VGs flodbølge-allianse med leserne

En gang var "leser" et nødvendig onde for å lage avis. Nå er du og jeg uunnværlige i avisenes nyhetsjakt og for å fylle nettet med innhold.

Da tsunamien rammet i Asia, var VG Nett blant de første i verden som rapporterte om det.

En nordmann med mobiltelefon på et hustak ved en strand i Thailand sendte en tekstmelding til redaksjonen tidlig 1. juledags morgen.

Kort etter var VG Netts forside ryddet. Der inviterte avisen personer som befant seg i området til å ringe, tekste, sende MMS, eller sende epost.

Litt senere kom de første bildene. Det var dramatiske og nære bilder som ga et innblikk i hvordan det var på stedet, i følge Espen Egil Hansen, redaksjonssjef i VG multimedia. Han fortalte om VG og tsunamien på et seminar torsdag.

Nordmenn med mobilkamera var blitt reportere i et drama hvor medienes makt og rikdom ikke var avgjørende for hvem som fikk de beste bildene. Det var forholdet til leserne som var avgjørende.

- Vi skapte en lojalitet hos nordmenn i katastrofeområdet ved at vi var så tidlig ute med nyhetene, sa Hansen. - Det var et enormt sug etter informasjon blant dem der nede, og når de fant det hos oss, og oppdaget at de kunne legge inn savnet-meldinger og kommunisere med andre via oss, så ble de der.

Stelte med leserne

VG pleide leserne sine aktivt, stelte med dem, støttet dem, representerte dem.

- På de daglige pressekonferansene til regjeringen, hadde vi hver gang med spørsmål fra våre lesere som vi gjorde klart oppmerksom på var nettopp fra leserne. Det gjorde det vanskeligere å avfeie dem.

Interaktiviteten, diskusjonsgruppene, nettpratene, savnetmeldingene og alle kommunikasjonskanalene inn til redaksjonen gjorde at VG hadde mye nærmere kontakt med realitetene i tragedien enn UD og politiet.

-

Da Utenriksdepartementet sendte en liste på mer enn 8.000 navn til Kripos, satt vi med "bare" 85 savnede på vår liste, komponert gjennom en dialog med de flodbølgerammede og deres pårørende, sa Hansen.

- Vi trodde vi hadde gjort en dårlig jobb. Det viste seg at våre lister var 79 prosent korrekt i forhold til det endelige resultatet, mens UDs egne lister var mellom 1 og 6% korrekt, avhengig av hvordan du regner.

Strategier

VGs nærkontakt med den tidligere heller skremmende massen av individer som mediene kaller "lesere" er en av flere strategier mediene nå bruker for å motvirke opplagsfallet i papirversjonene av avisene.

Avisene har nemlig begynt å merke at egne nettaviser konkurrerer med egne satsninger. Nettavisene spiser av de lukrative papirbaserte medienes domene. Folk får det innholdet de trenger fra avisen fra nettet - hvorfor skal de kjøpe avisen i tillegg?

I en ideell verden ville det ikke vært så nøye hvilken kanal man brukte for å fortelle lesere viktige ting om verdens tilstand, men vår verden er ikke ideell, blant annet fordi: 1) Du som leser ikke antas å være så interessert i viktige ting; og 2) det du dermed får servert, og som ikke er særlig viktig, er mer lukrativt for utgiver dersom det er omgitt av annonser av papir enn flagrende bannere på en dataskjerm.

Derfor jaktes det på strategier for å motvirke opplagsfallet. Dette bør helst være strategier som ikke betinger at nettjenestene får mindre trafikk.

Det er her "leseren" går fra å være et skjellsord til å være en medial velsignelse.

For når leserne selv er så fordømt engasjerte og bombarderer redaksjonene med tilbakemeldinger, hvorfor ikke la dem overta hele (eller halve) arenaen?

Dersom du og jeg fyller nettet med innhold, er mye oppnådd. Det betyr at nettavisene får "godt" stoff (sett fra et trafikalt synspunkt i det minste) til en lav pris. De belaster interne ressurser minimalt, det eneste mediehusene trenger å gjøre er å sørge for at det er nok servere til å håndtere trafikken og for øvrig holde et halvt øye på leserne - som nå i større og større grad er "brukere" - så vi ikke går helt bananas på nett.

Vinn-vinn

Det er en vinn-vinn-situasjon. Leserne får det leserne vil ha, avisene får frigjort bundne nettressurser til å lage mer lukrative produkter av døde trær, og får i tillegg en måte å jobbe med nyhetene

Og som vi allerede har sett: Selv hva gjelder å være først ute med nyhetene, er gode lesere viktigere enn gode penger.

Noen har trukket konseptet lenger ut enn andre.

Sørkoreanske OhMyNews var et av de første prosjektene som tok sikte på å la leseren være reporter. Nettstedet ble etablert som en nettavis hvor folket selv leverer innholdet, og fikk raskt mer enn 30.000 registrerte "reportere", hvorav rundt 500 er aktive.

Andre tjenester hvor folket er sine egne reportere og journalisterer "Take Back The News" og "WikiNews".

Dagbladet skjøt :blink

Dagbladets nettsamfunn "Blink" er en annen måte å skape aktivitet, med tilhørende trafikk og annonsevisninger, ved hjelp av brukernes eget innhold.

Leder for DB Medialab, Rune Røsten, forteller at Blink egentlig ble startet som en slags mobilspøk. De lånte en idé fra en amerikansk sjekketjeneste.

- I dag er Blink Norges nest største by, sa Røsten.

- Vi har 400.000 registrerte brukere, hvor 200.000 er aktive. Enkelte steder i Norge er "alle" med på Blink. I Kristiansand har vi mer enn 10.000 av kommunens 75.000 innbyggere, i Alta er mer enn halvparten av innbyggerne under 18 år medlem.

Blink er i høyeste grad et brukerstyrt samfunn. DB Medialab har minimalt med ressurser, men har initiert strukturer som gjør at nettsamfunnet får sin egen interndisiplin. Bilder skal godkjennes av "frivillige" bildesjefer, og folk som går over streken i trakassering av andre kan bli kastet ut midlertidig eller permanent av nettsamfunnets egne "autoriteter".

Blink, som trekker minimalt med ressurser fra Dagbladet, står for en tredjedel av all trafikk på dagbladet.no sine sider. Så det er ingen ubetydelig bidragsyter i mediehusets bestrebelser på å beholde en sterk posisjon på nett.

Stol på brukerne

Hva er så moralen i dette?

Pressefrihet var en gang en frihet som var forbeholdt de som eide en presse. De færreste hadde råd til det.

I dag kan du laste ned en "presse" fra nett og bli din egen redaktør i løpet av fem minutter.

Før sa de at vi får de avisene vi fortjener. Nå får vi de avisene vi lager. Regelen er blitt: "Hvis du ikke liker nyhetene, så lag dine egne."

De smarteste mediehusene har snudd dette fra å være en trussel for sin eksistens til å være en del av fremtiden. De aller smarteste (kanskje for smarte?) prøver til og med å få leserne til å betale for å få lov til å skrive, som sourze.se.

Leserne er blitt invitert inn i varmen, slik at de selv kan bli bidragsytere og innholdsskapere.

Ikke bare det: Leserne og brukerne er med å skape tjenestene, som ligner mindre og mindre på et rigid datasystem, og mer og mer på en levende, boltrende organisme.

- Hadde vi hørt på konsulentene, ville ikke Blink eksistert, sa Rune Røsten.

- Ikke hør på konsulentene. Stol på brukerne.