Alexander McCall Smith: «Sjiraffens tårer»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Damenes detektivbyrå nr. 1 er tilbake; Alexander McCall Smith skriver om livets mysterier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Sjiraffens tårer»

,
Alexander McCall Smith, ( J.W. Cappelen Forlag, 2005)

Oversatt av Toril Hanssen

««Det er bestandig så hyggelig å se deg,» sa venninnen.
«Hva skal du her denne gangen?»
«Finne noen,» svarte Mma Ramotswe.
«Eller egentlig hjelpe noen å finne noen.»
«Du snakker i gåter,» lo venninnen.
«Jeg skal forklare det,» sa Mma Ramotswe.
«Jeg er her for å avslutte et kapittel.»

«Sjiraffens tårer» er oppfølgeren til «Damens detektivbyrå nr. 1», som handler om den kvinnelige privatdetektiven Precious Ramotswe (Mma Ramotswe), som er kjent for å løse saker med en blanding av kvinnelig intuisjon («en spesiell følelse») og sunn fornuft.

Hun var Botswanas første og eneste kvinnelige privatetterforsker, men tidene forandrer seg i oppfølgeren.

Kjærlige skildringer


«J.L.B. Matekoni, innehaver av bilverkstedet Tlokweng Road Speedy Motors, kunne nesten ikke tro at Mma Ramotswe, grunnleggeren av Damenes detektivbyrå nr. 1, hadde sagt ja til å gifte seg med han. Han måtte spør to ganger.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I denne boken er privatdetektiven klar både for nye oppgaver og giftemål. Mannen hun skal gifte seg med er J.L.B Matekoni (Rra Matekoni), en snill mekaniker som til tider kanskje både er tafatt og naiv, men som er minst like tydelig i boken som Mma Ramotswe.

Forholdet deres er underfundig, den store forelskelsen er byttet ut med gjensidig respekt, samt en varme og forståelse mellom dem som ikke er til å ta feil av. Mange endringer står dermed for tur i livet til Mma Ramotswe og Rra Matekoni, noe som involverer flere personer og flere personligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortellerstemmen flytter seg fra person til person, vi blir kjent med og følger flere av innbyggerne i Botswana.

Noen av disse er den frustrerte hushjelpen Matekoni, amerikaneren fru Curtin, sekretæren Mma Makutsi, familien Badule, barnehjemsbestyrer Mma Potokwane, en liten pike i rullestol og den vesle barnehjemsgutten Puso. Det er mange å holde orden på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De varme skildringen av omgivelser og mennesker gjør at vi også blir kjent med det afrikanske landet. Beskrivelsene er nøyaktige og legger stor vekt på detaljer både ved menneskene, landskapet og ting rundt.


Slik blir vi på en inkluderende måte kjent med tradisjoner, plikter, syn, ritualer, religion, kjærlighet og overtro i dette fascinerende landet.

Lite krim


«Det var den ekte afrikanske væremåten, i den tradisjonen hvilte Afrikas sjel. Vi er alle barn av Afrika, og ingen av oss er bedre eller viktigere enn andre. Det kunne være Afrikas budskap til verden: å minne oss om hva det vil si å være menneske.»

I bok nummer to blir Mma Ramotswe oppsøkt av en amerikansk kvinne, mor til en ung mann som forsvant for ti år siden. Hun regner med at Michael er død, men vil gjerne vite hva som skjedde med ham.

Men boken inneholder ikke de store mysteriene som klassifiserer den tradisjonelle krimromanen. Ikke er det uutholdelig spennende heller. De mysteriene som blir lagt vekt på her, er livets mysterier; de som omhandler menneskelige relasjoner - som menneskesyn, glede, kjærlighet, omsorg, frisinn, fortapelse, store valg og sorg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De små historiene om de flotte, selvoppofrende hovedpersonene i boken legger igjen en ettertanke og påminnelse om hva som er viktig i verden. Og vi får en svært vakker historie om kjærligheten til et fargerikt la og om godhet i en verden vi ellers bare får servert grusomheter fra.

Den afrikanske solen henger sløvt igjen en stakket stund, etter jeg har lest siste side om Precious Ramotswe og hennes underfundige mysterier.

Boken er mild og trygg; den varmer kropp og sjel og er perfekt for gustne mars-kvelder.

Terningkast fire.

Forfatteren Alexander McCall Smith er født i Zimbabwe. Han tok sin utdanning der og i Skottland og er i dag professor i medisinsk jus ved universitetet i Edinburgh. Han er aktiv i en rekke nasjonale og internasjonale fora for bioetikk og har undervist ved flere forskjellige afrikanske universiteter, blant annet i Botswana.

Forfatterskapet til professoren favner om flere tema og inneholder barnebøker, novellesamlinger og romaner om nettopp medisinsk jus, strafferett og filosofi.