Jim Stärk: «Jim Stärk»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Jim Stärk: «Jim Stärk»
(Sweet Recordings/Sonet/Universal)
Vi har sett tendensen lenge: 2005 skulle bli Jim Stärks år!
To særdeles lovende akustiske album («Ten Songs And Hey Hey» i 2002 og «No Time Wasted» i 2003) ble etterfulgt av den relativt friske EP-utgivelsen «Morning Songs EP» i fjor sommer. EP'en markerte et brudd i bandets musikkstil, samtidig som den oppnådde pene salgstall.
Sleng så på Alarm-prisen for 2005, og vi snakker om et Jim Stärk i vinden som aldri før. Og det allerede før albumet ble sluppet...
Nå har vi hatt det en liten uke, og mottakelsen har ikke vært å ta feil av. Anmelderne har fått trillet seg ville av begeistring, samtidig som albumet kommer til å fyke til topps på VG-lista denne uka.
Så da lurer man bare på hvor bra dette albumet virkelig er? Kan anmelderne det de snakker om, eller tar de riv ruskende feil?
Gamle
Min foreløpige konklusjon, er at mange norske musikkanmeldere må være urgamle og avsindig kjedelige.
Hvorfor?
Fordi Jim Stärk har levert et satt, søvndyssende og så lite spenstig album som det omtrent er mulig å gi ut!
Om det er åpningssporet «I Do», eller «You Know Better», «How To Get Around», «The Word That Makes You Sing», «The Girl With The Sun» eller den skrekkelige pianoballaden «Going Down That Lonely Road», så er det så tragisk kjedelig og lite utfordrende at man knapt aner hva man skal finne på.
Her hjemme har California og soft-rocken blitt snakket så varm at den omtrent befinner seg på kokepunktet, og midt i alt dette skal altså denne trioen befinne seg. Man har i så måte slengt om seg med referanser til CSN og andre liknende storheter, men dette er ikke i nærheten engang!
Pensjonistene David Crosby og Graham Nash viste nylig i konserten på Rockefeller at de er tusen ganger mer vitale enn Einar Stokke Fadnes & co. noen gang kommer til å bli.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Pluss
Men det finnes da håp også på dette albumet, noe «Don't Stop» og den nydelige «No Flowers» er ettertrykkelige bevis på. Her er vakker vokal og herlige harmonier, som man vet at bare Jim Stärk kan det her hjemme.
«Morning Song» er jo også en ypperlig låt, men den har absolutt ingen ting å gjøre på denne utgivelsen. Låten kom tross alt ut for snart ett år siden, og da burde bandet latt den forbli kun på EP'en.
Coveret skal bandet også ha mye skryt for. Meget forseggjort og stilfullt, men ganske så konservativt.
Trøtt
Men for all del, Jim Stärk er et fint album og burde appellere helt ypperlig til de som har problemer med å sove...
En liten oppfordring skal gutta også få med seg:
Våkn opp, og ikke la deres egen aldringsprosess tilsi at dere må lage kjedelig musikk!
Sterk treer.
• Jim Stärk: Hjemmeside
Mer i Magasinet:
Musikk
Plateanmeldelser
