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fr. S. inviterte til eventyr, med Brødrene Dal.Fr. S. inviterte til eventyr, med Brødrene Dal.

I det jeg skulle dra fra NRK igjen, ba de tre eventyrerne meg overbringe følgende budskap til alle dere som skal på påskeferie:

«Nå trenger dere ikke utsette påskeferien for å få med dere siste episode av Brødrene Dal og Karl den XIIs gamasjer, for nå har vi gitt ut hele serien på DVD. Dere kan kjøpe DVD-en og ta den med på hytta.»



- Det var veldig omtenksomt, sa jeg, og sa farvel til Gaus, Roms og Brumund, samt den vakre frøken S. fra Disney.

Jøss


Vel hjemme denne ettermiddagen spilte tilfeldighetene med meg. Min venn R. ringte. Han var svært oppglødd.

- Jeg var i et fantastisk kreativt møte, med Knut Lystad, sa han.

- I går. I fem timer. Utrolig sprudlende.

Hm. Knut Lystad. Var det ikke akkurat derfra jeg kom?

- Jeg kommer akkurat fra et møte med ham nå, sier jeg.

Jøss.

Dagen etter det igjen var jeg i kjellerboden til min venn A. A. og jeg skal gå Birken på lørdag. ti måtte preppe ski. I kjellerboden er det lydt, og min venn A. spontantolker lydene fra leiligheten over, mens han pekte på et rør som kommer fra doen der oppe.

- Det røret er årsaken til at jeg er blitt så «gode venner» med S., sier A., og markerer hermetegnene med to fingre fra hver hånd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg har hørt mye om S. Den røde tråden er at hun flyttet inn og trengte adgang til akkurat denne boden for rørleggeren sin i forbindelse med et oppussingsprosjekt, og på den måten ikke bare ble kjent med en utmerket nabo, men også fikk en ny «venn».

Jeg hadde ennå ikke hilst på S. Det var jeg litt lei meg for, men A. lovte å vise henne frem etter vi var ferdige med å smøre hverandres ski. Men nå hadde jeg fått en innskytelse som føltes som en sprellende frosk i hodet mitt. Jeg spurte forsiktig:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva driver hun egentlig med, denne gode naboen din?

- Hun jobber i Disney, sier han.

- I kveld har hun vært ute med Brødrene Dal.

- Jaså, du, sa jeg. - Vet du, når jeg tenker meg om, har jeg faktisk hilst på S. Jeg hilste på henne i går. Hun ringte meg og inviterte på eventyr.

Med Brødrene Dal.

Visekongen fra Fusa

er virkelig. Han heter

Artikkelen fortsetter under annonsen

Morten Holmefjord

, og var arbeidsledig kunstner fra Fusa. Nå er han arbeidsledig visekonge med statsstøtte. Med midler fra den statsfinansierte
Hundreårsmarkeringen, og i nærvær av ordførar, lensmann og eldrerådets formann, ble nemlig Fusa erklært som visekongedømme den 21. juni 2003. Kommunen vil spørre innbyggerne om det bør bli en permanent ordning i en folkeavstemming i løpet av 2005.

Brødrene Dal

er ikke virkelige, men føles nok mye virkeligere for mange barn, og voksne som var barn da de første seriene ble laget. Det er 25 år siden

Brødrene Dal og professor Drøvels hemmelighet

ble sendt første gang, og med den nye serien Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer har NRK slått stortromma med en virkelig kvalitetsserie med masse humor både for store og små, spektakulære scener, kjente skuespillere og gjennomgående 5.1. lyd. Det er ti episoder á 30 minutter og det er også lansert en dobbel DVD med masse bonusmateriell. Målgruppe: 3-100 år. Siste episode vises palmelørdag, så DVDen kom ut før serien ble avsluttet denne gang.