Såkalt kunstrock

Musikalske lærdommer og konsertopplevelser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alpine Those Myriads: Betong, 10.03.2005

Det er som oftest artig å gå på konsert.

Ok, jeg innrømmer glatt at det noen ganger kan det være både tragisk og kjedelig, men man får som regel noe ut av kvelden uansett...

Så var også tilfelle for undertegnede i går kveld. Først bevitnet jeg den amerikanske singer-songwriteren Beth Hart spille barføtt på Rock Bottom i Oslo. Her sang hun i starten et par vakre låter, for så å vræle seg gjennom de neste låtene. Det var anonym amerikansk rock til fingerspissene og stemmeonani av verste sort.

Kveldens første lærdom: Selv om en kvinner opptrer barføtt på scenen, behøver hun ikke gå totalt fra konseptet av den grunn. Det er både lite hygienisk og en smule påtrengt, uansett hvor utrolig 70-talls artisten prøver å gi inntrykk av å være!

Teatralsk

Uansett hva som måtte skje med Beth Hart i fremtiden (hun blir sikkert «stor»), har man i alle fall sett hva hun står for live...

Et lite steinkast unna gjorde Oslos og Norges kunstrock-bastarder i Alpine Those Myriads seg klare til sin første konsert som trio.

Alpine Those Myriads (Foto: Stig Henning Morken)Alpine Those Myriads (Foto: Stig Henning Morken)

Bestående av multiinstrumentalistene Elijah Noah, Gypus Chelofan og Aaron Zion (nytt medlem), ga de ut det smått forvirrende albumet «Yr Royal Jetlag Gospel» i 2003. Det var teatralsk pop med geniale, sarte og nydelige melodier, som igjen gikk over i ulyder og lydøs av en annen verden. Kall det gjerne syk musikk, men albumet var herlig i all sin ekstreme forvirring.

Ja visst var det krevende, men ikke all musikk kan være like strømlinjeformet.

Jeg hadde med andre ord en hel del forventninger til konserten, spesielt med tanke på at bandet hadde rykte på seg for å være noe helst spesielt live.

Sært

Vel, hva skal man si?

Konserten ble en helt vanvittig sær opplevelse, som egentlig vanskelig lar seg omtale. Det var (visstnok) mange nye låter, og det man foreløpig kan si om disse er at de til tross for et mer utpreget elektronisk lydbilde, i alle fall låt unektelig som Alpine Those Myriads.

Det hele fikk nærmest et preg av å være en «performance», der Gypus Chelofan småbjeffer kommandoer på kødde-engelsk, mens Elijah Noah på sin side forteller oss (på engelsk selvfølgelig) om viktigheten av nærhet...

Elijah synger Kumbaja (Foto:Roy Dorholt)Elijah synger Kumbaja (Foto:Roy Dorholt)

Midt i settet tar så den godeste Noah seg en tur ut blant publikum for å teste allsang-egenskapene med «Kumbaja» og «Michael Row Your Boat Ashore, Alleluja».

Merkelig, men ustyrtelig artig!

Det komiske elementet er ellers noe som gjennomsyrer mye av publikums reaksjoner på musikken til Alpine. Det blir rett og slett så spesielt at man ikke kan gjøre annet enn å flire.

Likevel finnes det også vanvittige musikalske elementer her, noe spesielt Elijah Noahs gitarspill og noe sarte stemme må ta sin del av æren for. Spesielt når han trakterer banjoen som elektrisk gitar nærmer vi oss herlige høyder.

Men det hele ble til tider litt for drøyt, der de briljante stundene nærmest druknet i særhet.

Avsindig slutt

Elijah Noah (Foto:Roy Dorholt)Elijah Noah (Foto:Roy Dorholt)

Nevnes må også avslutningslåten, eller klappesangen. Her måtte publikum først klappe takten, så sette seg ned på gulvet, deretter legge seg før de skulle lage masse rare lyder. Utrolig nok lystret publikum ordrene til Gypus, men ga seg da de fikk beskjed om å ta av seg buksene.

Det hele ble som å være tilskuer til et surrealistisk teaterstykke fra en annen verden.

Er det bra?

Jeg har ikke helt bestemt meg, men det er noe i musikken til Alpine Those Myriads som appelerer til meg, uten at jeg nødvendigvis kan sette ord på det. Annerledes er det uansett.

Hva som er helt sikkert er at jeg har lyst å se hva de presterer neste gang, og så får vi bare håpe at de har kvittet seg med den håpløse lydmannen innen den tid.

Kveldens andre lærdom: Gå på konsert. Der kan du se mye rart.

Kveldens påminnelse: Banjo er et dritkult instrument.

Merksnodig og uhorvelig sær firer.

Alpine Those Myriads: Hjemmeside

Mer i Magasinet:
Musikk
Konsertanmeldelser


Personvernpolicy