«Naboer»: Mer enn bare sex og vold

Den sykelig spennende og intelligente norske thrilleren «Naboer» er premièreklar. Neste Klikk snakker med hjernen bak og stjernen foran kamera.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle som har hatt et halvt øye på norske medier den siste måneden har nok allerede hørt om filmen «Naboer».

Den norske thrilleren har blitt hypet opp til de grader. Men det er kanskje ikke så rart - for sex og vold selger, og Naboer byr på en god porsjon av begge deler.

Men filmen byr også på så mye, mye mer.

Den psykologiske thrilleren «Naboer», er den første norske filmen som har
fått 18 års aldersgrense, siden 1987.

Filmens hovedperson John (Kristoffer Joner) har nettopp blitt forlatt av
sin samboer Ingrid (Anna Backe-Wiig). Når han en dag møter sine to vakre
naboer, Anne (Cecilie Mosli) og Kim (Julia Schacht), lar han seg forføre
og blir dratt inn i en mystisk og skremmende verden hvor det etter hvert
blir umulig for ham å skille sannhet fra løgn.

Og når regissør Pål Sletaune og hovedrolleinnehaver Kristoffer Joner tar seg tid til å snakke med Neste Klikk fokuserer vi heller på dette.

Selv om søkelyset hovedsakelig har holdt seg på de skremmende sexy kvinnene i filmen, har heller ikke Sletaune sluppet helt unna. Han har nemlig blitt portrettert som motvillig og litt vanskelig, men det er en ganske annen Sletaune Neste Klikk møter.

Jeg har såvidt rukket å veksle noen ord med Kristoffer Joner når Sletaune entrer rommet:

- Unnskyld, jeg avbryter litt jeg, sier han og hilser blidt før han strekker seg etter den dårlige krimboka jeg har liggende på bordet.

- Ikke en personlig favoritt, forklarer jeg, men redaksjonen skal anmelde påskekrim og jeg kommer ikke til å anbefale den.

- Sånn å forstå, smiler Sletaune.

Kritikerpris


Pål Sletaune og Kristoffer Joner ble venner under innspillingen. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Pål Sletaune og Kristoffer Joner ble venner under innspillingen. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Pål Sletaune debuterte som regissør med den svarte komedien «Budbringeren» i 1997. Filmen sikret ham kritikerprisen i Cannes og ble en kjempesuksess på norske kinoer.

I 2001 kom «Amatøren», også en svart komedie skrevet sammen med Jonny Halberg. Men denne gangen har Sletaune gjort hele jobben selv:

- Jeg skrev første halvdel for tre-fire år siden, men visste ikke helt hva jeg ville med den.

- Da jeg tok den opp igjen ble det et spørsmål om å finne ut hva det var jeg egentlig holdt på med. Det var som en gåte - hva er historien? Jeg måtte se på de enkelte delene, og finne ut «hvorfor er jeg opptatt av dette?»

- Etterhvert ble karakterene levende og fikk en egen logikk, forklarer han.

Alle karakterene i filmen er veldig komplekse, de har litt av alle menneskelige kvaliteter - på godt og vondt. Hvordan tenkte du da du utviklet dem, spør jeg.

Sletaune og Joner på settet. (Foto: Filmweb.no)Sletaune og Joner på settet. (Foto: Filmweb.no)

- Jeg er så glad for at du sa det der, for det er akkurat det som er poenget, utbryter Sletaune.

- De er mangesidige, mangetydige. Jeg ville gå inn på problematikken med offer og overgriper. Det er et paradoks - offeret er ikke alltid uskyldig.

- Jeg sier ikke at det ikke finnes virkelige ofre, men at folk skifter posisjoner. Se bare på Israel, Auswitch... Hvem er man?

- Det har litt med uttrykket trist/glad å gjøre, skyter Joner inn.

- Hva er det? Vi har alle følt det, men det går jo ikke opp. Man er trist, men så smiler man på samme tid...

- Hos min rollefigur, John, er det en stadig konflikt mellom kjærlighet og sinne.

- I musikk møter man dette hele tiden; der uttrykkes mange forskjellige fasetter, det er ikke entydig men glir over fra det ene til det andre, fra melankoli til aggressivitet..... Og karakterene har dette, forklarer Sletaune.

Ubehagelig

Kim (Julia Schacht) forfører naboen John (Kristoffer Joner). (Foto: Filmweb.no)Kim (Julia Schacht) forfører naboen John (Kristoffer Joner). (Foto: Filmweb.no)

«Naboer» er en syk, syk film. Men ikke på en meningsløs måte. Den utforsker menneskets natur, og tvinger publikum til å gjøre det samme. Det er satt på spissen og det er ubehagelig, men ikke urealistisk ifølge Joner:

- Du har helt sikkert smakt på litt av alt; sinne, kjærlighet, tanker om å såre den du er aller mest glad i, forbudte tanker...Du har de, jeg har de, alle har de, sier han.

- Men først når slike tanker tar kontroll, kommer du i Johns tilstand, legger han til.

- I skikkelig bra krim (ikke det du har liggende der, fleiper Sletaune og nikker mot boka på bordet), som for eksempel Patricia Highsmiths Ripley-bøker, får man virkelig være med på et drap, man blir medskyldig.

- Det samme gjelder med film, man blir tatt med inn i handlingen og ser verden med andres øyne. Man krysser grenser som man ikke ville krysset i sitt eget liv. Man får altså leve andres liv, gjennom andres hoder og hjerter.


- Man får se hvorfor noe skjer, i motsetning til å bare lese om det i VG og dømme ut fra det. Og på slutten har man lært noe, legger Joner til.



Stilfullt

Sletaune studerte kunsthistorie i sin ungdom, og henter gjerne inspirasjon fra malerier når han utvikler det filmatiske uttrykket til sine filmer. Og i likhet med de to foregående filmene, er Naboer en meget vakker og stilfull film. Men her stopper også likhetene.

Den sykelig skumle og intelligente thrilleren «Naboer», representerer en drastisk endring av kurs; langt vekk fra skittenrealistisme og svarte komedier. Hvorfor?

- De andre filmene mine har handlet om hvordan vi mennesker gjør ting, hva leder til hva?

- Denne gangen ville jeg lage en subjektiv, feberaktig film som handlet mer om indre feller.

- Hvorfor valgte jeg thriller, spør Sletaune ut i luften, før han kommer med forklaringen:

- For filmskapere betyr thriller-sjangeren et stort lerret - det er store følelser, stort kamera - og at man kan ta i bruk alle virkemidler. Man skaper følelser, forfører publikum.

Hyggelig gutt

Hadde du Kristoffer Joner i tankene da du skrev manus?

- Ikke konkret. Jeg så Kristoffer for første gang i «Mongoland» og tenkte allerede da at han var en fantastisk skuespiller. Men da jeg utviklet manus var jeg aldri sikker på rollene. Kristoffer kom tidlig inn i bildet, for jeg trengte en som hadde sterk «presence».

- Det var en vanvittig opplevelse da jeg prøvefilmet med Kristoffer. Jeg gikk rundt i rommet med kamera og filmet han, og der og da tenkte jeg «hyggelig gutt», men trodde ikke han var den rette.

- Det var først da jeg kom hjem og så Kristoffer på skjermen at jeg innså at jeg kunne brukt hvert sekund i filmen.


- Kristoffer har en helt unik kvalitet; man kunne faktisk skrevet en roman om at Kristoffer gikk inn i et rom.


Sletaune har ikke manko på lovord når det kommer til Kristoffer Joner, og de neste minuttene blir en eneste stor hyllest av mannen som sitter ved hans side og vrir seg beskjedent i stolen.

Joner er profesjonell, ambisiøs på en ærlig måte og en kameleon, for å nevne noe.

Men så er respekten gjensidig. Joner beskriver tiden på settet som en strålende opplevelse, men innrømmer at han ikke var overbevist da han leste manus første gang:

- Førsteinntrykk var at det var merkelig og rart, men veldig, veldig tøft. Det var først da jeg snakket med Pål og han fikk forklart hva han ville med filmen at avgjørelsen kom.

- Pål gjorde noe veldig lurt, han investerte mye tid til å henge sammen med meg i begynnelsen, så vi ble litt venner underveis. Da blir det automatisk til at man åpner seg opp mer, fordi han ikke lenger er en fremmed, og det hjalp utrolig da vi var på settet, sier Kristoffer Joner.

Pål Sletaune


Født: 4. mars 1960, Oslo.
Filmografi: «Budbringeren» (1997) og «Amatørene» (2001) i samarbeid med
forfatteren Jonny Halberg, samt dokumentarfilmen «Merz - en film om Kurt
Schwitters», novellefilmen «Bingoplassen», kortfilmen «Eating Out» og
utallige reklamefilmer.

Kristoffer Joner


Født: 19. september 1972, Stavanger.
Filmografi: «Detektor» (2000), «Mongoland» (2001), «Musikk for bryllup og
begravelser» (2002), «Himmelfall» (2002), «Villmark» (2003), «Min
misunnelige frisør» (2004), «Den som frykter ulven» (2004), «Monstertorsdag» (2004), «Alt for Egil» (2004) og «Vinterkyss» (2005), samt kortfilmer og TV-serier.

Den psykologiske thrilleren «Naboer» har première fredag 11. mars.

Mottagelsen så langt har vært bra: «Sykt. Sykt bra!», terningkast seks, lød dommen fra VGs anmelder.

Personvernpolicy