Thievery Corporation: «The Cosmic Game»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tiden har løpt fra den amerikanske DJ- og elektro-duoen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Thievery Corporation, «The Cosmic Game»

(ESL Music/Tuba)

Det var en gang da Kruder & Dorfmeister var verdens kuleste remixere, og loungemusikk var noe av det feteste du kunne høre på!

Etterhvert fant Peter og Richard ut at de ikke kunne lage remixer resten av livet, avsluttet et uhyre kult samarbeid og gikk hver til sitt (henholdsvis Peace Orchestra og Tosca).

I Washington D.C. satt to karer som hadde lyst til å lage like bra musikk som den østerrikske superduoen. Resultat: Thievery Corporation.

Bestående av Rob Garza og Eric Hilton, ga duoen ut sitt første album «Sounds From The Thievery Hi-Fi» i 1998, etterfulgt av den ypperlige «The Mirror Conspiracy» i 2000 og «The Richest Man i Babylon» i 2002. Opp i alt dette, fikk duoen også gitt ut et album i kred-serien DJ-Kicks (K7).

Det var smooth, kult, laidback og alt det vi kan forvente fra hippe DJs. Likevel hadde Thievery Corporation noe som skilte dem litt fra tilsvarende DJs og artister, og da snakker vi først og fremst om en østlig tilnærming til musikken sin.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

2005


Nå foreligger duoens fjerde langspiller, og man får umiddelbart et inntrykk av at tiden sakte men sikkert er i ferd med å løpe fra dem.

Det er uinspirerende, daff og anonym latino- og dub-inspirert elektronika som virkelig sliter med å sige ut av høyttalerne.

Som de hippe folkene Rob og Eric prøver å være, har de selvsagt fått med seg en del vokalister for å bøte på monotonien, men verken Perry Farrell, Flaming Lips' Wayne Coyne eller Gunjan klarer å løse problemene til Thievery.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå skal det riktignok sies at David Byrne (Talking Heads) leverer et vanvittig herlig og suggererende spor («The Heart's A Lonely Hunter»), og man skulle faktisk ønske at Garza og Hilton hadde fått med seg Byrne på alle låtene.

Ikke bare hadde det blitt et langt mer helhetlig (og helhjertet) album, men det hadde også blitt langt mer interessant og hørbart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg må det sies at Byrne vokalmessig sannsynligvis hadde vært et funn for ethvert elektronika-hode...

Tamt

Man har egentlig lite eller ingen ting positivt å si om resten av albumet. Man har hørt dette

mange

ganger før, man har hørt det

mye

bedre før, og man kommer til å høre

mye

bedre enn dette i fremtiden!

Med andre ord er «The Cosmic Game» blitt et uhyre sprikende, uinteressant og skuffende album fra to karer som kanskje bør finne seg noe annet å gjøre i fremtiden.

Over gjennomsnittet kjedelig toer.

• Thievery Corporation: Hjemmeside

Mer i Magasinet:
Musikk
Plateanmeldelser